Opphavsrettens klamme hånd om historien

Publisert Sist oppdatert

Av Eirik Newth

Moderne opphavsrett springer ut av romantikkens ideal om kunstneren som skaper i ensomhet, upåvirket av sine omgivelser. I massemedienes tidsalder kan det gi seg triste utslag.

For tiden vekker striden rundt dokumentarserien "Eyes on the prize" stor oppmerksomhet i USA. Serien dokumenterer borgerrettighetskampen på 1950- og -60-tallet, og har siden den ble vist for første gang på TV for et par tiår siden stått sentralt i historieundervisningen i amerikanske skoler.

Nå er filmen i ferd med å gå ut av bruk. Ikke fordi dens budskap er mindre relevant i våre dager, men takket være en kombinasjon av teknologi og opphavsrett. Videokassettene som ble brukt i skolen slites ut, og det naturlige ville være å lage en versjon på DVD. Men for å gjøre dette, må rettighetene til fotografier, lyd- og filmklipp som brukes i filmen fornyes, og det har produksjonsselskapet rett og slett ikke råd til.

Hadde det skjedd for ti år siden, ville serien dødd med dette. Men vi lever i den elektroniske aktivismens tidsalder, og nylig gjorde organisasjonen Downhill Battle en digitalisert versjon tilgjengelig på nettet som en såkalt bittorrent-fil. Bittorrent er en ny standard for deling av filer som er så effektiv at vanlige bredbåndsbrukere raskt kan laste ned hele spillefilmer. Teknologien er blitt filmindustriens nye store, stygge ulv, og selvsagt har selskapet som eier rettighetene til "Eyes on the prize" lovet å pusse advokater på de antatt skyldige.

Men borgerrettighetsaktivisten Lawrence Guyot er bare en av mange som støtter digital sivil ulydighet med følgende begrunnelse: "Hvis folk hadde holdt seg til loven, ville ikke svarte amerikanere hatt rett til å bruke restauranter og hoteller. Hvis folk hadde holdt seg til loven, ville ikke kvinner hatt stemmerett." Guyot er også opptatt av hvor viktig seriens hovedbudskap – at det nytter å kjempe mot urett uten bruk av vold – er for dagens unge.

Tilfellet er på ingen måte enestående. Fordi prisen for bruk av rettighetsbelagt materiale stadig øker, er det blitt vanlig blant amerikanske dokumentarfilmprodusenter å kjøpe tidsbegrensede lisenser. Resultatet er at det blir ulovlig å vise filmene når lisensen utløper. En grunn til at kanaler som Discovery og History Channel fokuserer så mye på annen verdenskrig og tiden før, er at bilder fra denne tiden oftest ikke er rettighetsbelagt.

"Eyes on the Prize" har en bitter bismak, fordi den også demonstrerer hvor mangelfull opphavsretten er på dette området. Fotografene som dokumenterte borgerrettighetskampen har rettigheter, likeledes regissøren som samlet dokumentasjonen til en serie. Men de som ved å sette livet på spill skapte forutetningene for serien, har ikke krav på noe som helst. Dette paradokset ble understreket ifjor, da Georges Lopez, læreren som sto så sentralt i den franske dokumentaren "Å være og ha", tapte søksmålet han anla for å få en større andel av filmens inntekter.

En nærliggende norsk parallell er Nasjonalbibliotekets digitalisering av NRKs radioarkiv. Flere tiår med søkbare programmer er p.t. bare tilgjengelige for NBs og NRKs ansatte. Med loven i hånd kan NRK hindre at folket som fullfinansierer kanalens drift, bare er et tastetrykk unna viktige deler av sin egen nære historie. Dette er ikke et økonomisk spørsmål, da det overveldende flertallet av sendingene vi snakker om aldri vil bli markedsført i lekker CD-versjon av NRK Aktivum. Det er simpelthen den naturlige konsekvensen av å tolke et utidsmessig lovverk helt bokstavelig.

 

Powered by Labrador CMS