Å lytte etter Godot – hvorfor er det ingen nedlastbare lydbøker i folkebibliotekene?
Lydbøker er et viktig format for mange lånere, og spørsmål etter nedlastbare lydbøker er noe vi bibliotekarer får stadig oftere. Som en låner formulerte det: «Hvorfor har ikke dere nedlastbare lydbøker når NSB har?» Her gjør vi et forsøk på å svare på det.
Lydbøker er et viktig format for mange lånere, og spørsmål etter nedlastbare lydbøker er noe vi bibliotekarer får stadig oftere. Som en låner formulerte det: «Hvorfor har ikke dere nedlastbare lydbøker når NSB har?» Her gjør vi et forsøk på å svare på det.
Av Jannicke Røgler og Ørjan Persen, medlemmer av NBFs utvalg for e-bøker
Vi kan raskt avkrefte at det er manglende teknologi som er problemet. Lydbokforlaget har hatt salg av lydfiler til allmennmarkedet siden 2007 og i slutten av 2015 var de tekniske løsningene på plass i mange norske folkebibliotek. Det klart største utlånssystemet for e-bøker, eBokBib, fikk da mulighet for å låne ut e-lydbøker i samme applikasjon som e-bøkene. Forlagene KABB og Vega sa ja til å selge et begrenset antall e-lydbøker for nedlastning, til sammen fikk bibliotekene tilbud om 45 titler. Mange folkebibliotek har dermed lenge hatt en håndfull e-lydbøker tilgjengelig. Det vi mangler er avtaler som gir oss tilgang til flere titler og da særlig med de to store aktørene på det norske markedet, Lydbokforlaget, som eies av Aschehoug og Gyldendal, og Cappelen Damm.
I februar i år var det flere bibliotek som på e-postlisten BibliotekNorge ønsket seg lydbøker på minnekort (digikort) tilbake. Det er forståelig i den forstand at det er kostbart for bibliotekene å skifte format. I noen situasjoner er også fysiske formater eneste løsning. Fengselsbibliotek har for eksempel svært begrenset eller ingen tilgang til internett, som er en forutsetning for å laste ned eller strømme e-lydbøker. Hvis en ser på den teknologiske utviklingen og markedssituasjonen for lydbøker er det likevel klart at dette er en håpløs kamp, lydbøker på fysiske formater vil i løpet av få år være borte fra markedet.
Strømming vinner frem
Strømming av e-lydbøker er i voldsom vekst. Storytel er klart størst med 95 % av markedet og over 30 000 norske abonnenter. Vi har det siste halve året fått flere nye strømmetjenester for e-bøker og lydbøker. I februar kom Lydbokforlaget med sin strømmetjeneste, fabel.no. eREADZ og ebok.no fikk også nylig på plass et tilbud om strømming. NSB har gjort et godt arbeid med sin underholdningsapp, der en gyldig togbillett gir deg tilgang til to ulike lydbøker i 100 dager. En skal heller ikke se vekk fra internasjonale konkurrenter som Audible og gratistjenesten LibriVox som nok også har en del norske abonnenter eller brukere.
I 2013 var strømmemarkedet i Norge på rundt 8 millioner kroner, tre år senere er omsetningen økt til 26 millioner og strømmemarkedet for lydbøker har allerede vokst seg større enn markedet for fysiske lydbøker. Lydbokmarkedet i Norge er i rask og sterk endring, og for en klar forståelse av hvor omfattende endringene er for lydbokformatet, kan det likevel være nyttig å se til Sverige. I rapporten Boken 2017 er strømming for første gang med i tallmaterialet, og e-lydbøker genererte inntekter for 322 millioner svenske kroner i de digitale abonnement-tjenester, en årlig økning på over 50 %. De fysiske lydbøkene solgte for 39 millioner svenske kroner, som er en nedgang på 31 %. Det svenske bokmarkedet vokste i 2016 på grunn av strømmetjenestene. Dersom en ser vekk fra dem, faller omsetningen. Det er også verdt å merke seg at e-bøker i digitale abonnement-tjenester kun utgjorde 31 millioner i Sverige. Digitalt innhold konsumeres altså i svært høy grad gjennom digitale abonnement-tjenester og i de digitale abonnement-tjenestene utgjør e-lydbøkene nesten hele markedet. Rundt 95 % av titlene som strømmes både i Sverige og Norge er e-lydbøker.
