Opphavsrett: Slettholms avledningsmanøver

Av Eirik Newth

Statssekretær Yngve Slettholm er i offensivt lune for tiden, og etter et rasende angrep på Norsk bibliotekforening i Dagsavisens spalter, var turen tydeligvis kommet til Bok og bibliotek. Desto mer beklagelig er det at Slettholm angriper meg på feil grunnlag, når han hevder at jeg ikke har satt meg inn i forslaget til ny åndsverklov.
Den angjeldende artikkelen drøfter først og fremst internasjonale forhold, og de avsluttende setningene om situasjonen i Norge tar utgangspunkt i gjeldende lovverk. Statssekretæren kan imidlertid føle seg trygg på at jeg vil følge opp den kommende åndsverkloven (og viktigere: praktiseringen av den), når den foreligger i sin endelige form.
Slettholms feillesing kan se ut som et forsøk på å vinne billige debattpoenger, men det dreier seg nok heller om en avledningsmanøver. Mitt anliggende var å bruke dokumentarfilmgenren som eksempel på at forestillingen om den individuelle opphavsmann undergraves i vår tid. Jeg forstår godt at Slettholm lot dette spørsmålet ligge. Det er av prinsipiell natur, har ingen enkle eller varige svar, og det fratar ham muligheten til å hevde eneretten til en "balansert og nyansert framstilling av hva opphavsretten faktisk dreier seg om".
Slettholms problematisering av at Bok og bibliotek "presenterer disse synspunktene uten motforestilling" er først og fremst en utfordring til redaktøren, men likevel: som skribent får jeg et inntrykk av at representanten for Kultur- og kirkedepartementet mener norske tidsskrifter er forpliktet til å trykke motsvar til ethvert syn som ikke samsvarer med departementets. Videre tillit til bibliotekarer kan statssekretæren heller ikke ha, når han åpenbart antar at dette tidsskriftet er deres eneste kilde til informasjon om åndsverkloven.

Se også Thomas Gramstads innlegg