-Bibliotek for viktig til å overlates til bibliotekarene

FAGUTDANNING –”Jeg må si at jeg begynner å lure på hva dere styrer med. Hva er det dere har endret i forskrift om personale i lov om folkebibliotek? For meg ser det ut som om fagforeningene har fått fullt gjennomslag”.
Ovenstående er første setning i et brev som kommunalsjef i Aurland kommune, Claus Røynesdal, har sendt til Kultur og kirkedepartementet. Bakgrunnen er paragraf 5 i bibliotekloven, som forplikter kommunene til å ha fagutdannete biblioteksjefer. En forpliktelse som det ikke har lykkes Aurland kommune å følge opp, og Røynesdal er fortvilet: ”Ja. Aurland kommune står for tiden uten fagutdannet biblioteksjef. Vi har hatt slik kompetanse, men vedkommende har gått over i ny stilling. Ja, vi tilsatte ny biblioteksjef. Nei, det fungerte ikke. Ja vi utlyste etter ny biblioteksjef. Nei: Det finnes ikke kompetente folk som vil flytte til distriktet. Hvor står vi da?”, skriver han til departementet.
I tidligere utgaver av Bok og bibliotek har både Monica Deildok, leder i Bibliotekarforbundet og Kari Bjørklid fra Fagforbundet, beskyldt ABM-utvikling for, gjennom forslaget til forskriftsendring, å uthule den samme paragrafen.
Røynesdal mener tvert imot at fagforeningene har fått et altfor stort gjennomslag for sine profesjonsinteresser og at forskriftsendringene bare stikker kjepper i hjulene for kommunenes forsøk på å bemanne bibliotekene.
– Vi mener kort og godt at bibliotek er alt for viktig til å bli overlatt til bibliotekarene alene, eller i dette tilfellet Bibliotekarforbundet. Kommunene har ansvar for å gi, drive og utvikle et bibliotektilbud. Da må vi ha muligheten til å produsere gode tjenester. Personalet er avgjørende for å lykkes med dette. Men her stikker forskriften kjepper i hjulene. Det var jo også det departementet ville endre, men som de roter til igjen og igjen. En bibliotekar kan være en nødvendig utdanningskategori, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig, sier Røynesdal til Bok og bibliotek.

Profesjonskonflikt
– Departementet har gitt etter for bibliotekarforbundet i en klassisk profesjonkonflikt. I dag er lederen på Kvinneklinikken i Bergen utdannet jordmor – og ikke lege! Til legenes skrekk. Haukeland sykehus må finne ledere som evner å utvikle tjenestetilbudet til brukerne, og fant at det var en jordmor. Kommunene må finne skikkete folk til å utvikle bibliotekene. Her er det fagforeningen som binder departementet til masten, og KKD er fornøyd med det hele, fordi de har "tekket" Kommunenes Sentralforbund med å prøve å gi kommunene muligheten! Poståpnerforbundet ville jo i sin tid ikke la andre åpne posten på postkontorene enn de – ja som nettopp var medlem av poståpnerforbudet. Men var det en fornuftig utvikling!? spør Claus Røynesdal.

Satser
– I Aurland satser vi stort på bibliotek. Vi har nettopp økt grunnbemanning fra 1,6 til 2,1 årsverk. I tillegg har vi tilsatt en prosjektleder i 50% stilling i tre år for å utvikle biblioteket vår – Kreativt Kunnskapstun Aurland – til å bli et drivhus for kultur- og kunnskapsformidling i Aurland. Vi har invvestert i underkant av 1 million kr. til senteret, og er trolig blant de kommuner som har invstert mest i bibliotek i hele landet. Her har vi allmennlærere med videreutdanning, cand mag med filologiske fag og barne- og ungdomsarbeider. En god blanding. Til biblioteksjef kunne jeg tenkt meg en blanding mellom barnevernspedagog og litteraturviter, eller kanskje en bibliotekar. Men det er vi som må velge, for det er vi som er ansvarlige for tjenestene – ikke de ansatte, og ikke bibliotekarforbundet. Dette prøvde departementet fånyttes å endre, og roter det til, avslutter Claus Røynesdal.