Deichman Furuset – skaper møteplass på tvers

Brukerperspektivet har vært med hele veien i utformingen av nye Furuset bibliotek og aktivitetshus.   Det har satt sitt preg på de aktivitetene som fyller lokalet, for dette er ikke bare et bibliotek, det huser også en ungdomsklubb og frivillighetssentralen. Målet er at det skal bli en sosial møteplass for beboerne på Furuset. Foreløpig er Furuset bibliotek først ute i Norge med en slik modell. Foto: Anette Andresen

Brukerperspektivet har vært med hele veien i utformingen av nye Furuset bibliotek og aktivitetshus.   Det har satt sitt preg på de aktivitetene som fyller lokalet, for dette er ikke bare et bibliotek, det huser også en ungdomsklubb og frivillighetssentralen. Målet er at det skal bli en sosial møteplass for beboerne på Furuset. Foreløpig er Furuset bibliotek først ute i Norge med en slik modell. Foto: Anette Andresen

– Dette huset er til for brukerne, og derfor har det vært viktig for oss at brukerne selv har fått være med på å forme innholdet, forteller Stine Greni, daglig leder for Furuset bibliotek og aktivitetshus. Helt fra ideen til et slikt hus ble sådd i 2009 har brukerinvolveringen stått sentralt.

Prosjektet har involvert alle fra de eksisterende brukere av biblioteket, mer tilfeldige brukere, ungdommene fra ungdomsklubben, representanter fra frivillighetssentralen og helt opp til biblioteksjefen selv.

– Befolkningen på Furuset har deltatt gjennom åpne allmøter, foretatt tverrfaglig dypdeintervjuer, og snakket med «mannen i gata», for å kunne få til en så sterk involvering av brukerne som mulig, sier Greni.

Noe av det viktigste som kom ut av dette arbeidet var behovet for en sosial møteplass på Furuset.

Samorganisert

Resultatet har blitt Furuset bibliotek og aktivitetshus over to hele etasjer. Helsestasjonen og NAV ligger også i det samme bygget. Lokalene er dermed en samorganisering av Deichmanske bibliotek Furuset filial, Furuset ungdomssenter og Furuset frivillighetssentral, og består av bibliotek, kafe, kinotek, spillrom, storsal, møterom, lydstudio, lesesal, verkstedområde og lekehus. Huset vil driftes i tett dialog med brukerne som vil ha stor påvirkningskraft gjennom deltakelse i husråd og åpne møter og dessuten kan bidra som frivillige husverter. Bydel Alna og Kulturetaten, Deichmanske bibliotek deler finansiering av leieforholdet med 50 prosent hver. Furuset Bibliotek og aktivitetshus har et investeringsbudsjett på 16 millioner.

Slike samlokaliserte lokaler begynner å bli populært også i utlandet.

– Idea Store i London og Garaget i Malmø er to steder vi har tatt studieturer til og blitt inspirert av underveis i prosessen med å utforme Furuset bibliotek og aktivitetshus, sier Greni.

Både Idea Store og Garaget er bibliotek som også legger vekt på å være møteplasser og å tilby ulike aktiviteter til brukerne.

Jobber tverrfaglig

Det er en mangfoldig personalgruppe på Furuset bibliotek og aktivitetshus, bestående av ansatte fra blant annet frivillighetssentralen, ungdomsarbeidere, bibliotekarer, og litteraturformidlere. Stine Greni er daglig leder for alle de nesten 20 ansatte. Brukerne henvender seg til en informasjonsskranke og skal få hjelp til det de spør om, uansett hva det gjelder. Det stiller noen ekstra krav til de ansatte.

– Dette er et hus og en organisasjon, understreker Greni. Hun legger ikke skjul på at det har vært en stor og lang prosess for de ansatte å skulle venne seg til en ny organisasjonsmodell.

– Det har vi tatt på alvor og de ansatte som skulle være med på dette prosjektet har hele veien jobbet tverrfaglig i grupper og team, og jeg mener det har blitt en god prosess. Nå er det en helt unik gruppe med samlet kompetanse her, sier hun.

Furuset Bibliotek er et såkalt «meråpent» bibliotek, noe som vil si at lokalene er åpne fra kl 07.00 til 23.00, og at det er mulig å besøke biblioteket og aktivitetshuset etter at de ansatte har gått hjem. For å besøke huset utenfor de ordinære åpningstidene må brukerne ha oppgradert bibliotekskortene for meråpent og selv være over 15 år.

Bøker i sentrum

Selv om konseptet på Furuset skiller seg litt ut fra de bibliotekene vi er vant med her hjemme er Kristin Danielsen, biblioteksjef for hele Deichmanske bibliotek opptatt av å understreke at bøkene fortsatt skal være i sentrum.

– Rommene her på Furuset ser kanskje litt forskjellige ut, men noe vil alltid være det samme. Det er fortsatt masse bøker her, påpeker hun. Men ulikt andre biblioteker tar ikke bokhyllene så stor plass i rommene fordi alle bokhyllene er skjøvet inntil veggene. Dette grepet er helt bevisst og har frigjort mye gulvplass og gjort det mulig å inkorporere andre aktiviteter i lokalene.

– Hyller kan enten ta plass eller skape plass, og ved at vi satte alle hyllene inntil veggene har vi fått frigjort mye plass, sier Danielsen. Selv om det naturlig nok vil være mange ulike aktiviteter i lokalene, og dermed noe støy understreker biblioteksjefen at det også er områder på biblioteket der det er helt stille og der det er mulighet for å trekke seg helt tilbake.

