Gamle bibliotek blir som nye

Det er de nye bibliotekene som får oppmerksomhet. For kort tid siden var det Tromsø, Lørenskog, Vennesla og Nesodden. I fjor var det Molde og Bodø. Bibliotekarer og journalister stiller samme spørsmål: Hva er nytt og spektakulært? Er det plass til «events» og opplevelser? Kanskje kommer turen også til Nye Deichman en gang? I mellomtiden må de fleste nøye seg med å bruke de gamle bygningene på nye måter. To av de nominerte til «Årets bibliotek» utmerker seg: Bergen Offentlige Bibliotek fremstår som nytt i en fredet bygning fra 1917. Realfagsbiblioteket i Oslo er også nyskapt i en bygning fra 1966. Vi har valgt å se nærmere på folkebiblioteket i Tønsberg (bildet) som i likhet med andre må finne løsningene innenfor gamle vegger.

Det er de nye bibliotekene som får oppmerksomhet. For kort tid siden var det Tromsø, Lørenskog, Vennesla og Nesodden. I fjor var det Molde og Bodø. Bibliotekarer og journalister stiller samme spørsmål: Hva er nytt og spektakulært? Er det plass til «events» og opplevelser? Kanskje kommer turen også til Nye Deichman en gang? I mellomtiden må de fleste nøye seg med å bruke de gamle bygningene på nye måter. To av de nominerte til «Årets bibliotek» utmerker seg: Bergen Offentlige Bibliotek fremstår som nytt i en fredet bygning fra 1917. Realfagsbiblioteket i Oslo er også nyskapt i en bygning fra 1966. Vi har valgt å se nærmere på folkebiblioteket i Tønsberg (bildet) som i likhet med andre må finne løsningene innenfor gamle vegger.

Er Tønsberg og Nøtterøy bibliotek det eneste folkebiblioteket som er åpnet av Hans Majestet Kongen? Det var da også et helt spesielt «signalbygg» da det ble tatt i bruk vinteren 1992. Arkitektene ville realisere store visjoner i glass og stål. Søylene som holder konstruksjonen oppe, er utformet som «kunnskapens trær». Under trekronene er det ekte ruiner fra St. Olavs kloster fra 1100-tallet. Utgravningene ligger fortsatt i den nederste av bygningens tre etasjer. Det blir flott arkitektur, men grunnen er fredet, og Riksantikvaren bestemmer.

Planleggingen startet på 1980-tallet. Ordføreren gikk i spissen for byggekomiteen. Nabokommunen Nøtterøy og fylkeskommunen ble med. Det ble satset stort, biblioteket var et ledd i byutviklingen. Det ble avholdt arkitektkonkurranse, tomten var sentral og gågatenettet førte rett til biblioteket. Tønsberg hadde ganske kummerlige biblioteklokaler, derfor var det store forventninger til det nye biblioteket. Det ble suksess og norgesrekord i bibliotekbesøk.

Det har snart gått et kvart århundre siden den kongelige start. I vintermørket lyser det bak de store glassflatene. Biblioteket er fortsatt innbydende som et eventyrslott. Men innholdet er ikke som før. I bibliotekets logo står det nå: «Litteraturhusbibliotek». Huset ble bygget for utlån, først og fremst av bøker som den gang var selve hovedaktiviteten. Nå er dette endret. I løpet av 2015 bokførte biblioteket mer enn 500 forskjellige arrangementer. Listen omfatter alt fra store konferanser til «enklere» opplegg som lesesirkler, bokprat, leksehjelp og språkkafe.

– – – –

Flaggskipet Tønsberg rigges for nye oppgaver

Folkebiblioteket i Tønsberg står fortsatt som et solid monument. Det har gått 25 år siden bygningen ble planlagt, og i dag stilles det helt andre krav til bruk og funksjoner. Dette betyr at personalet stadig må utfordre de fysiske rammene som huset gir. Men biblioteksjef Tone Moseid sier det slik: – Vi kan ikke la bygningen, om den er aldri så flott, bestemme hva som er moderne bibliotekdrift!

Tone Moseid ble biblioteksjef i Tønsberg for fire år siden. Hun har en variert bakgrunn som bibliotekar og biblioteksjef, fra ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket. Til Tønsberg kom hun fra stilling som lektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Moseid gir oss en guidet tur gjennom biblioteket og viser hvordan det er laget mer plass til alle dem som velger å tilbringe tid her. Det er laget leseplasser med godt dagslys der det før sto tunge reoler. I alle etasjer er det gitt plass for forskjellige slags møter og tilstelninger. De fleste stedene er fleksible med flyttbare bokhyller på hjul. Dessuten er det et helt eget rom bare for kriminallitteratur. Kafeen er rustet opp i variert shabby chic-stil som bryter avslappet og hjemmekoselig med husets mer stilrene karakter. Her er det godt å være. Men det var ingen idyll da Tone Moseid startet i Tønsberg. Samtidig med ansettelsen kom det beskjed om å gjennomføre en kraftig innsparing og nedbemanning.

