Makerspace i bibliotekene – en trend?

Publisert Sist oppdatert

Unge er dritgode på teknologi og hvordan den brukes, men hvor gode er de egentlig på hvordan teknologien bak mobiltelefonen fungerer fra innsiden?

Unge er dritgode på teknologi og hvordan den brukes, men hvor gode er de egentlig på hvordan teknologien bak mobiltelefonen fungerer fra innsiden?

Makerspace er på vei inn i bibliotekene. Deichman startet for to år siden, og stadig flere bibliotek følger på. Vi besøkte Vitensenteret i Sarpsborg 8. mars på en inspirasjonsdag om makerspace i bibliotek. Der hadde vitensenteret og fire andre Østfold-bibliotek samarbeidet om aktiviteter, utstyr og eventer. En av foredragsholderne på inspirasjonsdagen ble nevnt å være «Norges fremste ekspert på makerspace», selv om han selv ikke hadde noen konkret definisjon på hva et makerspace egentlig er. Jeg tror det er enighet om at et maker-space er en møteplass der folk lager ting og at det ofte er fokus på teknologi. Talsmann på vitensenteret hadde et fint sitat: «Et maker-space er et sted der vanlige folk kommer og lager uvanlige ting».

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek planlegger å bruke makerspace-prinsippet for integrering av mindreårige flyktninger. Dette er et prosjekt som skal foregå over tre år, og det er ikke noe småtteri. Vi har søkt om penger og fått 1,2 millioner i støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet til blant annet utstyr og drift. Vi har ansatt prosjektassistenter fra målgruppa (13-25 år) for brukermedvirkning til hjelp med å spre budskapet og forme innholdet på aktivitetene. Vi har et eget rom som skal pusses opp og omgjøres til et verksted. Vi har også ambisjoner om at dette skal bli selvgående etter at prosjektperioden er ferdig, men det er jo umulig å måle om dette blir en realitet eller ikke. Akkurat nå i startfasen kan vi bare håpe på at vi gjør nok for å innarbeide det de neste tre årene.

En bachelorstudent fra bibliotekstudiet i Oslo intervjuet meg om det kommende makerspace-tilbudet i biblioteket. Hun stilte et veldig godt og aktuelt spørsmål: Er makerspace noe som har kommet til bibliotekene for å bli, eller er det en trend?

Ifølge Store Norske Leksikon er trender og mote det samme. Det er noe som er populært over en relativt kort tidsperiode. Trender er også noe bibliotekene er preget av enten vi vil det eller ikke. Det er de populære bøkene som blir lånt ut mest, før de etter ett år daler i utlånstall. Mange av arrangementene i bibliotekene er også basert på trender. Foredrag om mindfulness, listerydding og «sjarmen med tarmen». Disse arrangementene er i tillegg alltid fulle. Ikke overraskende nok så liker folk trender.

Det er ikke lenge siden makerspace, hackerspace og workshop ble uttrykk som dukket opp i Norge. Det har kanskje vært mest utbredt i Oslo frem til nå, men siden 2015 har det dukket opp stadig flere verksteder rundt om i landet. På inspirasjonsdagen i Sarpsborg var det forventet ca 25 deltakere, men i stedet kom det rundt 100. Mitt inntrykk er at flere bibliotek enn noen gang er åpne for å invitere inn noe nytt, og utvikle de teknologiske tilbudene sine. Men hvorfor det egentlig? Hvorfor er det så viktig at bibliotekene har dette tilbudet?

Mulig jeg er biased siden jeg jobber med dette, men jeg kan ikke få presisert godt nok hvor viktig det er for bibliotekene å beholde sin aktualitet i samfunnet. Vi kan ikke bare tviholde på papirbøkene våre i god tro om at det er nok. Det er kombinasjonen av alle tilbudene vi har – og at det samtidig er gratis – som gjør oss unike. Samfunnet krever at vi er oppdaterte på teknologi. Det har alltid vært en av våre kjerneoppgaver. Hva er vel et bibliotek i dag uten internett for eksempel? Den aller viktigste oppgaven vi har er å formidle kunnskap, og kanskje spesielt til unge. Unge er dritgode på teknologi og hvordan den brukes, men hvor gode er de egentlig på hvordan teknologien bak mobiltelefonen fungerer fra innsiden? Eller hvordan man lager en app? Dersom bibliotekene er med på å introdusere unge for en 3D-printer nå og gir dem en forståelse av hvordan den fungerer og hvordan man modellerer sine egne ting, så er de enda mer forberedt når dette dukker opp i skolesammenheng eller jobbsammenheng senere.

I stedet for å kjøpe en ny iPhone når den blir ødelagt, vil det være nyttigere å lære hvordan man reparerer den. -Makerspace har med forskning, utdanning, vitenskap og kunst å gjøre, så det er snarere en selvfølge at dette skal inn i bibliotekene også. Når det gjelder vårt eget prosjekt her på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, så er hypotesen at dersom man samler en gjeng med mennesker fra ulike kulturer på et sted og gir dem noe spennende og kreativt å gjøre, noe å oppleve, så kommer samarbeidet, kommunikasjonen og integreringen litt av seg selv.

Mitt svar på spørsmålet om makerspace i biblioteket er en trend, er både ja og nei. Selve begrepet makerspace er kanskje en trend? Det finnes mange navn for det, og det beste norske ordet for det er kanskje verksted eller «folkeverksted», som flere bibliotek bruker som navn. Etterhvert som dette blir mer og mer utbredt, så har jeg tro på at prinsippet om en felles møteplass der vanlige folk lager uvanlige ting har kommet for å bli i bibliotekene. Men det kommer nok ikke helt av seg selv. Det krever litt ressurser og litt penger til utstyr. Men viktigst av alt så krever det at denne møteplassen er en fast og integrert del av biblioteket, og at bibliotekene er flinke til å trekke inn mulige samarbeidspartnere – kodeklubber, vitensentre, lokale verksteder, Norway Makers, you name it. Vi kan ikke gjøre absolutt alt selv, men vi har lokalene og vi kan begynne.

— Av Charlotte Ringdal, prosjektleder og ungdomsbibliotekar, Tønsberg og Nøtterøy bibliotek

Powered by Labrador CMS