Prosjekt Internasjonale studenter

Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

Ved semesterstart ser vi dem ekstra godt. Mysende på den norske skiltingen, det samme blikket, en blanding av verdensvant og helt forvirret av æ, ø, å. De internasjonale studentene som hvert semester kommer til Norges universitets- og høyskolebibliotek er like forskjellige som landene de kommer fra, men med det fellestrekket at de skal bli kjent i Norge, med nye fag og med norsk akademisk kultur. Og de skal finne sin plass i biblioteket.

I prosjektet «Internasjonale studenter som målgruppe», støttet av utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket, har bibliotekene ved Nord Universitet og Universitetet i Stavanger sett nærmere på hvordan bibliotektjenestene bedre kan tilrettelegges for de internasjonale studentene. Alle aktiviteter og erfaringer fra prosjektet er gjort tilgjengelig på www.intstudbib.com, slik at det kan komme andre bibliotek og studenter til gode. Internasjonale studenter utgjør ca. 10% av studentmassen ved Universitetet i Stavanger og Nord Universitet. De internasjonale studentene er ofte flittige bibliotekbrukere, men det har tidligere ikke vært så stort fokus på å tilrettelegge bibliotektjenester spesielt for denne gruppen studenter. Målet for prosjektet var at internasjonale studenter skulle få økt tilhørighet og kjennskap til biblioteket som verktøy og ressurs.

Kartlegge og senke tersklene
Første fase i prosjektet høsten 2015 var å skaffe mest mulig informasjon om de internasjonale studentene i Bodø og Stavanger, samt å kontakte andre universitets- og høgskolebibliotek for å høre om det var gjort tiltak og erfaringer allerede, som prosjektet kunne bygge videre på.
    Grupper med internasjonale studenter ble intervjuet i Bodø og Stavanger, og vi snakket med studentforeninger og internasjonalt kontor. Gruppeintervjuene ga mye og relevant informasjon om behov som studenter og nyankomne i Norge har. Gruppeintervjuene viste også, som forventet, at gruppen «internasjonale studenter» ikke er én ensartet gruppe, men studenter med svært ulike erfaringer og forventninger til biblioteket.
Noen studenter var vant med åpent bibliotek 24 timer i døgnet, andre hadde høy terskel for å henvende seg til bibliotekarene i skranken og ble overrasket over at alle tjenester er gratis. Andre igjen kunne ikke forstå hvorfor bibliotekene ikke hadde komplette pensumsett til alle studentene. I Stavanger ble det påpekt mangelfull informasjon på engelsk, som gjorde at studentene følte seg oversett. Mer informasjon på engelsk var kanskje det viktigste og mest utfordrende innspillet fordi det krever at alle bibliotekansatte er bevisst dette både i skranken, i utforming av informasjonsmateriell, i veiledning og i kursvirksomhet. De bibliotekansatte må gjerne også senke sin egen terskel for å bruke engelsk – de internasjonale studentene har ikke nødvendigvis engelsk som morsmål og forventer ikke feilfri uttale – det viktigste er at begge parter kan gjøre seg forstått. Andre bibliotek kom med innspill om minikurs i bibliotek-engelsk for ansatte og ordlister i skranken.

Aktiviteter og tiltak
I fase to av prosjektet høsten 2015 og våren 2016 prøvde prosjektgruppa ut ulike aktiviteter og tiltak i Stavanger og Bodø. Av faglig innhold utarbeidet UB Nord blant annet bibliotekkurset «How to write for an A», introduksjonsopplegget «Amazing Race» og en informasjonsvideo på engelsk. UB Stavanger har lenge tilbudt kurs på engelsk, men prioriterte å få oversatt informasjonsmateriell og skiltning i prosjektperioden.
Begge bibliotek laget brosjyrer med navnet «Library Survival Guide» der smått og stort om biblioteket ble forklart på en uformell måte. I brosjyrene stod det «selvsagte», som at studentene kan låne så mye de vil, at alt er gratis og at de kan få tilgang til databaser og tidsskrift også hjemmefra med brukernavn fra universitetet. Denne brosjyren ble populær også hos de norske studentene – og oversatt til norsk etter endt prosjekt!
Ved hjelp av grafiker Anne Vollaug, som også laget illustrasjoner til overlevelsesguiden og nettsiden, ble det laget en «Dewey-plakat» som illustrerer relevante emnenummer for de internasjonale studentene. Denne plakaten er trykket opp i Bodø og Stavanger, og kan også fritt lastes ned fra prosjektets nettside for videre bruk.

