Fornuft og følelse

Publisert Sist oppdatert

Det er i akademias ånd å uttrykke seg ved hjelp av en språklig hjelpesløshet som vitner om uforløst intellekt og tilbakeholdt følelsesliv. De fleste oppegående mennesker i og ikke minst utenfor akademia, vet at hvis følelsene ikke er med i et resonnement blir det ikke intellektuellt konsistent. (På samme måte kan man selvsagt si at hvis ikke tanken er med i et resonnement, da blir det ikke noe….resonnement.)

I akademia starter man gjerne enhver artikkel med det Georg Johannesen kalte ”en marmortrapp opp til do”. En Peer Gynt verdig. Deretter kaver man rundt i materien, snart her, snart der, før man tøtsjer innpå poenget en eller annen gang i femte akt. Og så bruker man like lang tid på å gjenta det man allerede har skrevet før man avslutter med en konklusjon som man allerede har avslørt flere ganger.

Med Ragnar Audunson på plass som ny fast skribent i Bok og bibliotek vil leserne i hvert nummer framover få servert eksemplariske skriftstykker som viser at og hvordan det er mulig å uttrykke seg på en, på samme tid, lærd og allmen måte. Fra sin posisjon trygt plassert i akademia har Audunson, i motsetning til mange av sine kolleger, antennene rettet ut mot resten av samfunnet. Med følsomhet og retorisk kontroll vil vi få fortettete rapporter fra det feltet Audunson forsker i. Og det dreier seg alltid om viktige problemstillinger med relasjoner til biblioteket som demokratisk prosjekt.

”Neste gang noen sier at dette har ikke A/S Norge råd til, A/S Norge har for eksempel ikke råd til å holde seg med dagens innkjøpsordning for skjønnlitteratur, da skal man svare: Norge er ikke et A/S, Norge er et samfunn”, skriver han bl.a. i dagens artikkel som har fått tittelen: Nordmenn må integreres i det flerkulturelle samfunnet.

Så enkelt kan det sies når man  har brukt tilstrekkelig med tid og krefter på å arbeide seg fram til en innsikt som av natur er nødvendig. Jeg forutsetter her at innsikt = tanke + følelse. Man kunne også sagt: Innsikt = anstendighet. En anstendighet som nesten er glemt, desverre også under det rødgrønne regimet.

Audunsons løpende forskningsprosjekt har fått navnet PLACE, en forkortelse for Public Libraries – Arenas for citizenship. Om man studerer CVen hans vil man raskt finne ut at dette egentlig er det samme prosjektet som han alltid har holdt på med, generellt sagt: Folkebiblioteket som demokratisk og demokratiserende, alternativ arena i samfunnet. Og PLACE er i seg selv et demokratisk, tverrfaglig prosjekt som inkluderer deltakere fra Høgskolen i Oslo, Universitetet i Tromsø og Arkitekthøgskolen.

Audunsons artikkel i dette nummeret er et snapshot – med millioner av farger – fra det stadiet forskningen hans i øyeblikket befinner seg på. Vi anbefaler våre lesere å følge med på ferden!

Chris Erichsen

 

Powered by Labrador CMS