Leser – leser ikke

GUTTER OG LESING Henrik (15 år): ”Jeg leser ikke bøker, men jeg leser likevel. Jeg liker å lese hvis det er interessant”

Trude Hoel og Lise Helgevoll har gjennomført en undersøkelse for å få et innblikk i hva gutter leser, hvordan de oppfatter seg som lesere og hvorvidt bibliotekenes medietilbud og fysiske rammer har noe å si for gutters lesing og bruk av biblioteket. Undersøkelsen er en kvalitativ oppfølging av ”Fritt valg”- rapporten (2004) som ved hjelp av bibliotekers utlånsstatistikker ønsket å vise at gutter ikke dropper bøker og lesing når de kommer opp i tenårene.

Hoel og Helgevoll har snakket med gutter de har møtt på biblioteket, og lar i rapporten guttenes historier som lesere og biblioteksbrukere danne bakteppet for refleksjoner. Tendenser i undersøkelsen er blant annet at:

– Gutter forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet. Spørsmål om leseridentitet rettet til gruppen av gutter fra 11 til 17 år avdekker ikke lesevaner.

– Gutter leser ut fra en positiv nytteorientering og ut fra sin subjektive nyttevurdering. Mange av guttene leser ikke skjønnlitteratur, men de leser. Dette kan være et utgangspunkt for lesestimuleringstiltak.

– Det synes ikke som om besøk på biblioteket, bibliotekets tilbud, beliggenhet, innredning etc. har innvirkning på lesevaner.

– Mytene om gutters lesevaner er vel kjente for dem, og kan virke negativt inn på deres lesing som selvoppfyllende profetier.

– Skolen ser ut til å være den viktigste arenaen for lesestimulering – viktigere enn både biblioteket og lesing i hjemmet.

Med bakgrunn i samtalene kan det se ut som om vi bør revurdere noen oppfatninger om gutter og lesing. En klar tendens i undersøkelsen var at gutter leser, men leseaktiviteten er ikke en reflektert handling, selv om det ble tydelig at de leser en del. Forfatterne registrerte også en tilbøyelighet til vegring mot å definere seg som lesere. Guttene forholder seg til lesing som aktivitet, ikke identitet. En mulig forklaring på gutters vegring mot å definere seg som lesere kan være at de tror at lesing handler om å forholde seg til skjønnlitteratur. Eller kan vi gjenkjenne spesielle egenskaper ved det å være ”en leser”, som guttene ikke ønsket å identifisere seg med? Har vi kommet på sporet av en moderne myte om ”leseren”: den venneløse enstøingen hvis eneste trøst i en vanskelig hverdag er flukten inn i bøkene?