Med Storytel sin eksplosive suksess i Norden og Europa er det nå vanskelig å påstå at folkebibliotekene ødelegger det digitale markedet for bokhandlerne. Svenske folkebibliotek har helt siden 2005-2006 tilbudt nedlastning og strømming av e-lydbøker til bibliotek. Storytel har likevel klart å få en kvart million svenske abonnenter. Det blir stadig klarere at den manglende suksessen i salgsleddet kommer av at tjenestene ikke har vært gode nok. Dessverre for forbrukerne ligner løsningene som nå vinner frem på forretningsmodellene til Netflix og HBO, der eksklusivt innhold er sentralt. I Sverige vil for eksempel Harry Potter på lydbok det første året kun være tilgjengelig for strømming hos Storytel. Strømmetjenestene gir ikke tilgang til alt, og folkebibliotekene kan også på det digitale markedet være den aktøren som tar vare på bredden.
To hovedproblemer
En viktig årsak til at en ikke finner nedlastbare lydbøker i folkebibliotekene er at det ikke finnes noen plan for dette. I det sentrale styringsdokumentet, Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018, er lydbøker kun nevnt i forbindelse med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. I strategien finner en planer for e-bøker, strømming av film og tilgjengeliggjøring av dataspill, men ingenting om nedlastbare lydbøker.
At lydbokens overgang fra fysiske lagringsmedium til nedlastbare eller strømmede filer ikke en gang er omtalt i nasjonale planer på biblioteksområdet, gjør arbeidet med å få tilgang til e-lydbøker vanskelig. Denne unnlatelsen er merkelig. Mens papirboka lever godt er lydbøker på fysiske lagringsmedium i ferd med å dø. Utlånet synker og i 2016 forsvant digikortene fra markedet. Hvis en ser på tilbudet av lydbøker på CD er fremtiden alt annet enn lys. I Mentor er det nå tilgjengelig rundt 1600 titler på CD, mens tilbudet av nedlastbare titler er nesten tre ganger så høyt. Det er mange titler det ikke lenger er mulig å få kjøpt på CD, og situasjonen er i rask endring. I løpet av det siste året ble det kun utgitt 174 titler på CD mot 980 nedlastbare lydfiler.
I tillegg til manglende satsning fra sentrale myndigheter er kampen om lydbokmarkedet svært sterk. De store forlagene har så langt ikke ønsket å selge e-lydbøker til bibliotek eller konkurrerende strømmetjenester. De to store leverandører av lydbøker i Norge, Cappelen Damm og Lydbokforlaget (Aschehoug og Gyldendal) har 95 % av markedet og de tilbyr strømming av lydbøker kun til strømmetjenester der de selv sitter som eiere. Du må abonnere på fabel.no for å strømme de norske lydbøkene til Jo Nesbø. Dersom du vil høre på Vigdis Hjorth må du ha tilgang til Storytel. Er du abonnent hos ebok.no Pluss får du ikke tilgang til noen av disse.
Dette er ingen god løsning for norske lyttere og dagens situasjon bryter med hovedmålet i den statlige kulturpolitikken, der staten ønsker å legge til rette for kvalitet, bredde og mangfold i utgivelsene og tilgjengelighet for leserne.
