Hva skal få plass i Arken?

Information Macht Bildung på bibliotekkonferanse i Leipzig

Syndfloden er i ferd med å stige opp over oss. Informasjonsmengden er enorm. Ikke alt kan bevares for ettertida. Hvilke kriterier skal vi anvende når vi velger materiale for digital langtidslagring?

Av Lars Egeland

Om et bibliotek har brent så har det vært en begrenset katastrofe fordi det finnes flere eksemplarer av bøkene andre steder. Slik må det også være med digitalt lagret materiale – for å sikre oss mot sabotasje eller tekniske feil, sa Michael Seadle Fra Michigan State University Libraries. Han understreket at kopiretten er en grunnleggende rett for at dokumenter skal kunne bli tilgjengelige og finnes over tid. Ved utvelgelse av hva slags materiale som skal digitaliseres, bør vi spørre:
– Er materialet truet?
– Er digitaliseringsmetodene og standardene egnet?
– Er opphavsretten klar for å gi brukerne tilgang?
Det er for eksempel ikke nødvendig å digitalisere Gutenbergs bibel, mente Seadle. Det finnes nok kopier av boka i biblioteker rundt i verden til å bevise dokumentets autensitet. I stedet trakk han fram løpesedler fra Black Panthers i USA på 60-tallet. Det er dokumenter uten ISBN, det er vanskelig å finne eksemplarer i bibliotekene, trykk-kvaliteten er dårlig og dokumentene er trykket på syreholdig papir. Det er mulig at interessen blant publikum er større for Gutenbergs bibel enn for Black Panthers-løpesedlene, men for forskningsøyemed er det viktigere nå å digitalisere brosjyrene fra borgerrettsbevegelsen på 60-tallet.

Metodene og standardene er greie når det gjelder skriftlig materiale. I Michigan publiseres materialet i pdf-format. Det er i utgangspunktet et proprietært format – eid av Adobe – men i realiteten er koden nå åpen for alle. Skulle pdf-formatet av en eller annen grunn falle bort, så er pdf-dokumentene nå så utbredt at mange universiteteter vil sette i gang arbeidet med å lage en ny standard som kan omfatte de eksisterende pdf-fokumentene. Når det gjelder lydfiler er standardene ikke så klare, mente Seadle. Her trengs innsats fordi lydbåndene fra 60- og 70-tallet er i ferd med å ødelegges.

Digitalt fødte dokumenter viktigst
Leder for seminaret var Regine Scheffel fra Høgskolen for Teknikk, handel og kultur i Leipzig. Høgskolen har et eget studie for bibliotek og informasjonsvitenskap, samt et for museologi. Målene for digital langtidslagring, sa Scheffel, må være å beholde materialets autensitet, integritet og funksjonsdyktighet. Det må ha en peristent identifikator som for eksempel URN, – og det må gis tilgang for offentligheten. Til nå har metodene for lagring over tid, enten vært at man beholder gammel teknologi (lager hardware-museum), migrasjon – dvs. en endring av formater for lagring – eller emulasjon – at man simulerer at en moderne maskin er av en eldre type.

Regine Scheffel viste til UNESCOs charter fra 2003 on Preservation of the Digital Heritage. Her slås det fast at det er en like viktig oppgave for kulturverninstitusjonene å ta vare på digitale dokumenter som på analoge. Når man skal foreta en utvelgelse for digital langtidslagring er de dokumentene som er BORN DIGITAL (altså som opprinnelig er laget i et digitalt format) viktigst. Utover dette må man vurdere graden av trussel mot dokumentet, samt en vurdering av dokumentets vitneinnhold, informasjonsinnhold, historiske og kulturelle betydning. Sist men ikke minst må dokumentene vurderes ut fra om de har global, nasjonal eller bare regional betydning.