Ny rolle

Selve huset er tegnet av Rodeo Arkitekter, mens den nederlandske interiørarkitekten Aat Vos har stått for innredningen.

Noe av hans jobb har vært å forberede Deichmanske bibliotek på å innta en ny rolle i samfunnet.

– Målet har vært å forsøke å skape et slags «tredje rom» der folk kan møtes og samles og der folk kan lære av hverandre. Da trenger man en annen slags atmosfære og et annet interiør enn i andre bibliotek, sier Aat Voss. – Det som har vært viktigst for meg har vært å skape et sted der folk føler seg velkomne, blir sett og tatt på alvor, legger han til.

Biblioteksjef Kristin Danielsen bemerker at mange offentlige steder er preget av gammelt og slitent interiør som ikke alltid innbyr til å oppholde seg der.

– Men det skal være omvendt, slike offentlige steder der det er gratis å oppholde seg, skal virke innbydende og fine, sier Danielsen. På Furuset bibliotek og aktivitetssenter har de derfor lagt vekt på å bruke kvalitetsmaterialer og nye møbler. Det er meningen at fargevalget på vegger og i lokalene forøvrig skal gi brukerne en følelse av nesten å være hjemme. Her er det derfor ingen skrikende farger, men heller mer duse fargetoner. Også lyskildene er nøye gjennomtenkte og understøtter den «hjemmekoselige» atmosfæren.

– Vi ønsket å lage et offentlig sted som kjentes like trygt og godt ut som ditt eget hjem, og der du kan invitere de du vil til å være sammen med deg, forklarer Aat Voss. Både han og biblioteksjefen er opptatt av at dette skal være et sted som er tilgjengelig for alle og at du ikke behøver å bruke penger mens du er her.

– Her behøver du ikke å betale for noen ting, og du kan være her så lenge du vil sier han. Aat Voss har vært med på å utforme Furuset bibliotek og aktivitetshus fra et ganske tidlig stadium i prosjektet, og føler at han kjenner Deichmanske som organisasjon ganske godt.

– Det som har overrasket meg mest med denne prosessen er at alle de ulike aktørene som har vært involvert, har ønsket å få dette til og har arbeidet mot det samme målet. Den typen positiv energi er uvanlig, sier han.

Kristin Danielsen sier på sin side at utformingen av Furuset bibliotek har utviklet seg i takt med brukernes behov.

– Vi tok utgangspunkt i brukernes behov og så at dette konseptet var noe akkurat denne bydelen trengte, sier hun. Det gamle biblioteket på Furuset  måtte i tillegg uansett rehabiliteres.

Mer brukerinvolvering

Flere bibliotek i Oslo trenger oppgradering og rehabilitering og som øverste sjef for Deichmanske bibliotek er Danielsen involvert i hvordan de ulike filialene skal utformes, men ønsker ikke nødvendigvis å bruke Furuset bibliotek og aktivitetshus som en mal for andre bibliotekutbygginger.

– Jeg er ikke så glad i maler for det er veldig forskjellige behov i bydelene, men metoden vi har jobbet etter i dette prosjektet kan fort bli en mal, sier hun og sikter blant annet til vektleggingen av brukerperspektivet.

– Dessuten tror jeg det er viktig å gjøre en grundig filialanalyse i hvert enkelt tilfelle og skaffe seg et mest mulig bilde av hva brukerne faktisk gjør mens de er på biblioteket, påpeker hun. Begge deler ble gjort som en del av utbyggingen av Furuset bibliotek og aktivitetshus.

Til tross for at byggingen av et nytt hovedbibliotek i Oslo nå er godt i gang og at også andre filialer foretar utbedringer legger ikke Danielsen skjul på at hun ønsker seg at alle de lokale bibliotekfilialene i Oslo skal bli oppgradert.

– Jeg vil oppgradere alle Oslos bibliotek i min tid som biblioteksjef hvis jeg får det som jeg vil, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle tjenestene sier hun, mens hun ser seg rundt på Furuset bibliotek som er helt stappfull av mennesker på åpningsdagen.

– Det er en overveldende og bekreftende opplevelse å være her i dag, sier hun.

Daglig leder Stine Greni har skyhøye forventninger fremover:

– Jeg ser at det er så mange som har ideer til bruken av lokalet her, og det er mange nye initiativ. Jeg regner med at det kommer til å være stappfullt fra dag en, sier Greni.

Mangfold. Stine Greni er daglig leder for Furuset bibliotek og aktivitetshus. Hun skal lede en mangfoldig personalgruppe, bestående av ansatte fra blant annet frivillighetssentralen, ungdomsarbeidere, bibliotekarer, og litteraturformidlere.

Oslos biblioteksjef Kristin Danielsen i samtale med den nederlandske interiørarkitekten Aat Vos som har stått for innredningen.

Bydel Alna er den syvende største av Oslos 15 bydeler og har 48 479 innbyggere (2015). Befolkningen er relativt ung, og én av fire i bydelens befolkning er under 20 år. Boligområdene i bydelen domineres av etterkrigstidens byggeskikk med blokker, rekkehus og småhus. Drabantbyen Teisen ble bygget på sent 1940-tall og bebyggelsen på Ellingsrud ble avsluttet på 1980-tallet. Men det finnes også eldre villaområder som Gamle Furuset og Hellerudtoppen.  Over halvparten av bydelens befolkning har minoritetsbakgrunn.

— Av Caroline M. Svensen, journalist