ARENA Notodden: Folk og Blues i Notodden by

Publisert Sist oppdatert

Klokken er halv fem. Det er lav sol over Notodden. Heddalsvannet blinker i sølv og bly. Jeg står på det tomme industriområdet som er satt av til byens fremtidige menneskemagnet, både for innfødte, bluesfrelste og landeveisfarende. Hjernevasket med entusiastisk propaganda fra Sam Eydes likemenn. Det føles påkrevd å snakke med noen innbyggere. Ting bør verifiseres.

Så jeg griper begjærlig etter de nærmeste jeg finner, et par som er ute og lufter hundene sine på tomta.
– Ja,her skal Notodden Bok & Blueshus ligge. Hva synes dere om det?
– For det første; det er klart vi skal ha et Bok & Blues-hus, men jeg synes ikke det skal ligge her.
Roy Opås påpeker det faktum at tomta i utgangspunktet er regulert til industriområde og burde brukes til det.
– For er det noe man trenger på Notodden så er det industri, flere arbeidsplasser. Når det gjelder kultur har vi jo allerede bygget ut oppe ved Øvre Tinnfoss, med Fylkesgalleriet osv. Kunne man ikke samlet alle kulturinstitusjoner der?
– Det viser seg jo at også kultur genererer arbeidsplasser?Kulturindustri?
– Det er helt riktig det, og bluesen er veldig positiv for Notodden. Den setter oss på kartet, og handelstanden og alle vi andre nyter godt av den, så den må vi ta vare på.
Så det er altså Notoddingenes navn på festivalen og alt som har med den å gjøre; Bluesen.
– Ok, egen tilknytning til Bluesen?
– Jeg er engasjert i båthavna, og alle gjestebåtene som kommer er med på å betale den videre utviklingen av havna. Og så er det jo mannssangen da. Vi har et telt hvor vi serverer mat og øl, har det hyggelig og tjener masse penger til driften. Helt supert. For det er jo sånn at alle gleder seg til Bluesen, for da lever byen, og det er klart at kulturen rundt også er en industri som genererer andre typer arbeidsplasser – på sikt. Den drar med seg mye. Ikke minst det at man blir kjent på verdensbasis.
Inger Marie Kjølner flyttet til Notodden for et år siden og har ikke så mye å si om Bluesens ringvirkninger i lokalsamfunnet.
– Jeg har bare opplevd en eneste bluesfestival, og den var helt fantastisk. Ellers vil jeg påpeke det utrolig rike og varierte musikklivet her i byen. Rock, blues – og usedvanlig mange kor og orkestere.
En annen ting jeg vil si om Notodden er at her blir du akseptert som den du er uten mer om og men. Jeg har bodd på veldig mange steder i dette landet der man for eksempel blir kalt femte generasjons innflyttere. Det sier jo sitt, men sånn er det altså ikke her.
– Har dere noen mening om bibliotekets rolle i alt det som skjer?
Mens Inger Marie snakker entusiastisk om et åpent og serviceminded bibliotek, humrer Roy i bakgrunnen.
– Joda, Ragnhild gjør jo en kjempejobb hun.
– Så du kjenner Ragnhild?
– Alle i byen er på fornavn med Ragnhild. Og jeg tror nok det blir sånn at Ragnhild får det Bok & Blues-huset sitt her, men hadde det vært opp til meg hadde det nok vært bygd lenger opp.

På parkeringsplassen utenfor Hydros gamle fabrikkhaller, der det nå er innstallert diverse foretak og bedrifter, treffer jeg Ingun Østbye. Hun bekrefter at notoddenfolk generelt er veldig positive til alt som har med Bluesen å gjøre.
– Egen tilknytning til Bluesen?
– Jeg er medlem av båtforeningen og vi har kiosk hvor vi selger mat til langt på natt. Vi tjener masse penger – så takket være Bluesen kan vi holde koken. Dessuten er det så vanvittig koselig. Hele byen blir et fristed. Det går nesten ikke an å beskrive. Telt overalt. Masse båter som kommer opp Telemarkskanalen. Gamle og unge i skjønn forening – døgnet rundt. Bare glade ansikter. Du må komme, ta et blues-cruice på Heddalsvannet. Jeg garanterer at du vil elske det.
– Biblioteket oppi dette?
– Biblioteket er stort sett godt benyttet her i byen, og under Bluesen er det vel stort sett fullt der oppe hele tiden. Og så har de en fin utstilling med bluesgjenstander. Ragnhild er flink.
– Hva gjør Bluesen med folket her i byen?
– Alt. vi er stolte av den. Du vet – dette var jo en levende industriby med røyk fra pipene og folk på vei til og fra jobb i et sett, og nå er det nesten ikke arbeidsplasser igjen. Da er det godt med Bluesen, vi har liksom fått til noe nytt. En ny giv. Jeg pleier å anbefale folk å etablere seg her med virksomheten sin, flytte hit, for her skjer det noe.
– Og Bok & Blueshuset da?
– Helt topp. Det vil gitt byen ekstra liv, nye arbeidsplasser, samtidig vil det bli et landemerke som trekker folk hit, noe vi kan være stolte av.

Klokken er blitt fem over fem. Jeg går mot Storgata og oppdager at den plutselig ligger øde. Ikke et menneske å se. Hva skjer? Så: Et roaaaaar, et drønn av motor nederst i bakken, og der sklir den første råneren oppover den tomme Storgata, med spoiler og big bilstereo.
Så det var det det var. Vaktskifte! Etter fem er det rånernes tur! Kvinnedag som hverdag som søndag – går jeg ut ifra.
Og aller lengst der nede; En levende sjel til fots. Mitt siste intervjuobjekt blir Kim Lia. 20 års fartstid i byen, men ikke så veldig interessert i blues. Sant og si har han ikke hørt om Bok & Blues-huset, men bluesfestivalen er helt fantastisk, og utrolig bra organisert. Har jeg virkelig ikke vært der? Da må jeg bare se å komme så fort som mulig.
– Etterhvert har det også blitt en del annet enn blues og gospel på festivalen, som soul og rock.
Det viser deg at Kim spiller.
– Mørk akkustisk musikk, hovedsaklig kassegitar.
– Høres ut som blues.
– Det er det ikke. Du kan få en CD?
– Tusen takk! Så hyggelig:) Et siste spørsmål: Synes du bluesfestivalen gir noe i forhold til Notodden som sted?
– Jeg vet ikke helt. Det er jo en ganske stille by utenom festivalene. Men det er et veldig aktivt musikkmuiljø her på Notodden, innen mange retninger. Til å være en så liten by, så bobler det nesten over – og det har nok sikkert noe med Bluesen å gjøre.

 

Powered by Labrador CMS