Uformelle møter og sosiale aktiviteter
I tillegg til informasjonsmateriell og kurs, ville prosjektet fokusere på de uformelle møtene i biblioteket og utvide oppfatningen om hva et bibliotek er og kan være. UB Stavanger inviterte derfor de internasjonale studentene til quiz-kveld i biblioteket. Et vellykket og sosialt arrangement, med læringsutbytte, der de både fikk spørsmål om Norge, norsk kultur og måtte finne bøker og annet på hyllene. UB Nord avholdt «Information Literacy Quiz» der lagene med både norske og utenlandske studenter fikk bonuspoeng. Det fungerte utmerket.
    I både Stavanger og Bodø har det blitt tradisjon 1. desember at alle studentene får gløgg og pepperkaker om morgenen på vei inn i biblioteket. Det markerer starten på bibliotekets julekalender som består av «luker» med nyttige tips og råd. Lukene i siste del av desember var spesielt rettet mot de internasjonale studentene som ikke reiste hjem i jula, med tips om å besøke pepperkakebyen, tips om Press Reader med lokalaviser fra hjemlandet, julefilmer de kunne låne på biblioteket og mye annet.
    I løpet av prosjektperioden har det kommet opp egne hyller i Bodø og Stavanger med informasjon om Norge, turbøker, kart og blant annet brettspill som kan lånes. Brettspill var en gjenganger i hva studentene ønsket seg i intervjuene vi gjennomførte, og som de anså som en fin arena for sosialisering med andre studenter.
    Det mest populære tiltaket i Stavanger, målt i besøkstall og tilbakemeldinger, var språkkaféen som ble arrangert vårsemesteret 2016. Her fikk de internasjonale studentene anledning til å møtes og praktisere norsk i hyggelige og uformelle former rundt bord ledet av norske studenter.

Nyttige samarbeid og erfaringene deles
Nasjonalbiblioteket hadde som krav for prosjektstøtte at prosjektet skulle være et samarbeidsprosjekt mellom to eller flere bibliotek. Tankevekkende nok er det faktisk lenger mellom Bodø og Stavanger enn den avstanden mange av studentene i målgruppen har reist for å dra på utveksling! På tross av den geografiske avstanden var det et positivt og effektivt samarbeidsprosjekt mellom Bodø og Stavanger. Vi har også blitt bedre kjent med egne organisasjoner og enheter, som internasjonalt kontor og studentforeninger.
    Prosjektgruppa er takknemlige for alle innspill som kom fra undersøkelsen vi sendte ut til universitets- og høyskolebibliotek landet rundt. Innspillene fra undersøkelsen er også presentert på prosjektet nettside. Produksjon av nettsiden, «Idékatalogen» som prosjektet kaller den, utgjorde tredje og siste fase i prosjektet. Idékatalogen finnes på www.intstudbib.com Her er ideene og tiltakene som ble gjort i prosjektperioden grundig forklart, og dokumenter, plakater med mer kan lastes ned og brukes videre. Folkebibliotek kan også dra nytte av nettsiden, ettersom internasjonale studenter også er en av deres målgrupper.
    Nå håper vi at mange bibliotek vil dra nytte av idekatalogen på nett, som igjen vil komme de internasjonale studentene våre til gode.

– Av Tone Hafnor, førstekonsulent, Universitetet i Stavanger

——–

I 2016 studerte 25 424 internasjonale studenter ved norske høyskoler og universitet. (Kilde DBH – Database for statistikk om høgre utdanning.)