Ny vår for Kinas biblioteker

Publisert Sist oppdatert

-Bøker er livet mitt, forteller Ling.

Av Henrik Pryser Libell

Den gangen, for 33 år siden, da hun begynte som bibliotekar ved Shanghais bibliotek hadde Kina nettopp kommet seg etter ti år med kulturrevolusjon. Akkompagnert av Maos slagord ”Fei vekk alle skadedyr”, hadde rødegardistene feid over landet. Alt det gamle skulle vekk. Ikoner, gudebilder, templer, gamle bøker og skrifter ble brent for å rydde vei for det nye mennesket.
Men bibliotekene ble spart og i dag er bøker på moten i et land som sikter mot å bli verdens smarteste.
Kinesiske bybibliotek råder hver over en bestand på opptil 50 millioner verk og bøker så gamle som 5000 år. De ivaretar en kulturarv på flere årtusener på vegne av 1,3 milliarder mennesker. Velkommen til et gløtt inn i den kinesiske bok-og biblioteksverden. Bok og Bibliotek har vært på besøk i Shanghai og Beijing.

År null
Den kinesiske murens far, "den gule keiser", beordret brenning av alle Kinas bøker for at historien skulle begynne med ham. Keiser Qin Shihuang prøvde seg på samme grep i år 213 f Kr da alle bøker som ikke var om medisin, landbruk, rettsvesen og statsskikk skulle brennes, slik at Kinas historie begynte der og da, med unntak av ETT eksemplar av hver bok som ble holdt av til det keiserlige bibliotek. Men mye ble stukket unna.
Under Mao var det Kinas biblioteker som kom historien til unnsetning. Rett og slett fordi bibliotekene – og museene – var statlige og kulturrevolusjonen ikke angrep annet enn de bøker som var i privat eie.Mange bøker og litterære skatter som overlevde den lange borgerkrigen 1927-1949 og den japanske okkupasjonen 1938-1945, ble konfiskert av kommunistene etter Folkerepublikkens opprettelse i 1949, og sendt på museer og bibliotek. Der overlevde Kinas litteratur kulturrevolusjonen.
Under kulturrevolusjonen ble unge studenter sendt ut på landsbygda for å dyrke jorda og lære om livet, ikke bøker. Idealstudenten var bonde, ikke lesehest. Men i 2005 er boken tilbake. Folkebibliotekene er på frammarsj. Kina opplever en utdanningseksplosjon, og studentene etterspør lesestoff. Millioner av kinesere vil ha utdanning, og er en del av forklaringen på hvorfor vestlige universiteter nå opplever en strøm av kinesiske søkere.

Shanghai og Beijing
Ifjor flyttet Shanghai-biblioteket inn i et nytt, påkostet og enormt bygg med hvite trapper opp til glassdørene, Konfusius-skulptur i innenhagen, rene store flater, et formålstjenelig lager, et automatisert utlånssystem, et gjennomcomputerisert katalogsystem og flere dataterminaler i alle etasjer. Arkitekturen slipper lys inn og det lyse treet holder på den. Det er høyt under taket og behagelig å sitte og lese. Det er fullt av folk, som de fleste steder i Kina, men i motsetning til gatelevenet ute er det knyst stille. Det er ikke lov å ta med sine egne bøker inn, ei heller mat eller drikke, og det finnes nok av vakter til å overholde reglementet. Mellom reolene vandrer bibliotekarassistenter og setter på plass lånebøker med hvite plastikkhansker. Bare Ling og vi forstyrrer roen. Før hadde biblioteket mindre å by sine gjester, men nå ekspanderer samlingen raskt for hvert år som går. Per i dag teller den 46 millioner verker.
– Men biblioteket i Beijing er eldre og sikkert større, tror Ling.

Det er det imidlertid ikke, ifølge Beijingbiblioteket selv. Beijing har bare halvparten av boktallet til Shanghai, men tar igjen i alder og historie. Her oppbevares Kinas eldste "bok", skrifttegn på bein fra ca. 3000 f Kr. Den eldste boken som kan sees og studeres er 700 år gammel, fra Sung dynastiet, og i alt er det tilsammen 1,6 millioner gamle bøker som kan leses, 295 000 unike bevaringsverdige bøker, noen av dem utenlandske.
Beijing-biblioteket ble opprettet av den siste keiseren i 1909, og flyttet til området rundt den forbudte by under Republikken og med Folkerepublikken ut i universitetssonen i 1975. Arkitekturen er funksjonalistisk og sosialrealistisk, og slipper ikke inn mye lys. På lesesalen står hyllene med grønnte-termoser, matpakker og sekker. Det er gulvtepper på lesesalene, og steiner i hallene.

Gammelt og nytt
Det sies i Kina at hvis man vil vite hva Kina er i morgen, se til Shanghai, men for å se på historien, se til Beijing. Det moderne Shanghai er Kinas økonomiske hovedstad og et show-off prosjekt som skal vise den raske økonomiske veksten. Den sydkinesiske folketette metropolen syder av vågal arkitektur, og fremstår som et kaos av butikker, magasiner, skyskrapere, kremmere og trendsettere. Beijing er den politiske hovedstaden, en rolig, stille og strukturert by for bevaring av tradisjonene og historien. En nordkinesisk by med ro og orden, militære og politikere. Kontrasten gjelder også bibliotekene i de to motpolene. Beijing har de gamle bøkene, oppbevart i gamle bygninger og systematisert med mange kartotekkort. Shanghai derimot har de nye bøkene, de nye lokalene, en økende database og et gjennomcomputerisert katalogsystem.

Men ingen av dem har norske bøker. Et søk i Beijingbiblitoteket Department of Foreign Books avdekker at ikke en eneste bok er på norsk. Til erstatning har biblioteket Hamsun på fransk "La faim" 1973, tysk " Der Ring schliest sich" 1960, og på engelsk "Hunger" i Robert Blys 1974-overséttelse.
Stikkordet Norge produserer 11 treff, blant annet er det en kinesisk oversettelse av Bergsmos "Face to the north" fra 2001, Delis Norgeshistorie 1973, billedboken "Norge, Sverige, Finland i bilder" 1990 og ikke minst, et verk av Li Chi Minh, utgitt i 1994, med den talende tittelen: "Norge, et land i Nord-Europa ved sjøen".

 

Powered by Labrador CMS