Chat og vis

SPØRRETJENESTER – Vår grunnholdning er at vi skal ha fokus på det pedagogiske aspektet og veilede studentene slik at de utvikler egen informasjonskompetanse, ikke gi fasitsvar, sier Turid Midtbø ved Høgskolen i Oslo, der Læringssentrene har lansert en ny "spør en bibliotekar"-tjeneste.

Elektroniske svartjenester i regi av bibliotek har fått mye oppmerksomhet den senere tid. Den nasjonale tjenesten Biblioteksvar har nå 27 bibliotek med i dugnaden. I løpet av 2005 er det en prioritert oppgave å få med flere deltakere fra fagbiblioteksektoren.

Men Læringssentrene ved HiO ser flere behov enn de som kan dekkes av en ren chattetjeneste. De er først ute i Norge til å benytte programvaren VRLplus som gjør det mulig for bibliotekarene å vise studentene i praksis hva de skal gjøre for selv å finne fram til informasjonen de trenger. Det spesielle med programmet er at det gir mulighet for såkalt co-browsing. Brukeren får opp to vinduer samtidig i sin nettleser. I den ene halvdelen chatter man med bibliotekaren. I den andre vises nettsidene man er inne på. Her kan bibliotekaren demonstrere ved å peke og klikke på lenker. Eller kikke på og gi råd når brukeren forsøker selv. Et banalt eksempel som illustrerer forskjellen fra en vanlig svartjeneste er en student som spør hvor lenge biblioteket har åpent. I stedet for å ramse opp klokkeslett kan bibliotekaren velge å vise hvordan man finner fram til websida der åpningstidene ligger. Som regel er imidlertid referansespørsmålet og veiledningsprosessen mer avansert enn som så. Samtalene og lenkene som har vært besøkt lagres i en logg som brukeren kan få tilsendt på e-post og referere til i ettertid.

Ønsker samarbeidspartnere

– Ved HiO har vi 8 operatører. 5 av dem kan være pålogget samtidig og svare på spørsmål når de sitter foran PCen på kontoret sitt, forteller Midtbø. Operatørene har mulighet til å chatte med hverandre, og dersom det oppstår kø, eller det er behov for fagkompetanse fra en spesiell operatør, kan en bruker overføres fra en operatør til en annen. Slik blir bibliotekarenes informasjonskompetanse mer tilgjengelig både for fjernstudenter, nettstudenter og studenter som sitter på datarom rundt om kring på høgskolens ulike campuser. Tjenesten markedsføres kun internt ved HiO, men er foreløpig også tilgjengelig for eksterne brukere som oppdager den. – For utdanningsinstitusjoner er det nok generelt viktig at en slik tjeneste bidrar til å øke brukernes kompetanse, sier Turid Midtbø. Høgskolen er nå i ferd med å kontakte andre fagbibliotek med tanke på et eventuelt samarbeid. Hvis flere bibliotek kommer til, vil det være muligheter for å kunne yte bedre service ved f.eks. utvidet åpningstid.

Midtbø forteller at Læringssentrene ved HiO har hatt møte med Biblioteksvar, og er åpne for framtidig samarbeid i en eller annen form, f.eks. en felles inngangsside på nettet eller lignende. I Sverige har man lenge hatt begge disse typene tjenester gående parallelt, men der tas nå samarbeidet et skritt videre. Fra 1. mars blir nemlig folkebibliotekenes "Fråga Biblioteket" og fagbibliotekenes "Jourhavande Bibliotekarie" samordnet i samme system som Høgskolen i Oslo bruker.

SIK

**************************************************************

Anders Ericson har vært involvert som konsulent for Biblioteksvar-tjenesten siden den ble startet opp under navnet Bibliotekvakten i Vestfold med syv deltakerbibliotek. Han har forståelse for at fagbibliotekene har noe ulike behov i forhold til svartjenester enn folkebibliotek, men håper likevel at dette ikke er til hinder for samarbeid på tvers av sektorene. – Denne type tjenester kan i likhet med fjernlånssamarbeidet virke som lim mellom fag- og folkebibliotek, sier han. Biblioteksvar ønsker å knytte til seg flere fagbibliotek, og da særlig i forbindelse med sin eposttjeneste. – Biblioteksvar har allerede et glimrende samarbeid med Statistisk sentralbyrå. Hvis initiativet til Høgskolen i Oslo fører til at det blir flere fagbibliotek som involveres i denne type tjeneste er det i alle parters interesse at vi setter oss ned sammen og drøfter nærmere hvordan dette kan koordineres. Norsk digitalt bibliotek eller ABM-utvikling som allerede har lagt store summer i Bibliotekvakten, kan for eksempel ta initiativ til et møte eller en konferanse om temaet, foreslår han.