ORDET

Publisert Sist oppdatert

av Ebba Haslund, forfatter

Teatrets kunst kalles gjerne øyeblikkets kunst. Opplevelsen av slike øyeblikk kan likevel bli sittende i ryggmargen livet igjennom. Det skjedde meg i min tidlige ungdom under Det norske teatrets fremførelse av dikterpresten Kai Munks ”Ordet”. Jeg behøver bare lukke øynene, så ser jeg den mørkkledde skikkelsen til den ’gale’ Johannes. Han går bort til den døde unge kvinnen i sengen og sier med høy røst: ”Eg byr deg, kvinne, vend attende til livet.” Og jeg gjenopplever rent fysisk den sitrende fornemmelsen av å være nær noe – kall det hellig, kall det mysterium – dette som ikke lar seg kle i ord.

’Ordet’, selve glosen, bringer tanken til Genesis, skaperordet: bli lys! Og til Johannesevangeliets ”I begynnelsen var ordet”. Som ung hadde jeg vanskelig for å begripe at et tørt grammatikalsk begrep kunne bli til levende kjøtt og blod. Siden fikk jeg vite at det latinske ’verbum’ var de jordnære romernes ord for grekernes ’logos’. ’Logos’ kan riktignok også bety ord, begrep, definisjon, fornuft’ i tillegg til ’verdensorden’. Men i den greske filosofi, som gjennomsyrer Johannesevangeliet betyr det vel nærmest verdensånden.

I begynnelsen var ånden. Gud ble menneske, og selvsagt mann. Hvem ville i det gamle patriarkalske samfunnet ha lyttet til en kvinne (det gjorde bare Jesus) enn si forlatt familie og yrke for å følge henne som disippel! Logos i stedet for verbum, gjør saken mer begripelig. Men for meg blir inkarnasjonen mer sansbar ved fortellingen om at Jesusbarnet ble født av en kvinne.

Det har vært skrevet mye om prestetale over hodet på vanlig folk, det såkalte kanaans språk. Monn ikke mye av uforståeligheten ligger i selve kjernepunktet i vår Bibel: Ordet. Den katolske kirke tar bedre vare på mysteriet. Den ”mener ikke at menneskets frelse avhenger av at det kan lese prænt,” skrev i sin tid Sigrid Undset, ”eller at bibellesning alene ufeilbarlig må føre alle mennesker til den frelsende tro – svært mange har tapt sin tro ved at lese i bibelen.”

I disse dager går bølgene høyt både i og utenfor Statskirken i anledning av utnevnelsen til ny biskop i Oslo. Stridens kjerne er ingenlunde den påtenkte Ole Christian Kvarmes person – han skal være både hyggelig og dyktig – men hans syn på homofilt samliv. Som vanlig blir det henvist til Bibelens ’klare ord’, men er det nå så klart? Mørebiskopen var av dem som hevdet at prestene måtte være av hankjønn, dette ifølge Bibelens klare ord. Så gikk han i tenkeboksen en sommer og fant ut at man kunne godta kvinner som pastorer likevel. I hans bispedømme nektet mange prester å døpe de små barna til samboende, fordi foreldrene ’levde i synd’. Men da landets kronprins ble samboer med en alenemor, forholdt biskopen seg musestille.

Jeg har enda en gang gransket mitt nytestamente uten å finne et ord om homofilt samliv i noen av evangeliene. Derimot står det mye om kjærlighet. Jesus var ikke nådig da han jaget pengevekslerne ut av tempelgården. Eiendom var i hans øyne et onde (stikk i mot Det gamle testamentes syn) De ti bud blir underordnet de to største: kjærligheten til Gud og til medmennesket. Når vi snakker om Den store kjærligheten sikter vi til den erotiske kjærligheten. Vi elsker ’med kropp og sjel’. Forholdet til den elskede, kan være preget av kravfull egoisme eller selvoppofrende hengivelse eller noe midt imellom, men at kjønnet spiller noen rolle, har jeg aldri kunnet forstå. Det essensielle ved kjærligheten er a t man elsker, ikke h v e m. I vår overseksualiserte tid da folk bytter partnere i fleng, burde Kirken glede seg hver gang to mennesker ønsker å avgi løftet om å elske, ære og være tro mot hverandre. Å nekte noe menneske å leve ut sin kjærlighet er i alle fall ikke Kirkens sak. Her er det Paulus og den gamle Moseloven som taler. Ikke Kristus, Han som kom for å gjøre alle ting nye. Derfor er det ikke likegyldig hvem som blir biskop i Oslo. Blir det en som preker paulinisme eller en som forkynner Kristi kjærlighetsbudskap? Høyres statsråder har uttalt at spørsmålet ikke betyr noe større for dem. Da kan de ikke ha sans for stort annet enn det rent materielle.

Powered by Labrador CMS