Har du tid, skal du bli konge i Sverige
Nå er det selvfølgelig lenge siden jeg skaffet meg DVD-spiller med harddisk, sånn at jeg kan ta opp TV-seriene mine. Fordelen med å ta opp programmene først, for å se dem senere burde jo være åpenbar for alle som ikke har sovet i timen siden Betamax. Man kan skippe reklamen og kutte ned tittetiden på et times program til tre kvarter (35 minutter på reklameintensive TV3). Essensielt for folk i tidsklemma (meg). En annen fordel som jeg etter hvert har tatt meg i å benytte mer og mer, er muligheten til å se programmene i økt hastighet. Som de mer teknisk orienterte sikkert har merket, er det relativt umulig å få med seg hva som blir sagt når man spoler med bilde, selv på laveste spolehastighet der man fremdeles får lov til å høre lyd. Men nå er vi her i verdens heldigste land altså så heldige at noen (kanskje en eller annen som det henger bilde av på en korridorvegg i NRK) har bestemt at utenlandske programmer ikke skal dubbes, men tekstes. Og dersom teksteren ikke har gått helt av teksteskaftet, men holder seg til minimum 3 sekunder mellom hvert teksteskifte er det for den raske leser (meg igjen) fullt mulig å få med seg hva som blir sagt, selv med spoling på Pioneer DVR-5100H’ens Scan 1. Dermed kan jeg kutte ned tittetiden ytterligere, ja, en times program går nå unna på så lite som 15 minutter!
Jeg har faktisk fått frigjort så mye tid at det burde være mulig å få presset inn den treningen som jeg skulle sette i gang med umiddelbart etter nyttår. For ikke å snakke om å komme i gang med å lese de bunkene med dårlig samvittighet som ligger og samler støv i nattbordet og i nattbordskuffa og oppå nattbordet og i sprekken mellom senga og nattbordet. Men det går liksom så langsomt å lese nå, jeg savner driven fra tv-skjermen, utfordringen i å få med seg hva Hurley og Locke sa, den varme tilfredsstillelsen ved å vite hvor mye tid jeg har spart ved å se på Lost.
Hurtiglesningsteknikker? Jaiamenn, de som har fått de greiene der til å fungere bes ta kontakt, asap. Da jeg var liten (mimre) hadde vi noe i bokhylla hjemme som het ”Det Bestes bøker”. Her var all irrelevant informasjon inkludert banning og ueffent språk fjernet, slik at man på effektivt og renslig vis kunne nyte nøkkelverk som ”Haisommer”. Men selv om alle i mumlende hemmelighet går og irriterer seg over hva som hendte etter at J.C. Rowling ble berømt nok til å be forlagets editors om å dra til helvete, er tydeligvis redigering under pari i dagens kulturpolitiske klima. Så jeg henvender meg derfor til Google: Etter dere har scannet alle verdens bøker, og er ferdige med å pisse på opphavsrettslovgivningen. Kan dere være så snill å sende litteraturen over skjermen min en linje av gangen. Bare sånn akkurat litt fortere enn det forteste jeg egentlig kan lese? Så kanskje jeg endelig kan få frigitt nok tid til å realisere meg selv.
