Hvis telefonen ikke ringer, er det jeg

Munnen er en råtten melbolle. Skorper limer øynene og gjør at hjernen ikke helt skjønner at de kan åpnes på tross av. Hjertet som slår så hardt. Lår som klistrer seg seigt sammen. Altfor varmt. Ute fra stua lyder vibrasjonsfunksjon mot glassbord blandet med tonene fra Respekt for Grandiosa. Tankeløst nedlastet som ringetone i enda et anfall av gratisgriskhet i reklamepause, ved å sende grandis til 2225. Mobilsvar plukker opp samtalen, og hjernen knyter seg igjen, i påvente av pipinga som signaliserer ny melding. Liten pause. Så prøver de igjen. Pulsen. Klokka er 05:12 fredag 31. mars og det er andre natten de ringer.

Stemmen i den andre enden. Ei lita jente. En stemme fra den andre siden. En skrikende utburd fra helvete. Kanskje hun sier hallo. Vet ikke. Fra ukjent nummer. 05:01 natt til torsdag og jeg tror jeg mumler at du har ringt feil og bryter. Når det ringer igjen slår jeg av og lar svareren ta den. Legger meg ned og lukker ikke øynene. Det er noe i kroken av senga der jeg ikke ser. Må bare skru på lyset litt. Må bare rulle meg litt fram og tilbake. Må bare litt på do. Må bare ha litt vann. Må bare stå litt midt på stuegulvet.

Må bare sove litt når det endelig blir lyst og jeg skal stå opp.

Utsetter litt. Høre på meldingen etter at jeg har spist frokost. Lang melding. Lyder. Knitring og merkelig popping. Avbrutte stemmer i bakgrunn. Stillhet. Twin peaks-baklengssnakkelignende lyder. Stillhet. Smatring.  Noen små smell. Tallerken-knuselyd. Diskuterende stemmer i bakgrunn. Sprutting. Stillhet. Så gespensten som hyler høyt i øret mitt. Kanskje hun sier hallo. Vet ikke. Knastring. Lydekvivalenten til Eraserhead. Soundtracket til mitt noe tidlige endeligt. Heldigvis for sollys inn gjennom persiennene. Nå bør du vel huske å slå av mobilen før du legger deg neste gang.

Men jeg måtte skynde meg å pusse tenner, og skynde meg i seng for å rekke å se på Filmkrönikan på 14-tommeren før jeg sovnet. Og så ble telefonen liksom bare liggende ute i stua. Merkelig at vibreringa høres så godt inn på soverommet. Nå har jeg to nye meldinger som jeg må høre på. I morgen. Eller kanskje i overmorgen. Om en uke slettes de av Telenor. Før det må jeg ihvertfall få spilt dem over på jobbsvareren sånn at de havner i Outlook og jeg kan få lagra dem som .mp3-filer. Etterpå skal jeg prøve å høre litt på dem på jobb. Be noen kolleger inn på kontoret for å si hva de synes, kanskje. Så skal jeg sende dem til noen mailvenner og spørre om de skjønner hva det er. De kan høre, og lure på hva dette er for noe tull. Så kan de le litt. Bare en festlig mobiltelefonnattoppringingshistorie.