Biblioteket på døra

Levering av produkter rett på døra har i løpet av de siste årene blitt et populært fenomen – kan en slik tjeneste også komme i biblioteket?

Levering av produkter rett på døra har i løpet av de siste årene blitt et populært fenomen – kan en slik tjeneste også komme i biblioteket, spør Kaddy Portaankorva og Lone Wanderås Fossum (bildet) i en kommentar. Begge er studenter på Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. ABI

Flere og flere benytter seg av tjenester der man kan få produkter levert på døra. Netthandling av blant annet klær, leker, bøker og annet utstyr har allerede vært etablert i Norge i noen år, og for et par år siden kom også såkalte matkasser på banen. I 2016 fulgte dagligvarebutikkene og restaurantene med, og tjenester som kolonial.no og Foodora har tatt hovedstaden med storm. Det vi lurer på er hvordan biblioteket, i første omgang folkebibliotek, kan bli inspirert av slike trender?

    Her er hva vi tenker: Hjemlevering av reserverte bøker på 1-2-3! Biblioteket blir ofte sett på som et lavterskeltilbud hvor hvem som helst kan benytte seg av tjenestene, men likevel er det mange som ikke gjør det. Trolig er dette av ulike grunner, men hva med de som gjerne skulle brukt biblioteket mer om det hadde vært enda mer tilgjengelig?

    Nå tenker du kanskje «men vi har jo e-bøker, er ikke det hjemlevering av biblio-teket?» Vi mener både ja og nei: E-bøker gjør biblioteket tilgjengelig for mange som ikke kommer seg til det fysiske biblioteket, men e-bøker er en svært liten del av samlingen og utgjør kun ett av mediene biblioteket tilgjengeliggjør. E-bøker er heller ikke for alle, fremdeles er det mange som foretrekker den fysiske, tradisjonelle boka.

Post + bibliotek = sant? 

Vi synes ikke dette høres så vanvittig ut, spesielt når biblioteket allerede har begynt med andre utradisjonelle tjenester, slik som utlån av instrument, turutstyr og frø. Det finnes også norske bibliotek som allerede har såkalte «post i bibliotek»- ordninger, så forholdet mellom post og bibliotek er ikke så fjernt som man kanskje skulle tro. Det er dessuten bevist at matleveringstjenesten Foodoras rett-på- døra-sykkeltilbud har økt restaurantomsetningen i Oslo, dette bekrefter altså vår påstand om at hjemlevering er et svært foretrukket alternativ. Så det er god grunn til å tro at en slik tjeneste vil ha en positiv påvirkning på brukernes innstilling og forhold til biblioteket, samt veksten i antall brukere.

    Det vi tenker på er en potensiell utvidelse av fjernlånssystemet som folke-biblio-tek i Norge allerede er en del av, et system som foreløpig er gratis for brukeren. Vi er klar over at det allerede finnes ordninger som tar utgangspunkt i tanken om at biblioteket skal komme til brukeren, for eksempel har Horten Bibliotek tjenesten «boken kommer». Det har også tidligere eksistert liknende tilbud som nå er nedlagt, men disse har kun vært tilgjengelige for enkelte brukergrupper. Det vi heller ønsker å fokusere på er å skape en tjeneste som er åpen for alle brukere, og vi foreslår en posttjeneste fordi det er en praktisk ordning som passer vår tidsperiode.

Noe som gjør e-bøker så populære er det faktum at det er så fryktelig lett å låne dem: ett klikk og du har boka. Hva om dette også kunne gjelde fysiske bøker? Ett klikk og du får boka i postkassen din, riktignok etter en stund, men du behøver ikke å gjøre annet enn å smøre deg med litt tålmodighet. Et slikt initiativ ville kunne forenkle hverdagen til mange og gjøre det mye lettere å benytte seg av bibliotekets tilbud.

Biblioteket er i forandring

Den raske teknologiske utviklingen innebærer at våre forventninger vokser – eller for å si det sånn: dagens bibliotekbrukere forventer mer av biblioteket enn det brukerne for noen tiår siden gjorde. En slik postordning ville kunne være nyttig for å nå de unge brukerne, generasjonen som har vokst opp med både netthandel og matlevering på døren. Men den kan også nå mennesker på den andre enden av aldersskalaen. Demografien tilsier at vi lever lengre, dette betyr at eldre mennesker er en gruppe som raskt kommer til å vokse. Vi må huske at disse også er fullverdige brukere av folkebiblioteket og derfor fortjener en tjeneste som vil gjøre det lettere for dem å benytte seg av det. 

    Biblioteket er i kontinuerlig forandring og det er god grunn til å tro at biblio-tek som blir inspirert av verden rundt seg, bedre vil reflektere brukeren og dermed være en bedre tjeneste for samfunnet. Meråpne bibliotek er et aktuelt eksempel, hvor det ikke er nødvendig at bibliotekaren er til stede i biblioteket for at brukerne skal kunne benytte det.

    Siden brukernes behov forandrer seg raskt er det bibliotekets oppgave å henge med på denne utviklingen. Det betyr at vi må tenke utenfor de tradisjonelle rammene. Hvilke andre tilbud finnes der ute som vi kan la oss inspirere av? 

    Vi vil gjerne ha med andre i diskusjonen om dette, så hva er din mening? Synes du dette er noe som lett vil la seg gjennomføre? Har du noen innspill på en eventuell returpolicy?