Bok og Bibliotek (BoB): Lederen i Norsk bibliotekforening, Mariann Schjeide, sier at du alltid er like rolig og at du «utstrålar tryggheit og ro». Var du like rolig og avbalansert i starten?

Tone Moseid: Det var virkelig en tøff start. Allerede i den første uka kom det pålegg om å kutte i budsjettet. Som «ROBEK»-kommune var Tønsberg satt under kontroll. For biblioteket ble det en reduksjon på nesten to millioner, med kutt i stillinger. Jeg var ny og kom utenfra og gikk friskt ut med at her måtte det endring til! Det gjør man ikke ustraffet på en arbeidsplass med en sterk organisasjonskultur, bygget på stolthet over å ha vært et flaggskip i norsk bibliotekvesen i flere år. Jeg lærte litt av det. Motgang og budsjettkutt tvang oss til å tenke nytt. Ledergruppen og bibliotekstyret sto samlet om å skjerme åpningstidene, og heller kutte i tjenestene. Noe annet ville være å gå rett inn i en dødsspiral.

BoB: På tross av stram økonomi har dere fått til økt aktivitet, utlån og besøk øker igjen. Hva har vært de største utfordringene med å få huset til å fungere på helt nye premisser, med et mangfold av forskjellige aktiviteter for helt forskjellige målgrupper?

Moseid: Bygningen har åpne løsninger over flere etasjer. Det gir fleksibilitet, men lyden går de utroligste veier. En heftig diskusjon i kafeen høres godt der vi pleier å ha de største publikumsarrangementene – og de i kafeen forstyrres av debatten fra underetasjen. Barneavdelingen ble ominnredet og inndelt i forskjellige soner. Vi fikk sitteplasser til barnehagegrupper og «barnevogngeriljaen». Takket være støtte fra Sparebank 1 fikk vi også laget et godt sted for arrangementene for barn. (se foto)

BoB: Hvilke endringer er det som gjenstår i bibliotekrommet?

Moseid: Vi har fått gjort mye med de ressursene vi har. Men nå må vi ha friske midler for å få til prioritet nr 1: Vi ofrer et av bokmagasinene og lager i stedet et godt samlingsted, en «blacbox», for større arrangementer. Vi må være proffe, det trengs gode stoler og ordentlig lyd- og lysutstyr. Vi ønsker oss også et «meråpnet bibliotek», men det blir neste ombygging. Vi jobber med saken, søker eksterne midler, og tar det bit for bit.

BoB: Hva med ruinene – kan de flyttes til et annet sted?

Moseid: Ruinene blir nok vanskelige å flytte, men det er bare moro at ungene klatrer rundt på steinsettingen. Steinene har jo ligget der i snart tusen år, og løsner en av dem, blir de bare festet på nytt. 

BoB: Her går kafé og bibliotek i ett. Hvordan overlever dere med bløtkaker og brus midt blant bøker, tidsskrifter og aviser?

Moseid: Det går helt greit. Noen foretrekker en stille krok, eller en chai latte mens de jobber på et grupperom. Alternativet hadde jo vært å sende folk ut av biblioteket for å få seg noe å drikke og spise. Kafeen har gjort biblioteket til et populært sted å henge, både for seniorer og de unge, urbane.

BoB: Biblioteket er på tre plan, det er mange «avkroker» for den som vil stikke seg bort. Flere områder, som magasinet, er åpnet for publikum. Lokalpressen har skrevet om onanister bak reolene, og om «lånere» som har stukket seg bort og fjernet tyverimerkingen på DVDer. Har dere et sikkerhetsproblem?

Moseid: Jeg er overrasket over hvor lite hærverk det er. Det kommer av at folk opplever biblioteket som sitt, det er fellesskapets selvjustis som rår. Jo flere som er i biblioteket, jo sterkere er selvjustisen. Vi har fått kameraovervåking, det har også hjulpet på tyveri og andre uønskede hendelser.

BoB: Nasjonalbiblioteket og Fylkeskommunen har bidratt med å finansiere litteraturhusprosjektet. Slike tiltak varer jo ikke evig, og hva skjer når dere må bekoste alt dette selv i neste halvår? Skal dere fortsatt satse så bredt?

Moseid: Prosjektmidlene var viktige til profilering og konsulentbistand, men arrangementene måtte vi selv finansiere. Nå får vi arrangementsstøtte fra Nasjonalbiblioteket slik at vi også kan eksperimentere litt med mer vågale programserier. Det viktigste med prosjektet er at det har gjort oss mer profesjonelle og at vi tør mer enn før.

