Bygger omdømme

"Kossen e da me gjer da naor me laone ei bok her?
Eg ha kje laont ei bok sia føre krigjen, men no e da jo slek at me berre dett inn her."

Sitatet er frå ein lånar på den nye avdelinga av Kvam bibliotek i Øystese.
Avdelinga opna i nye lokale i Hardangersenteret 18. august.

Bygger omdømme

Av Kristin von Hirsch

Kvam Herad i Hardanger har lenge vært beryktet for et særs stusselig bibliotektilbud. Nå satses det stort. Med nytt hovedbibliotek i Norheimsund, nye filialer i Øystese, Strandebarm og Ålvik –  samt bokbuss. Hvordan er dette mulig når det samtidig kuttes 10% i alle kommunens driftsutgifter? Det handler om omstrukturering innad. Og heftig samarbeid…

Jeg er regissert. Iscenesatt. Sånn går det når man lar andre ta styringa. Burde visst det. En ordfører som kjører egen blogg på kommunens nettsider og jobber med kontroversielle saker døgnet rundt har selvfølgelig intet problem med å arrangere en journalist inn i dagsplanen heller – på en hensiktsmessig måte. Her betyr det tre intervjuobjekter på et brett, klokken fem minutter over ni – nøyaktig syv minutter etter at Haukeliekspressen har etterlatt oss, et knippe morgentrøtte passasjerer, på kaia i Norheimsund der en spektakulær soloppgang er i ferd med å utfolde seg.
Hvordan intervjue en ordfører, en informasjonssjef og en sjefsbibliotekar samtidig? Hva med vinkling? Åpenhet? Eventuelle uenigheter? Jaja, det får stå sin prøve. Her er man tydeligvis enige om det meste, uansett.

Rådhuset ligger like oppi bakken for bussholdeplassen. Ordfører Astrid Farestveit Selsvold tar vel imot i sitt kontor og roper på Informasjonssjefen – som umiddelbart viser sitt blide ansikt i døråpningen.
– Hyggelig. Lars Endre Tholo her. Siv kommer hvert øyeblikk.
Så vi skjenker kaffe i store kopper mens vi venter på Siv Røyneland, sjefsbibliotekar i Kvam Herad. Kvam er en kommune med 8600 innbyggere spredt utover langs Hardangerfjorden – nærmere bestemt en ni mil lang kjøretur på dårlige veier fra den ene enden til den andre. Sammen med jordbruket har industrien vært en trofast arbeidsgiver også i denne vesle kommunen. Og selv om den ikke lenger har samme tyngde som i forrige århundre, preges det politiske landskapet fremdeles av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Videre er Kvam, som mange andre småkommuner i landet, preget av avfolkningsspøkelset. Gamlingene blir, mens ungdommen drar dit det skjer – til byen, for aldri mer å vende tilbake. Og også her ønsker man å snu denne triste trenden – ved hjelp av de siste årenes gullkantete mantra for trivsel og vekst: Kultur. Som velgjørende regn faller kulturen nå mykt over vårt langstrakte land og sørger for at Kvam og alle andre bortglemte småplasser blir like attraktive for de neste generasjonene som de store byene etter sigende er. Og kanskje er det virkelig slik gründer Jon Mihle i Vestfossen, kulturhovedstaden i Øvre Eiker, sier (de som tar mål av seg til å bli et Bilbao i minimålestokk); at det aldri kan bli nok kultur. Time will show…

