Russisk på lånetoppen

Av fremmedspråklig utlån er russiske bøker suverent på lånetoppen i Norge.

Av Chris Erichsen

Dette er et resultat av de siste tre årenes storsatsing på norsk-russisk samarbeid i de nordligste fylkene, gjennom prosjektet  «Norsk – russisk bibliotek- og informasjonstjeneste i grenseland (NORU)».

– Resultater fra prosjektet viser at hele 96 bibliotek i landet har benyttet seg av NORUs tjenester. Dette til tross for at det var Finnmark og Troms som var våre primære målområder, skriver Hildur Eikås, prosjektleder for norsk-russisk bibliotektjeneste ved Finnmark fylkesbibliotek, i et innlegg i avisa Nordlys.

”Ulike kilder”
NORUS-prosjektet er nå formelt avsluttet, men takket være midler fra ”ulike kilder” fortsetter de med en redusert utgave av prosjektet i 2006. Men Eikås advarer:

-Dette året vil bli et skjebneår om tjenestetilbudet skal tilbakeføres som en ren kommunal tjeneste, eller om andre virksomheter i landet også kan få nyte godt av en kunnskaps- og informasjonstilbyder på det norsk-russiske litteratur og kulturfeltet.

-Allerede i 1994 ansatte vi den første russiske bibliotekar, og russiskspråklig bibliotekarkompetanse har vært uvurderlig i forhold til å videreutvikle en ny, flerkulturell tjeneste som vil få større betydning i Norge i framtiden. Dette fordi russere er et kulturelt og lesende folkeslag. Av fremmedspråklig utlån er russiske bøker/media suverent på lånetoppen i Norge.

Økning
Ifølge Eikås øker utlånet av russiskspråklige bøker/media årlig med 14 prosent. Det er lånt ut 47.000 enheter i prosjektperioden. Fra 2003 til 2006 har Finnmark hatt en økning i depotmottak på 152 prosent og Troms på hele 175 prosent.
Informasjonstjenesten om russisk språk, kultur, næringsliv, historie og forvaltningsstoff har fått mer enn 2000 henvendelser fra privatpersoner, media, næringsliv og offentlige virksomheter. Forespørsler kommer fra hele landet, fra Oslo til Hammerfest. Informasjonstjenesten ligger midt i interessefeltet til regjeringens nordområdesatsing.
– For å få god kontakt med Russland, både politisk, kulturelt og næringsmessig, er det svært viktig med relevant og oppdatert informasjon. Vår nærhet til Russland og bruk av gode, russiske partnere i Petsjenga, Murmansk, Severomorsk og Arkhangelsk gir oss fordeler med videreutvikle en slik tjeneste, mener Eikås, som minner om at ABM-utvikling til høsten vil komme med sin bibliotekutredning. I en delutredning der skriver Dr.philos. Robert Vaagan ved Høgskolen i Oslo:
«Finnmark fylkesbibliotek/Sør-Varanger bibliotek bør styrkes ressursmessig og få ansvar for russiskspråklig litteratur i region nord (Finnmark, Troms, Nordland og de to Trøndelagsfylkene), og Det flerspråklige bibliotek for region sør (øvrige fylker)» (ABM-skrift #22).