Leder: Mens gresset gror…

Publisert Sist oppdatert

Alt skal digitaliseres og, i den grad det er mulig, gjøres tilgjengelig. Det skal skje i løpet av ti til femten år, i dialog og samarbeid med rettighetshaverne.

Nei, jeg snakker ikke om vårkåte anarkobibliotekarer eller østeuropeiske grasrotaktivister. Det er derimot intet mindre enn det norske Nasjonalbibliotekets nye prosjekt som nylig ble lansert av kulturminister Trond Giske.

Så enkelt kan det sies – og gjøres.

Var det noen som sa ”Norsk Digitalt Bibliotek”?

Knapt nok. Derimot er samarbeidet mellom Nasjonalbiblioteket og flere andre bibliotek rundt omkring i Europa i gang under vignetten: Europeisk Digitalt bibliotek.

På denne plassen har undertegnede flere ganger tatt til orde mot makthavere, enten de har framstått som sabotører og manipulatorer i det statlige byråkratiet eller som styringskåt nasjonalbibliotekar. Men alt til sin tid. Denne gangen er det all grunn til å berømme Vigdis Moe Skarstein for handlekraften.

Men det måtte komme. Det eneste overraskende er at det ikke har kommet før. For hvor lenge var det egentlig meningen at vi skulle vente på realiseringen av en så vakker idé som ”Enkel tilgang til digital informasjon og kunnskap for alle”, slik Norsk Digitalt Bibliotek holder fram som sin bærende visjon?

For tre og et halvt år siden la en arbeidsgruppe under ledelse av bibliotekdirektør Helge Salvesen fram sin innstilling om Norsk Digitalt Bibliotek. Tida var moden. De var stolte av innstillingen og regnet det som en formalitet å få tilført 200 millioner over fem år for å stable prosjektet på beina. I dag er det i ferd med å bli nok et av bibliotekverdenens sorgterapi-prosjekter. Ikke ett øre har NDB blitt tilgodesett på statsbudsjettet, sannsynligvis med god grunn. For det ser verken ut som bevilgende myndigheter eller bibliotekmiljøene har tatt dette prosjektet til sitt hjerte. Og hvorfor skulle de det? Allerede for to år siden, på bibliotekmøtet i Molde, ble prosjektet kritisert for å være topptungt, utydelig og for å mangle forankring i bibliotekmiljøene.

Og under årets bibliotekmøte i Trondheim gikk prosjektets egne opphavsmenn og eiere langt i å slutte seg til kritikken. Helge Salvesen innrømmet at det har vært så som så med tydeligheten og ABM-direktør Leikny Haga Indergaard proklamerte at ”det beste kommer nedenfra”.

For tre år siden var jeg i Budapest og så med egne øyne hvordan det ungarske digitale biblioteket ble skapt. Uten å spørre andre enn opphavsmenneskene, med oppstartmidler fra en privat stiftelse, gikk en gjeng ildsjeler i gang med å digitalisere og tilgjengeliggjøre hundretusener av ressurser innen arkiv, bibliotek og museum. Så snart prosjektet var oppe i gangfart ble det presentert for kulturdepartementet som knapt hadde annet valg enn å hive seg på.

Tipset ble, i all beskjedenhet, gitt den gangen. Men først nå innser man at det enkleste er det beste: Handling. – Vi må samle oss om en strategi som gjør potensialet vårt synlig. Vi må komme oss videre, mobilisere gratis innholdsressurser, lage et felles søkesystem som utløser penger fra myndighetene, og det må skje raskt, sa Salvesen i Trondheim.

Bedre seint enn aldri – får vi tro.

Chris Erichsen

 

Powered by Labrador CMS