BoB: Dere har en helt spesiell, funksjonsdelt organisasjonsmodell (rammetekst). Selv om dere ikke har mer enn 22 årsverk, er det fire avdelinger for hhv arrangement, kunnskap, kultur og medier (se egen boks).  Er dette en løsning som blir stående?

Moseid: Den står til vi ønsker noe annet og bedre.  Ingen organisasjonsmodell er perfekt, det trengs alltid arbeidsgrupper på tvers i tillegg. Modellen gjenspeiler de fire satsingsområdene våre, og det er godt samarbeid mellom avdelingene.

BoB: Sammen med de andre «Oslofjordbibliotekene» har dere noe som heter «jakten på det unike»-prosjektet. Målet er å oppnå et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for tjenestene. Det høres flott ut, men hva betyr det egentlig?

Moseid: Folkebibliotekarer har ofte basert sine beslutninger på udokumentert erfaring. I prosjektet ønsker vi at planlegging av framtidas bibliotek baseres på fakta og kunnskap.  Bibliotekene har et hav av statistikk, men bruker den ikke. Vi trekker også inn kunnskap om brukeratferd og om å lage scenarier. Dessuten er det viktig å finne metoder som trekker brukerne inn i beslutningsprosessene.

BoB: Politikerne i Tønsberg vil ha mer privat finansiering. Er det enkelt å finne sponsorer i en pengesterk by?

Moseid: Svaret er helt enkelt nei. Jeg tror ikke politikerne ønsker privat finansiering av folkebibliotekene, de føler et for sterkt eierskap til biblioteket “sitt» til det. Men hverken rådmann eller politikere har noe imot at jeg drar i land prosjektmidler!

BoB: Ser du ingen negative sider ved sponsing?

Moseid: Det er utenkelig å finansiere selve innholdet i biblioteket ved hjelp av sponsormidler. Bibliotekets profil må ikke preges av sponsorens preferanser, eller av vår egen iver etter å tekkes giverne. Bibliotekene skal stå fritt i samlingsutvikling og programmering. Men vi vil gjerne ha samarbeid med eksterne arrangører som legger sine aktiviteter hit. Forutsetningen er at biblioteket sørger for mangfold og takhøyde. Banker og stiftelser er til god hjelp når det gjelder teknisk utstyr, og vi finansierer trykking av programmet vårt med annonser fra næringslivet. Men det er vi som godkjenner annonsørene, og vi ville aldri akseptere noen innblanding i programinnholdet. Bibliotekloven er klar på at det er biblioteksjefen som har redaktøransvaret.

BoB: Dette er landets eneste interkommunale folkebibliotek. Det forhandles nå om sammenslåing med Tjøme. Hva betyr dette for fremtidig drift?

Moseid: Nøtterøy og Tjøme blir til Færder kommune fra 2018. Det blir sannsynligvis ett felles bibliotek sammen med Tønsberg, men med en egen avdeling på Tjøme. En midlertidig samarbeidsavtale er på plass. Bibliotekene er ulike, og det er spennende å utvikle et tilbud som møter lokale behov.

BoB: Biblioteket har egen bevilling for servering av alkohol. Er det en god stimulans for oppslutningen?

Moseid: Det er kafedriveren som har skjenkeløyve. Det serveres alkohol bare etter bibliotekets stengetid, i forbindelse med arrangementer. Det betyr nok mest for dem som ønsker å leie våre lokaler.

BoB: Hvor kan vi lære noe om å drive folkebibliotek i dag?

Moseid: Ingen driver folkebibliotek bedre enn oss bibliotekarer. Men vi må også hente inspirasjon fra helt andre sektorer. Organisasjonen Norsk publikumsutviklings årlige konferanser er interessante, i hvert fall for de større bibliotekene. Vi må skaffe oss kompetanse på å lage scenarier og trendrapporter. Videre må vi kunne mer om pågående markedsføring og om utvikling av nye tjenester. Som offentlige institusjoner må vi også lære oss «bestillerkompetanse». Vi må også være tydelig og samlet overfor «våre» tilbydere.

BoB: Hva slags kompetanse trengs for å drive folkebibliotek i dag? Det sies at du ikke ansetter fagutdannede bibliotekarer lenger!

Moseid: Vi måtte nedbemanne, og mistet fem fagutdannede bibliotekarer og en merkantilt ansatt. Når vi nå får ledige stillinger, søker vi etter folk med bibliotekarkompetanse. Så får vi heller sørge for at de fyller på med den spesialkompetanse vi trenger etterpå. Vår viktigste ressurs er personalet. Kompetanseutvikling er viktig over hele fjøla. For oss var det likevel viktig at vi fikk en leder for arrangementsavdelingen med solid arrangørerfaring og mastergrad i kulturfag.

— Av Øivind Frisvold i samarbeid med Sunniva Evjen, Idunn Bøyum og Heidi Olsen (Alle HiOA, Avd. ABI)