Stavanger bibliotek har lenge ligget i front av utviklingen av digitale innholdstjenester og er enn så lenge det eneste biblioteket i Norge som har et tilbud av engelske e-bøker og e-lydbøker gjennom en app fra den internasjonale giganten Overdrive. Det er ikke ideelt å ha en egen app for engelskspråklig innhold, men siden en ikke får kjøpt norske e-lydbøker, er dette i dag eneste løsning for et større tilbud av e-lydbøker.
Hva kan bibliotekene gjøre?
Det er flere ting bibliotekene kan og bør gjøre. Det første er å utfordre mytene om at folkebibliotekene ødelegger markedet for forlagene, og at e-bøker og annet digitalt innhold er «gratis» på bibliotekene. Folkebibliotekene er den aktøren som i sterkest grad har fått nordmenn til å lese e-bøker. 45 % av bibliotekets lånere av e-bøker hadde ikke lest e-bøker tidligere.
Skrekkvisjonen med utlånstall som skyter til himmels har ikke slått til. Veksten i utlånet av e-bøker fra 4. kvartal 2016 til 1. kvartal 2017 var på magre 0,6 %. I forhold til 1. kvartal 2016 var veksten i utlånet 9 %. Bokhandlerne hadde en betydelig høyere salgsvekst i samme periode, 27 % i allmennmarkedet og 56 % i undervisnings- og profesjonsmarkedet. Når vi ser suksessen til nye aktører som Storytel, og den moderate økningen i utlånet av e-bøker i folkebibliotekene, er det på tide å legge vekk påstandene om at folkebibliotekene ødelegger inntjeningsmulighetene for forlag og bokhandel.
Vi må også ha et realistisk syn på den teknologiske utviklingen. Vi kommer ikke til å få lydbøker på minnekort tilbake og digitalisering løser ikke alle problemer. Dersom vi skal lykkes på lengre sikt, må vi levere innhold på de plattformene lånerne har. Det har lite for seg å prøve å holde liv i døende teknologiske plattformer. Lydbøker på CD er i ferd med å forsvinne. Det finnes fortsatt mange CD-spillere rundt om i de tusen hjem, men salget av CD-spillere nærmer seg null. I 2016 ble det kun solgt 1 000 stasjonære og 5 000 bærbare CD-spillere, mens salget av platespillere til sammenligning var dobbelt så stort. Hvis en ser på teknologisk utbredelse, tilgang til innhold og veksten i strømmemarkedet er det liten tvil om at digitale lydbøker vil være enerådende på markedet i løpet av noen år. Selv om vi aldri så mye skulle ønske at lydbøker på fysiske formater var levedyktig, er det på høy tid at vi innser at de fysiske lydbøkene er i ferd med å forsvinne og intensivere arbeidet med å gi tilgang til de digitale lydbøkene.
For Forleggerforeningen og bokhandlerne er nullmoms på e-bøker en viktig kampsak. Vi kan argumentere for at et så sterkt kulturpolitisk virkemiddel som redusert merverdiavgift eller nullmoms kun bør tas i bruk hvis det styrker hovedlinjene i den norske kulturpolitikken. En redusert merverdiavgift på e-medier bør derfor komme med krav om leveringsplikt både til bibliotek og andre bokhandlere/strømmetjenester. Dette bør folkebiblioteksektoren kommunisere klart og tydelig overfor Kulturdepartementet. I Danmark har folkebibliotekene og forlagene kranglet mer høylytt enn i Norge og den danske kulturministeren har gitt partene frist ut 2017 for å selv å finne frem til løsninger. Dersom de ikke kommer frem til en løsning, vil den danske kulturministeren løse tvisten ved å justere lovverket. Biblioteksektoren i Norge må få Kulturministeren på banen, særlig siden lydbøkene ble utelatt fra den nasjonale bibliotekstrategien.