Omdømmebygging med bibliotek som hjertemuskel

Kultur kan være så mangt. I Kvam kaller de det omdømmebygging når de nå satser på tiltak som skal få ungdommen til å vende tilbake til fødestedet når de selv skal etablere seg. Blant annet er planene klare for et nytt kulturhus midt i sentrum av Norheimsund der biblioteket er tenkt som selveste hjertemuskelen. Hvordan er dette mulig i en kommune der hovedbiblioteket for kort tid siden siden lå glemt og utilgjengelig klemt inn i kjelleren på ungdomsskolen, og hvor den ene av tre filialer var truet med nedleggelse? Ordfører Selsvold tar ordet:
– Det handler om prioriteringer. I fjor kuttet kommunen 10% i alle utgifter som har med drift å gjøre. Det var et dramatisk kutt der vi var nødt til å gjøre noen valg i forhold til hva vi ønsket å verne om. Vi valgte å skåne barne- og ungdomstiltakene, samt bibliotek, fordi bibliotek i seg selv er en viktig faktor i et rikt kulturliv, men også fordi idéene som biblioteket har presentert faller rett inn i det kommunen ser som en positiv ungdomsprofil. Omdømmebygging handler veldig mye om de nye generasjonene, så vårt nye kulturhus, Hardinghuset, vil inneholde både kino, kafé, storsal og bibliotek – viktige arenaer for å kunne utvikle det kulturelle mangfoldet vi er avhengige av for å gjøre kommunen til et attraktivt sted folk ønsker å bosette seg – eller komme tilbake til.
– Blir ikke dette veldig dyrt for en liten kommune som sliter med økonomien?
– Ikke nødvendigvis. Tiltakene vedrørende Hardinghusets innhold er initiert og definert av flinke og engasjerte kommuneansatte som har kommet med gode ideer og billige løsninger, og vil derfor ikke dette koste all verden.

Med desentralisering som mål
Når det gjelder biblioteket som sentral aktør i kommunens fremtidige planer for kultur- og informasjonsformidling er det full enighet rundt bordet om at det var Bibliotekplan for Kvam 2004-2007 som dro det hele i gang. Planen refererer til Kommuneplan for Kvam Herad (2002-2014), og har blant annet sakset følgende om kulturtilbudet i kommunen: ”Kulturtilbodet i kommunen er variert, men skal me konkurrera med andre område og kommunar om å trekkje til oss folk, må det satsast på tilrettelegging for idrett, bibliotek, kino/teater og kunst.”Videre sier kommuneplanen at ”Biblioteka har et stort potensiale som informasjonsknutepunkt og møteplass. Dei formidlar kunnskap både på tradisjonelt vis og gjennom nye medium. Hovudboksamlinga i Norheimsund kunne vore ein slik møteplass om lokala hadde vore betre.”
Det var disse politiske signalene for hva et bibliotek skal og bør være bibliotekarene i Kvam tok tak i da de utformet sin bibliotekplan, og de gjorde det så godt at kommunen ikke kunne vente på Hardinghus for å få hovedbiblioteket i Norheimsund bort fra den avsidesliggende kjelleren og over i nye, flotte – og midlertidige lokaler midt i sentrum. Med vinduer fra gulv til tak mot gateplan, og utsikt over fjorden.
I samme slengen fikk også Øystese sin nye filial, midt i Hardangersenteret, med Kiwi som nærmeste nabo. Dette har resultert i en økning i utlånet på 25% det siste året, og trenden bare fortsetter.
– Og hva var det som fikk bibliotket til å legge ekstra mye arbeid i akkurat denne planen?
Tholo og Selsvold smiler velvillig til biblioteksjef Siv Røyneland som nå har kommet til:
– Det som satte oss skikkelig i gang var trusselen om nedleggelse av filialen i Ålvik. Bibliotek er ikke noe man driver fra år til år. Vi ønsket mer stabilitet slik at vi kunne jobbe målrettet, og da måtte det være politisk enighet om hvordan kommunen ønsket å drive bibliotektjenesten sin. Skal man for eksempel ha fire filialer og bokbuss, eller skal man ikke? Biblioteksdrift måtte på dagsorden, og derfor fikk vi opprettet en gruppe som skulle se på strukturer for en framtidig bibliotektjeneste i Kvam.
I forhold til planen fikk vi nok også ekstra gehør i og med etatskiftet som fant sted omtrent samtidig med at den ble lagt frem, altså for ca to år siden. For ved skifte fra kulturetaten til den nye etaten for informasjon, kundetorg og standardforvaltning fikk vi også ny sjef; Lars Endre Tholo, som virkelig ser det potensialet som ligger i å benytte biblioteket, ikke bare som møteplass, men også som kommunal informasjonsforvalter.
Kommunen, med informasjonssjef Tholo i spissen, har her tatt et forholdsvis uortodokst grep ved å desentralisere deler av sine publikumstjenester. Det vil si at det kommunale tjenestetorget nå er delegert til bibliotekene i kommunen, og at man i den anledning har utvidet åpningstidene for samtlige av dem. Tholo fortsetter der Røyneland avslutter:
– I samme åndedrag har vi inskrenket rådhusets åpningstider og får dermed mer tid til saksbehandling. Samtidig kommer vi i tettere kontakt med befolkningen når vi bruker bibliotekene som informasjonsforvaltere. Det er enklere for folk å kontakte biblioteket enn rådhuset, og det gir dem en annen opplevelse av tjenesten. Man kan innhente den informasjonen man trenger i sitt eget nærmiljø – når man har tid, med eller uten hjelp fra bibliotekar.

