Et skolebibliotek i Norge: Ikke så verst likevel

Publisert Sist oppdatert

Av Syphilia Morgenstierne
Foto: Per Helge Berrefjord

Da Gunvor Bolstad Rustad, bibliotekaren ved den videregående skolen på Otta, fikk vite at skolen skulle moderniseres for førti millioner og at biblioteket hennes også kunne fornyes, satte hun straks i gang med undersøkelser: Hvilke skolebibliotek er landets beste? Hvor kan vi lære noe?

     Noen måneder og et par studieturer senere har hun kommet til at biblioteket de har, slett ikke er så verst likevel.

     Jo, en vegg kan hun nok tenke seg å slå ut, og gjerne erstatte muren i ytterveggen med glass, så de kan se elva. Men ellers?

     På Otta har en kjede av lykkelige sammentreff ført til at skolebiblioteket i grunnen er en eneste lang solskinnshistorie.

 

IKKE DET BESTE FYLKET

Oppland fylkeskommune er ellers ikke den greieste å ha med å gjøre når det gjelder skolebibliotek. Langt derifra. Av fylkets vel 20 videregående skoler har bare to skoler heltidsstilling for bibliotekar.

     En av dem er skolen på Otta! Og det skyldes nok mye den rene tilfeldigheten at den forrige skolebibliotekaren var en omplassert lærer.

     Det er vanskelig å tilby deltidsstillinger til omplasserte lærere, så det ble 100%.

     Da de deretter fikk en utdannet bibliotekar til stillingen, sklei liksom prosenten videre. Men ikke av seg selv.

     «Nei, det var ikke helt opplagt,» medgir Rustad, som også mener at feministen må våkne i enhver når man tenker på alle de 30%- til 87%-stillingene som knuger skolebibliotekene:

     «Hadde dette vært et mannsyrke, da hadde det neppe vært presentert 30%-stillinger. At dette etterslepet fra gamle dagers kvinnesyn fremdeles skal dominere bransjen, er trist og alvorlig. Det er også et stort problem for skolebibliotekene i videregående at det er avsatt så små stillingsprosenter til å betjene dem.»

 

ARKITEKTUREN

Jeg bemerker at lokalene virker lyse og imøtekommende som de er. Jeg skjønner ikke helt hvordan de kan bli bedre.

     «Ja, det er et godt lokale å arbeide i,» samtykker Rustad uten forbehold. Det er høyt under taket, 7,5 meter på det meste. En mezzaninetasje, som de hjemmekoselig kaller hemsen, har skjønnlitteratur og dataarbeidsplasser, og utsikt til årstidens tilbud av trær i lia utenfor, og dette løfter stemningen mange hakk. De digre hvite lecaveggene hadde nok vært mistrøstige i naken tilstand, men en kunstkyndig rektor som befant seg på skolen i det riktige øyeblikket, sørget for en nærmest helt voldsom utsmykning, som kunne anskaffes uten budsjettoverskridelser fordi to grunnkursklasser i mekaniske fag sto for utførelsen. Veggdekorasjonen, som har tittelen «Midgarsormen kring Otta», gjør at man fort glemmer lecaen. (Kunstnerne er Torbjørg Deinboll Fortun og Tor Einbu.)

     Riktig øyeblikk må det også ha vært for selve byggingen. Huset er fra 1981, på en tid da det mange steder var fritt fram for litt eksperimentering også i offentlige bygg, nesten en gullalder, vil mange si. Og slik arkitektene tegnet inn biblioteket, slik står det i dag.

LOV Å DRØMME

Likevel ble det oppfordret til å drømme fritt da fylket pekte ut Otta og Dokka til de to videregående skolene som skulle få lov til å pusses opp for å møte fremtiden. Trenden nå er store arealer, læringsområder, åpne og fleksible løsninger. I dag står klasserom, lecavegger og ståldører og stenger for alt dette.

     «Klart vi drømte,» sier Rustad. «Men nå blir nok ikke skolebiblioteket noen stor utgiftspost likevel. For antakelig trenger vi bare å slå ut noen vegger. Vi mangler bare kontakten med naturen, ja og litt lettere atkomst for funksjonshemmede.»

     Noe som er spesielt interessant ved skolebiblioteket, bemerker hun, er at det er en felles arena for elever og lærere, som her møtes på like fot som brukere. Våkne skolefolk vil derfor se på biblioteket som en sentral del av skolens idé.

 

TO TIMER TIL ALLE

Hun er fornøyd med den helt nødvendige 100% stillingen:

     «Skoleferiene er den eneste tiden man får gjort en del viktig papirarbeid, planlegging og slikt. Hele skoleåret igjennom går det slag i slag. Det er en selvfølge at skolebiblioteket skal være åpent i hele skolens åpningstid.»

     Skolen har 370 elever, og hver høst går det med et par uker til to timers opplæring for alle nye elever i bruk av biblioteket. På Otta er det ekstra mange førsteklassinger fordi det er så mange praktiske linjer. Rustad gir denne opplæringen høy prioritet:

     «Det er jo en viktig inngangsport for elevene. Måten å gjøre det på arvet jeg forresten fra forgjengeren min, som var pedagog.»

     Hun sier hun har inntrykk av at elevene ved de praktiske fagene bruker biblioteket like mye som de på allmennfag.

 

ANDRE HAR DET VERRE

Men valfarten til «modellbibliotekene», hvordan gikk det med den?

     «Nei, jeg vil ikke henge ut noen. Men jeg kan si såpass at mange skolebibliotek ser ut til å være avspist med mørke og triste lokaler, små stillinger og dårlige budsjett.»

 

Powered by Labrador CMS