Biblioteksektoren bør sammen med Forleggerforeningen og Forfatterforeningene også se på mulighetene for å inkludere e-medier i bibliotekvederlaget, slik en nå gjør i Danmark. Det burde være selvsagt at forlag og forfattere også får betalt for digitale lån. Dette kan hjelpe oss å fjerne forestillingen om at utlån av digitalt innhold i folkebibliotek er gratis. Kostnadene for digitale tjenester er dyrere enn sammenlignbare analoge tjenester, noe ikke alle er klar over. Det vil nok overraske mange, også bibliotekarer, at kostnaden per e-lån for en ny skjønnlitterær roman, vil ligge på rundt 40 kroner. Økte kostnader kan vi nok leve med, men en situasjon hvor alle kan skaffe seg e-lydbøker unntatt folkebibliotekene, haster det med å finne en løsning på. Folkebiblioteket kan også i en hovedsakelig digital verden være en garantist for litterær bredde og fri tilgang til kunnskap og informasjon. Dette forutsetter imidlertid at folkebibliotekene sikres retten til å kjøpe inn og låne ut mer enn bare e-bøker
– – – –
Hva mener aktørene?
Bok og Bibliotek har spurt Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen, Cappelen Damm og Lydbokforlaget:
Avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand, Nasjonalbiblioteket
Hvorfor er ikke nedlastbare lydbøker omtalt i Nasjonal Bibliotekstrategi 2015 – 2018?
Det skyldes nok at oppdragene som er beskrevet i Nasjonal bibliotekstrategi er hentet fra NOUen «Kulturutredningen 2014» (Enger-utvalget) og innspill fra bibliotekene og bibliotekorganisasjonene. På den tiden (2014/-15) var fokuset ensidig rettet mot e-bøkene. Som kjent har Nasjonalbiblioteket etter samtaler med de ulike aktørene på feltet lagt fram en anbefaling om e-bøker som kommer til å bli gjeldende på dette området fra nyttår. Selv om vi under samtalen om e-bøker måtte bruke tid på å finne ut av forholdet mellom forlagenes legitime interesser på å tjene penger på sine utgivelser og bibliotekenes gratis utlån, ble prosessen forenklet av at innkjøpsordningen allerede hadde inkludert e-bøker i sine innkjøp til bibliotekene. Det har de ikke med lydbøker, som er et helt annet produkt både kommersielt og rettighetsmessig.
Hva gjør dere for å få på plass avtaler for utlån av nedlastbare lydbøker?
Nasjonalbiblioteket mener at lydbøker er et medium befolkningen skal ha tilgang til gjennom biblioteket. Vi forholder oss til de oppdragene vi får og deltar gjerne i samtaler for å finne en løsning for lydbøker. Det kan være en naturlig fortsettelse på de prosessene vi har hatt med aktørene om e-bøker. Vi vil i tillegg til eventuelt å bidra til en ordning for digitalt distribuerte e-bøker i bibliotek, også arbeide for at Norsk lyd- og blindeskriftsbiblioteks tilbud blir distribuert gjennom folkebibliotekene til de som har rett på dette.
Når kan folkebibliotekene forvente at avtaler om dette er på plass?
Det ligger utenfor Nasjonalbibliotekets kompetanse å svare på det. Nasjonalbiblioteket kan bidra til at det kommer en anbefaling, eller et forslag til en mulig modell, men kjøper og selger må selv gjøre avtaler.
Bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle, Biblioteksentralen
Dere solgte nedlastbare lydbøker tidligere, hvorfor forsvant de?
Biblioteksentralen hadde avtale om å kunne selge e-lydbøkene fra Lydbokforlaget til folkebibliotek. Det viste seg så at løsningen for e-lydbøker i ebokbib ikke kunne komme inn under den avtalen vi hadde med Lydbokforlaget. Da vi rullet ut løsningen for de bibliotekene som hadde BS Weblån, så vi at den ikke fungerte godt nok for låneren. Det samme mente bibliotekene. Vi ønsket derfor å reforhandle denne avtalen til både å kunne selge e-lydbøker til bibliotek med en ny BS Weblån-løsning for utlån av e-lydbøker, og til bibliotek som bruker ebokbib som sitt utlånssystem. Men vi har ikke oppnådd noen ny avtale.