Fra splid til fellesskap

Tholo synes ikke vi er helt ferdige med å snakke om Kvam Herads neste store satsningsprosjekt.
– Hardinghuset er tenkt som en av de viktigste regionale kulturarenaene i Hardanger.
Tomta ligger klar, husets innhold er også klart definert, og byggestart er lagt til 2008. Det kommer til å bli helt fantastisk.
– Hva med de andre bygdene i Kvam? Er det enighet om plasseringen i Norheimsund?
– Øystese og Norheimsund ligger begge midt i den langstrakte kommunen vår. De er omtrent like store, og selv om Norheimsund er regionsenter er det ikke til å komme forbi at det ofte har vært splid rundt hvem av bygdene som skal få hva. Det er nemlig ingen som kommer fra Kvam her i Kvam. Derimot har folk alltid hatt en veldig sterk tilknytning til bygda si, og da blir det ikke alltid like lett å ta felles løft for hele kommunen. Men denne mentaliteten er faktisk i ferd med å snu seg, og når man nå har fått et nytt og flott kunsthus i Øystese, har de på en måte allerede fått sitt, og sånn har vi unngått de helt store diskusjonene rundt plasseringen av Hardinghuset. Det blir heller ingen konkurranse byggene imellom, for selv om de begge rommer kultur, kommer de til å ha helt ulike funksjoner.
Kunsthuset Kabuso er et topp moderne og vakkert utformet bygg som inneholder galleri, kafé og konsertsal. Sammen med det allerede eksisterende Ingebrigt Vik Museet utgjør det Hordalands bidrag til Tusenårsstaden.
– Er det da ingen som roper om eldreomsorgen?
– Der har vi allerede brukt 211 millioner kroner, så vi kan faktisk si at der er vi ferdige.
– Hvor får dere pengene fra?
– Beintøffe prioriteringer innad i kommunen. Som vi følger opp. Ikke alltid like populære, men når resultatene kommer, hjelper det godt på. Og så er vi Norges tredje største hyttekommune og henter derfor en del intekter der. Næringslivet har også  fått en oppblomstring på grunn av tilstrømningen av hyttefolk som bruker bygdene for det de er verdt. Og den trenden bygger vi nå opp under ved å fokusere på omdømmebyggingen, som vil si at vi investerer i kultur.

