Betaler gjerne mer skatt

”BETINGET VERDSETTING” Vi vil ikke tillate politikerne å legge ned lokale bibliotek. Om nødvendig betaler vi gjerne mer i skatt, viser en nylig framlagt undersøkelse av Svanhild Aabø ved Høgskolen i Oslo. –Takk for den, sier Lasse Christensen ved Bærum bibliotek, som nå trues av et budsjettkutt på 6,6 millioner.

Hvordan prissetter man noe som i utgangspunktet er gratis: tilgang til opplysning, kreativ stimulans, sosiale møteplasser, kort sagt vibrasjoner i lufta? Og det uten å stirre seg blind på nedgang i sykefravær, skilsmissestatistikk og annet som brukes som begrunnelse for å bruke penger på kultur? Svaret er ”betinget verdsetting”, en økonomisk metode som har vært mye brukt i helse, miljø og transportsektorene. Nå er metoden også på full fart inn i kulturområdet og danner basis for ett av de sterkeste signalene fra befolkningen til politikerne som noensinne er gitt vedrørende et ”glemt” fellesgode: Folkebibliotekene.

Klare resultat
Svanhild Aabø ved Bibliotekutdanninga i Oslo har brukt metoden i sin nylig framlagte doktorgradsavhandling om folkebibliotekenes verdi. Og resultatene er usedvanlig klare: Folkebibliotek vil vi ha, nærmest koste hva det koste vil, og uansett om vi bruker det eller ikke!

Gjennom å stille ”ledende” spørsmål som for eksempel tar utgangspunkt i at det lokale biblioteket er truet av nedlegging til fordel for utdanning og eldreomsorg – en ikke spesiellt hypotetisk problemstilling -, blir folk bedt om å verdsette biblioteket.

Resultatet av undersøkelsen, hos et representativt utvalg av befolkningen på 999 personer, er usedvanlig klart:

94 prosent av befolkningen mener det er en demokratisk rettighet å ha bibliotek i kommunen sin, uansett om de bruker det eller ikke.

Og: De er villige til å betale fire ganger mer over skatteseddelen for å beholde det, dersom dets eksistens er truet i en presset kommuneøkonomi.

-Men kan dette brukes av for eksempel Fremskrittspartiet som argument for brukerbetaling, Svanhild Aabø?

-Overhodet ikke. Resultatene av undersøkelsen viser at folk mener at bibliotekenes eksistens og finansiering er et offentlig ansvar.

Kutt i Bærum
-Dette kommer ikke ubeleilig for å si det slik, sier avdelingsleder Lasse Christensen ved Bærum bibliotek.

Omtrent samtidig som resultatene av Aabøs avhandling sivet ut i offentligheten ble det kjent at Bærum bibliotek igjen forespeiles betydelige kutt i driften.

-Politikerne vil kutte 6.2 millioner – brutto muligens 6.6 pga tapte
inntekter – i budsjettet, legge ned tre filialer, også Rykkinn filial som ligger langt fra store avdelinger og dekker en befolkning på 15-25000 innbyggere. De tar også mediebudsjettet til avdelingene. For å sukre den bitre pillen later de som om skolebibliotek uten ekstra midler og frivillig innsats kan erstatte folkebiblioteket, sier Christensen.

-Vi har jobbet hardt for å bli det oppegående biblioteket vi er i dag. Dersom dette realiseres vil vi bli satt 20 år tilbake i tid, noe som er ensbetydende med den sikre død. Vi vil bli et bibliotek uten bøker, så da får vi vel sette oss ned og begynne å tvinne tommeltotter, sier Christensen som imidlertid ikke tror at dette vil skje før han ser det.

-Reaksjonene blant folk er svært kraftige, underskriftsaksjoner og ulike støttearrangementer er i gang. Dette bekrefter nok en gang resultatene av Aabøs undersøkelse, så dette vil vi selvsagt bruke for alt det er verdt. Jeg tror politikerne allerede er i ferd med å få kalde føtter, sier Lasse Christensen.

ce