Orden- og oppførselspolitiet

Av Aslak Sira Myhre

-Stemmer det at du sa neger på TV i går? Jeg har hørt det. Forklar deg.
Klokka var sju på morgenen, jeg var søvndrukken og langt fra begeistra over å måtte ta telefonen. En fremmed stemme snakka bydende i den andre enden av mobiltelefonlinja, og temaet er altså bruk av ordet neger på norsk fjernsyn. Jeg var blitt utsatt for et av de mange sjølutnevnte orden og oppførselspolitiene i den norske offentligheten.

Fotballtreneren Jan Halvor Halvorsen har sagt heksedoktor om afrikansk medisin. Petter Solberg banner når han har krasja bilen sin, og begge får smake den offentlige pisken. Den som lager en reklameparodi for heroin håner alle de som har mistet noen i narkotikadøden. I tillegg har Bjørn Einar Romøren drukket tre øl, fotballandslaget spilt Carlsberg cup og Team Antonsen vært på skjermen i flere måneder. Felles for dem alle er at de har blitt utropt til ”Dårlige Forbilder For Ungdommen av folk uten verken sportslige evner eller humoristisk sans.

Jeg pleier å ha stor toleranse for det politisk korrekte. Politisk korrekt handler stort sett om gjøre riktige ting i stedet for å skade eller såre andre. Respekt og toleranse overfor homofile eller innvandrere er mye bedre enn homofobi og rasisme. Angrepene på det politisk korrekte er for det meste fordekte forsvar for retten til å være en reaksjonær kødd uten å møte kritikk. Men alternativet til dette er ikke at alle som opptrer i det offentlige rom skal høres ut som programledere på lekestue.

Idrettsutøvere driver ikke med idrett for å være forbilder for ungdommen. Humorister skal først og fremst være morsomme, ikke passe inn i SV eller KrFs partiprogram. Alle som opptrer i det offentlige rom har ikke ansvar for alle verdens smerte og undertrykking.

I kjølvannet av bevisstgjøringen på offentlige personers rolle som forbilder, har det dukket opp en rekke offentlige barnevakter som påberoper seg retten til å korrigere alle andres medieopptredener. Alt fra barneombud, via forskere til mer eller mindre obskure rusomsorgsinstitusjoner har gått gjennom dagsrevyinnslag med rødpenn og levert dem tilbake i korrigert utgave i neste dags aviser.

Problemet er ikke at de hver for seg godt kan ha et poeng, problemet er at de til sammen vil skape en plastikkoffentlighet hvor det verken er plass til virkelige mennesker eller spontane reaksjoner. Norsk fjernsyn vil bli som en eneste lang amerikansk presidentvalgkamp, hvor ikke bare politikere, men også idrettsutøvere, kunstnere og humorister må ha rensa seg for alle synd. Hvis Petter Solberg ikke hadde banna når han krasja, men i stedet snakka om sulten i Afrika og viktigheten av et sobert språk, hadde skadevirkningene på sikt hadde blitt større enn om små barn får se en sint mann banne. Det er tross alt det de fleste gjør når de kjører inn i et tre.

Det offentlige orden- og oppførselspolitiet vegeterer på andres virksomhet. I beste fall kan de sette fokus på viktige saker, i verste fall jager de folk ut av det offentlige rom mens de latterliggjør sin egen sak. Og for de som er interesserte, ja jeg har sagt neger på TV. Jeg har gjentatt det flere ganger i et skoleforedrag jeg har holdt for opp mot 100 forskjellige videregående skoleklasser. Foredraget handla om fordommer mot innvandrere og antirasisme.