The Idea Store som inspirasjonskilde

Samarbeid. Heftig sådant, der alle parter deler samme visjon og høster av hverandres innspill og arbeid. Sånn skal det være. Og med biblioteket som motor og hjerte kan det vel ikke bli stort bedre for alle oss som alltid har visst hva et bibliotek kan og bør være.
Ved utformingen av bibliotekenes nåværende og fremtidige (fremdeles bare på tegnebrettet) lokaler har bibliotekarene blant annet hentet inspirasjon fra The Idea Store i England, behørig omtalt i forrige nummer av Bok og Bibliotek.
Røyneland kan fortelle at biblioteket fikk reisestipend fra BS i 2003.
– Planene med Hardinghuset var på gang, vi var i ferd med å flytte inn i nye lokaler og trengte ideer. Siden bibliotek i Norge ofte ser ganske like ut og vi ønsket oss noe helt nytt og annerledes, falt valget på Millenniumbiblioteket i Norwitch, og The Idea Store i London. Det vi fikk se var utrolig flott og veldig ulikt det vi asosierer med biblitoek her til lands. For eksempel tanken rundt navnet The Idea Store; at man danner en slags bibliotek-kjedede… med DVD-avdelinger, musikk… digre PC-laboratorier stappfulle av folk der det meste dreier seg om læring. Det eneste vi savnet var en og annen eldre bibliotekardame. Det virket som om de var faset ut alle som en og erstattet av unge, kjekke typer. Hele opplegget virket ekstremt lett, men det er mulig det er det som trengs – på grunn av folks høye terskel i forhold til lesning og skrivning.
– Hva tok dere med dere hjem?
– Tanker rundt drift, en overordnet tilrettelegging av lokalene som gjør det enklere å oppføre seg litt mer tilfeldig på biblioteket – og en kaffebar rett innenfor døra. Og så har vi fått laget en logo som skal brukes for alle bibliotekene.
– Jeg kan ikke annet enn å tenke at det også må være andre faktorer enn biblioteksplanen som har fått dere fra pariapost til sentralt satsningsområde, selv om det var den som satte det hele i gang?
–En viktig faktor er nok at vi aldri har latt mismotet ta over. Vi har alltid fokusert på at vi skal ha det moro på jobb – uansett. Derfor har vi alltid gledet oss over små ting, gjort maksimalt ut av lite. Og så har vi brukt en hver anledning vi har fått til å fortelle om hva et bibliotek kan og bør være. Du må være litt misjonær i denne jobben, for da blir det også lettere å opprette nettverk, noe som er helt nødvendig hvis man skal bli synlig. Nå har vi gode samarbeidspartnere i kommunen, og også i næringslivet, fordi vi tidligere hadde et treårig prosjekt gående som vi kalte Nær-i-nett der vi jobbet med å utvide bibliotekets bokstamme slik at den også skulle ha litteratur og dokumenter for nyetablerere og selvstendig næringsdrivende. Det betyr at per i dag så vet også næringssjefen i kommunen hva vi er gode for, og det er gull verdt i mange sammenhenger, blant annet i forhold til planleggingen av bibliotekets plass i Hardinghuset, der vi nå er blitt tildelt rollen som selveste hjertet.

Ja … Sånn kan det gå. Klokken er blitt tolv, og ordøreren drar videre til viktige møter, mens informasjonssjef og biblioteksjef inviterer med på omvisning i kommunen med fokus på bibliotek og andre allerede eksisterende kulturtiltak – før vi til sist ender opp på pub med hver vår kjempeporsjon kumle. Det er vakkert i Hardanger, selv en hustrig februardag.

Les ordførerens blogg på www.kvam.kommune.no

“Kultur er som luft. Vi merker den ikke når den er der, men vi dør når den blir borte.”
                                                                                                Vigdis Finnbogadottir

Hardinghuset
Kulturhus som bygges i dag fokuserer på samlokalisering av offentlig og private tjenesteytelser/produksjon innen kunstfag, media, organisasjoner, design/arkitektur mm.
Hardinghuset skal inneholde regionalt bibliotek, torg, kafé og storsal.
Biblioteket skal ligge sentralt plassert med inngang direkte fra gaten. Kaféen kommer til å være tilknyttet biblioteket som skal fungere som en “base” for resten av huset.
Man satser blant annet på å bruke lokalet til utstillinger, med særlig vekt på å presentere deler av verk og livet til sentrale kunstnere fra Hardanger, så som Geirr Tveit, Olav H. hauge, Hans E. Kinck og Jon Fosse. Kontakt med Utsmykkningsfondet og Kulturrådet er allerede etablert.