Faller utenfor

LITTERATURFORMIDLING Litteraturen som kunstform faller utenfor de nasjonale prosjektene Den kulturelle skolesekken innebærer, mener Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU). Foreningen peker på at Rikskonsertene får tildelt midler til nasjonale prosjekt, mens den tilsvarende institusjonen på litteraturområdet, Norsk forfattersentrum ikke gis slike midler.

I en uttalelse fra NBUs årsmøte 20. mars skrives det bl.a. "Vi ser at deler av litteraturen blir ivaretatt gjennom ulike kortvarige lesestimuleringsprosjekt. Dette er langt fra tilfredsstillende. Rene litteraturtilbud er overlatt til lokale initiativ og tilfeldige prioriteringer i fylkeskommunene."

NBU krever at litteraturen i økt grad blir tatt med i nasjonale prosjekt i regi av skolesekken. Midlene skal kanaliseres gjennom Norsk forfattersentrum. NBU krever i tillegg at en større del av skolesekkpengene må gå gjennom de nasjonale kunstformidlingsinstitusjonene slik at barn og unge kan få møte forfattere som kunstnere uten pedagogiske rammer.

– Stortinget har bestemt prinsippene for bruken av disse midlene, sier Astrid Holen, sekretariatsleder for Den kulturelle skolesekken. – De har avgjort at fylkeskommunene og kommunene etter hvert skal få en større andel av midlene, opp til 80 % fra 2005. I tillegg har de sagt at Rikskonsertene skal få ekstra midler via DKS, slik at de kommunene som nå står på venteliste for å være med i ordningen, kommer med fra høsten 2004. Det vil koste 19 mill. årlig.

MINDRE PENGER – Dette betyr at det er færre midler å rutte med til sentrale tiltak, forklarer Holen. – Men vi vet at de aller fleste kulturinstitusjonene og mange andre arbeider med formidling av kunst og kultur til skoleelever, selv om de ikke får midler gjennom Norsk Tipping. Bl.a. er Norsk forfattersentrum en viktig samarbeidspartner for alle som arbeider med Den kulturelle skolesekken, og det vil det være også i framtiden.

Holen forteller at det er riktig at litteratur ikke er med i fordelingen av de sentrale tippemidlene til Den kulturelle skolesekken. – Det betyr ikke at styringsgruppa anser litteratur som mindre viktig, snarere tvert i mot, sier hun. – Prosjektet "Gi rom for lesing" er et eksempel på at litteratur i høyeste grad er med som nasjonal satsing. Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken har i alle sammenhenger framholdt at det er seks kunst- og kulturuttrykk med i Den kulturelle skolesekken, hvorav litteratur er ett av dem. I tildelingsbrevet til fylkeskommunene er det presisert at de har et særlig ansvar for at litteratur blir inkludert i tilbudene til skoleelevene, og vi har ingen grunn til å tro at dette blir "tilfeldige prioriteringer". ABM-utvikling har også, i samarbeid med sekretariatet, tatt et initiativ overfor barne- og ungdomslitteraturmiljøet for i større grad å løfte fram folkebibliotekene som viktige samarbeidspartnere i arbeidet med formidling av litteratur i grunnskolen, avslutter Holen.

SIK