Frode (og jeg)
Som fersk redaktør i Bok og bibliotek var jeg – smånervøs – tilstede ved Fylkesbiblioteksjefmøtet på Lillehammer. På kvelden i baren kom det to herrer i dress og slips bort til meg. Slipsene var fargerike, med prikker og snirkler. De så ut som de kom rett fra en felles speilsesjon på hotellrommet og var såre fornøyde med det de hadde sett. De presenterte seg som henholdsvis Frode Bakken, leder og Tore Andersen, generalsekretær i Norsk Bibliotekforening. Dette er fem og et halvt år siden og jeg tror det er første og siste gang jeg har sett Frode Bakken med slips. De var åpne, vennlige og inkluderende begge to og jeg gikk beroliget til sengs den natta.
Noen uker seinere ringte Frode Bakken og inviterte meg ut på byen sammen med et par andre bibliotekmennesker. Da ble jeg nervøs igjen. Hva ville han meg? Men mens vi drakk og hadde det hyggelig glemte jeg det. Frode Bakken viste seg som en inspirerende samtalepartner. En som innga tillit og spredde god stemning rundt seg i kraft av sin karisma. Og det er ingen dårlig egenskap å ha når du er leder for en organisasjon som Norsk Bibliotekforening.
I løpet av disse årene har jeg betraktet denne mannen fra sidelinja, og etter hvert fått øye på flere egenskaper som har utfylt bildet. Han har stått i fremste rekke for bibliotekene i en periode som har krevd klarsyn, solid kunnskap og målrettethet. Og han har gått til verket med en voldsom energi og ekstrem grundighet, ja jeg vil nesten si fanatisme.
”Personen Frode Bakken er ikke avgjørende”, sier han i intervjuet på de foregående sidene, et intervju som selvsagt har vært gjenstand for en grundig, dobbel sitatsjekk. Det er lett å skjønne at det er viktig for han å si det. Like lett er det å skjønne at det bare er ”avgjørende” personer med store personlige ambisjoner som sier sånt – og som utfører dobbel sitatsjekk!
Men det er nok dette sammenfallet mellom sak og personlige ambisjoner som danner noe av kjernen i den gjennomslagskraften han har hatt. ”Hos oss er det argumenter som skal gjelde, ikke rå makt”, sier han. Å stille opp en sånn motsetning er selvfølgelig prinsipiellt uangripelig – og i mange tilfeller høyst tvilsomt!
Det blir en livlig og hyggelig kveld på restaurant Lorry i Oslo. De knivskarpe analysene og rivende spissformuleringene triller ut av ham. Bare en brøkdel av dem er formidlet i det herværende intervjuet. Det lyser tilfredshet av mannen. Han har røyka ut fienden og tilintetgjort ham. NBF vinner overalt, hele tiden. Historien er på vår side. Frode Bakken som person er ikke avgjørende, kort sagt: Seiersretorikken hos den tidligere ml’eren, nå Arbeiderpartiet, er overbevisende.
Så er det visstnok heller ikke mange som har klart å vinne en diskusjon med ham. Jeg må være en av de få. Ellers har han rett, og han kan dokumentere det. Slik han har gjort i årevis på Biblioteknorge-lista, i milelange epostmeldinger med kronologiske gjennomganger av saker, breddfulle av linker til andre milelange epost-meldinger som i sin tur osv. osv. (i møte av den og den datoen (link) vedtok NBFs hovedstyre med basis i den og den saken (link), følgende: (link). På grunnlag av dette sendte NBFs arbeidsutvalg den og den datoen et brev (link) osv.) Hvis noen lesere synes å ha lagt merke til at det er blitt bedre de siste par årene følger forklaringen her: På et fuktig og røykfylt nachspiel på hotellrommet til Bibliotekarforbundets Monica Deildok den siste dagen på bibliotekmøtet i Molde for to år siden tok jeg tak i jakkeslagene hans og truet ham til å slutte med det. Og det var et språk han må ha forstått, for han gjorde faktisk det!
Frode Bakken har i sin åtteårige formannsperiode vært en energisk, ubestikkelig, grundig, nøyaktig, iherdig og nyttig mann for bibliotekene. Også kan han være utrolig hyggelig.
Chris Erichsen