Hva gjør dere for å få på plass avtaler for utlån av nedlastbare lydbøker?
Biblioteksentralen prioriterer å få på plass avtaler for e-bøker. E-lydbøker kommer naturlig i etterkant. Vi vet at bibliotekene er mer interessert i e-lydbøker enn e-bøker. Det er vanskelig å se for seg en e-lydbok avtale som ikke baserer seg på noen av de samme prinsippene som for e-bøker. Avtalene med forlagene er mer kompliserte, da e-lydbøker oppfører seg noe annerledes enn e-bøker i markedet. Det mangler også en standardavtale mellom forlag og forfattere om salg av e-lydbøker til bibliotek.
Når kan folkebibliotekene forvente at avtaler om dette er på plass?
Vi kan ikke love noe tidspunkt når disse avtalen er på plass. Vi kan bare love at vi vil gjøre vårt ytterste for å få avtaler på plass avtaler for våre medlemmer, så snart som mulig. Så lenge NB og Forleggerforeningen jobbet med å få på plass en anbefalt lisensmodell for e-bøker, var det liten grunn til å foreta forhandlinger med forlag på siden av disse. Nå er den nye lisensmodellen for e-bøker lansert, og de fleste bibliotek har et utlånssystem. Så nå jobber vi med sikte på å få i stand en avtale som alle parter kan leve med.
Adm.dir. Tom Harald Jenssen, Cappelen Damm
Er det aktuelt for dere å selge nedlastbare lydbøker til utlån i folkebibliotekene, og hva slags forretningsmodell* ser dere i så fall på som den mest tjenlige?
Lydbøker skiller seg fra e-bøker ved store tilleggskostnader knyttet til innlesning (skuespillerhonorar), studioleie, regi og produksjon. Totalkostnadene knyttet til framstilling av en lydbok kan variere betydelig, men ligger innenfor intervallet av kr 20.000 til kr 100.000.
Cappelen Damm produserer over 700 lydbøker pr år. Det sier seg selv at for å opprettholde en så omfattende produksjon av lydbøker, er vi helt avhengige av et godt fungerende privat marked som på sikt kan gi dekning for denne type meget vesentlige investeringer.
Gratis lydbøker på biblioteket, lett tilgjengelig på nett, vil kunne få svært uheldige virkninger for dagens markeder knyttet både til nedlastning og strømming.
Vi har vanskelig for å se hvordan dette skal kunne fungere.
Selger dere egne utgivelser til andre bokhandlere for nedlastning og strømming?
Ja, Cappelen Damms lydbøker selges for nedlastning gjennom nettbokhandlere på tilsvarende betingelser som for stykksalg av fysiske lydbøker.
Hva gjelder salg for strømming gjennom abonnementsordninger, vil vi oppfylle bokavtalens forpliktelser om leveringsplikt gitt enighet om de økonomiske betingelsene.
Vi regner med å ha konkludert våre første prøveavtaler innen kort tid.
* I folkebibliotekene vil e-bøker i løpet av 2017 bli tilgjengelige med to ulike forretningsmodeller. For e-bøker nyere enn to år kjøpes det lisenser med 10 lån, disse lånes ut til en låner av gangen og når de 10 lånene er brukt opp, må biblioteket kjøpe nye lisenser. (lisensmodell). E-bøker eldre enn to år får en pris per nedlastning, det bli ingen tekniske begrensninger på utlånet (klikkmodell).
Forlagssjef Ann-Kristin Vasseljen, Lydbokforlaget
Lydbokforlaget selger ikke nedlastbare lydbøker for utlån. Det foreligger heller ikke planer om det da rammebetingelsene ikke legger til rette for dette.
– – – –
Klassekampen fulgte i dag (3.8.2017) opp artikkelen: http://www.klassekampen.no/article/20170803/ARTICLE/170809986
