Opphavsrett: UBALANSERT STATSSEKRETÆR

Publisert Sist oppdatert

Av Thomas Gramstad

Yngve Slettholm, statssekretær i Kultur og kirkedepartementet, hevder i Bok og bibliotek nr. 3 2005:
”Mens andre ser behov for en moderne opphavsrett og en balanse opp mot brukernes interesser, mener EFN at opphavsrett tilhører fortiden. De står da også helt isolert i denne saken, hvor bl.a. organisasjoner som IKT Norge har støttet hovedlinjene i forslaget.”
Det må være pinlig for Slettholm at i det samme nummer av Bok og bibliotek hvor han fremsetter disse feilaktige påstandene har jeg ikke mindre enn to artikler der jeg nettopp forsvarer norsk og europeisk opphavsrett. EFN og jeg ønsker å bevare den likevekten og balansen som den norske opphavsrettstradisjonen, formulert av bl.a. Ragnar Knoph, har etablert og begrunnet. EFNs posisjoner og argumenter, som ser ut til å være fullstendig ukjente for Yngve Slettholm, er ytterligere utdypet i EFNs høringsnotat til Stortingets Kulturkomite, EFNs lysark til Kulturkomiteens åpne høring, samt selvfølgelig i EFNs høringsuttalelse til KKDs første lovutkast.
EFNs synspunkter på og ankepunkter mot rettslig vern av DRM (sperreteknologi som begrenser og kontrollerer avspilling, kopiering og annen bruk) deles av bl.a. 7 politiske ungdomspartier som deltok i politisk aksjon sammen med EFN, Nærings- og handelsdepartementet, Forbrukerrådet, Skolelinux, og i innspill til Kulturkomiteen fra Gisle Hannemyr og fra Espen Andersen. Videre har over 40 norske IKT-bedrifter og innovatører levert en protest mot rettslig vern av DRM til Kulturkomiteen. (Denne protesten viser forøvrig at det er IKT Norge som står isolert – IKT Norge er et talerør for Microsoft, som nettopp er den ene store monopolisten som vil tjene aller mest på å oppnå et lovbestemt konkurransevridende DRM-monopol, jfr. Hannemyrs innspill.)

Kulturministeren
En samlet presse har fordømt konsekvensene av rettslig vern av DRM-teknologi, og påpeker regelmessig at å innføre en slik lovbestemmelse vil skape en lov som vil være helt umulig å håndheve. Dette lovforslaget er i strid med den alminnelige rettsoppfatning og vil derfor medføre redusert respekt for norsk lov. Til og med Slettholms egen sjef, kulturministeren, oppfordrer til boikott av kopisperrer, og er med det helt på linje med EFN. Slettholm skriver videre:
”I denne situasjonen synes Gramstad å mene at enhver bør ha rett til å få all musikk, film og digitale produkter gratis, og at opphavsrett er noe som hører fortiden til.”
Jeg har aldri hevdet noen rett til å få alt gratis, derimot argumenterer jeg for retten til å eie det man faktisk har kjøpt. KKDs forslag om rettslig vern av DRM medfører i praksis at retten til å eie eksemplarer av verk avskaffes. En slik avskaffelse ville både innebære et omfattende rettighetstyveri fra landets befolkning, såvel som et stort demokrati- og ytringsfrihetsproblem.

Intet moderne
Det er intet som helst moderne ved en opphavsrett som innfører rettslig vern av DRM, og som derved effektivt avskaffer kunders og brukeres rettigheter og innfører "privat lovgivning" der store aktører i musikk- og filmbransjen gis eneveldig rett til å bestemme kjøps- og bruksbetingelser og til og med til å endre dem som de vil i ettertid. Tvertimot, en slik lov ville bli en museumslov som innebærer spesialprivilegier til etablerte aktører med foreldete forretningsmodeller, og en handelshindring for nye, innovative aktører og teknologier. "Dette er en lov som ikke lar seg håndheve. Det er en museumslov, en lov som beskytter foreldede forretningsmodeller, men ikke artistene, kundene eller samfunnets behov for innovasjon innenfor åndsverk og musikk", sier Espen Andersen, førsteamanuensis ved BI.

Dersom Slettholm virkelig er så nedsnødd at han ikke har fått med seg noe av dette, må man spørre hvem som egentlig er "isolert". Men selvfølgelig har han fulgt nøye med på reaksjonene på sitt lovforslag. Når Slettholm likevel velger å legge frem grove feilfremstillinger og rabiate usakligheter om sine meningsmotstandere er nok dette et uttrykk for noe som i bunn og grunn er et habilitetsproblem: istedenfor å opptre som en politisk saksbehandler som skal balansere ulike interesser mot hverandre, har Slettholm valgt å opptre som en forlenget arm for sine tidligere arbeidsgivere på rettighetshaversiden, som har store økonomiske interesser i lovforslaget.

Se også Eirik Newths innlegg

Powered by Labrador CMS