Bibliotek taper mot filtre og lisenser

Må bibliotekarer bli frihetskjempere som i ren geriljastil knekker koder og bryter lover?

Av Eva Nordbye

Internettfiltre er storindustri og blir gladelig solgt til stater som Iran som bruker dem til å sensurere digital informasjon. Skal bibliotek i slike land tilby brukerne fri tilgang til Internett, må bibliotekarer bli frihetskjempere som i ren geriljastil knekker koder og bryter landets lover, mener Stuart Hamilton.

Vi kan lefle med tanken om bibliotekarer som frontkjempere i ytringsfrihetens navn. I møtet
med norske bibliotekarer fant Stuart Hamilton det urealistisk at bibliotek, selv om det fins tekniske muligheter, kan ta i bruk så farlige metoder som å omgå sitt lands lover. Briten var i Oslo i regi av Norsk Bibliotekforening for å presentere det treårige forskningsarbeidet der han har undersøkt hva som begrenser nettilgangen for verdens biblioteksbrukere. Hamilton og hans oppdragsgiver IFLA tror på bevisstgjøring og felles internasjonalt press slik Hamiltons ferske doktoravhandling er et viktig bidrag til. *

Bygger nye barrierer
Ph.d.-avhandlingen bærer den lange tittelen ”To what extent can libraries ensure free, equal and unhampered access to Internet-accessible information resources from a global perspective?”. Den avdekker at så snart et land har overvunnet materielle og tekniske barrierer og nådd et akseptabelt digitalt nivå, blir den frie tilgangen til Internett hindret av andre og nye barrierer.
Kommersielle og politiske krefter søker kontroll over verdensveven. Bibliotekskrav om fri og uhildet informasjon til alle taper mot lisenser og filtre. Dess flere mennesker som er ”online” dess mer aktuelt blir det å begrense informasjonsflyten med slike midler.

Hamilton ser en privatisering av offentlig kunnskap. Utviklingen har akselert de siste ti årene. Den statlige kontrolliveren har økt betydelig etter 11.september. USA har fått sin PATRIOT Act.
Hamilton har hentet tallmateriale fra medlemslandene i IFLA. 22 prosent av dem svarte at deres lands bibliotek lagrer data om brukernes internettsøk.
Programvare for internettfiltre er blitt en god salgsartikkel. Filtre blir ikke bare brukt til et så allment akseptert formål som å stoppe barneporno. Iran og Saudi Arabia er kjente eksempler på land som effektivt blokkerer internettbruken innenfor sitt lands grenser.

Snevrer inn informasjonsflyten
Betalingsbaser og filtre skaper dilemmaer. Å ta avgifter for tilgang til avanserte kunnskapsbaser kan være nødvendig, men noen databaser er blitt svært dyre. Mange bibliotek må belaste brukerne.
Av IFLA-landene svarte 42 prosent at brukerne må betale for å søke på Internett i bibliotek. Kun 32 prosent av landene sa at biblioteksbrukere kan søke fritt i ethvert bibliotek. Derfor er det ikke merkelig at 55 prosent oppga finansielle barrierer som den største hindringen for å få informasjon fra Internett.
Internettfiltere erstatter ofte det menneskelige filteret mot pornografisk og rasistisk propaganda som bibliotekaren tradisjonelt har vært. De maskinelle filtrene er mindre sofistikerte i utvelgelsen. Hamilton brukte filter som stoppet nettsider som inneholder ordet ”breast” som eksempel. Muligheten for å få ut stoff om brystkreft og kyllingbryst forsvant.

Bibliotekarenes problem er at de kommer i en situasjon der de ikke vet hvilke nettsteder som er sperret ute. Disse sidene ved filterbruk har fått forholdsvis liten publisitet. Hamilton fortalte fra sitt eget land, Storbritannia, der politikerne hadde vedtatt offentlig bruk av et filter som hans bibliotek følte seg lite bekvem med. Først når datteren av en kjent politiker kom for å få informasjon om IRA til en skoleoppgave og fikk null treff, fikk saken oppmerksomhet og politikerne reverserte på filterinstallasjonen.
5 prosent av IFLA-landene anså filter og blokkeringen som den største hindringen for informasjon fra Internett.

På begynnerstadiet
I store deler av verden er internettilgang fortsatt et teknisk og materielt problem. Første bud for bibliotekene er å få brukerne online. Du bekymrer deg ikke over filtre så lenge du mangler både maskiner, programvare og infrastruktur til å kommunisere digitalt. Hamiltons doktorgradsarbeid avdekker store forskjeller mellom verdensdeler. Også internt innen verdensdeler er forskjellene store. For bibliotek i fattige land er flere datamaskiner det beste tiltaket for å gjøre Internett tilgjengelig. 62 prosent mente at flere maskiner er det som skal til for å gjøre informasjonssøkingen lettere for brukerne. 8 prosent mente at informasjonskilder på morsmålet gjør søkingen enklere, mens 27 prosent mente mer opplæring vil forenkle internettbruken.

*
Stuart Hamilton, tilknyttet IFLAs FAIFE-kontor i København, forsvarte avhandlingen 18. februar i år på Danmarks Biblioteksskole. (FAIFE = Free Access to Information and Freedom of Expression). Mer informasjon på nett: http://www.db.dk/instbib/ph.d/forsvar_sha_18.02.05_uk.htm. Her finner du avhandlingen som pdf-fil.

– Interessant
– Interessant å se de forskjellige hindringene som ligger i veien for fri tilgang til internett; enten det er materielle mangler eller statlige eller kommersielle interesser, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i NBF, avdeling Oslo/Akershus. Det var lokalavdelingen i NBF som sammen med Ytringsfrihetsutvalget inviterte Stuart Hamilton til Oslo 5. april.
– Jeg tror nok mange har et lite bevisst forhold til internettfiltre, og hvordan disse kan føre til at brukere hindres tilgang til relevant informasjon. Det er en videreføring av spørsmålet om hvor grensen skal gå for det som er "lovlig" og det som er "ulovlig" i biblioteket. Hvem definerer denne grensen? Med internettfiltre vet man som regel ikke hvilke sider som faktisk blir sperret ute.

– Viktig forskning
– Funnene i avhandlingen er kanskje ikke så overraskende, men det er svært viktig å få forskningsbelegg for situasjonen. Biblioteksmiljøet er ikke bortskjemt med tunge forskningsrapporter som denne, kommenterer Aud Jorunn Aano, leder i Ytringsfrihetsutvalget.
Aano tror samfunnsspørsmål vil oppta bibliotekene stadig mer.
– Bibliotek og ytringsfrihet henger tett sammen. Å sikre informasjon til alle er selve grunnfjellet i biblioteksdriften. PATRIOT Act i USA og lignende antiterrortiltak, der patriotisme blir satt over menneskerettigheter, truer ytringsfrihet og menneskerettigheter som vi holder så høyt.
Aano ser at tilgangen til Internett i globalt perspektiv er i rask endring. Den situasjonen som Hamilton beskriver kan være endret i løpet av få år. Aano mener derfor det er særs viktig at noen følger opp Hamiltons doktorarbeid.