ALMPUB: Stor forskningsrådssatsing på bibliotekforskning

Vil vi legge stor vekt på formidling til praksisfeltet og vi planlegger en konferanse hvert år i prosjektperioden der praksisfeltet blir invitert til å diskutere resultater og funn.

Vil vi legge stor vekt på formidling til praksisfeltet og vi planlegger en konferanse hvert år i prosjektperioden der praksisfeltet blir invitert til å diskutere resultater og funn.

Fra 8. til 10. juni i år hadde Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag (ABI) planleggingsdager. De gikk av stabelen i Budapest. Rett etter at vi hadde startet opp arbeidet den andre av de tre dagene arrangementet varte, ringte telefonen. Det var Solbjørg Rauset fra Norges forskningsråd som var på tråden. Og hun hadde en av de gledeligste meldingene jeg har mottatt telefonisk siden professor fra Institutt for statsvitenskap ringte meg en januardag i 1996 og kunne fortelle av min doktoravhandling var godkjent av kommisjonen. For Solbjørg Rauset kunne fortelle at styret i forskningsrådets KULMEDIA-program få dager før hadde besluttet å tildele forskningsmidler til prosjektet ALMPUB som er forankret ved instituttet og som de neste tre årene skal forske på ABM-institusjonenes – først og fremst bibliotekenes – potensial som infrastruktur for en bærekraftig offentlighet.
Akronymet ALMPUB står for Archives, Libraries and Museums and the Public Sphere. Som akronym betraktet er ALMPUB kanskje litt mindre elegant enn PLACE, som var betegnelsen på det forrige store prosjektet vi hadde. Men det prosjektet vi nå skal starte opp, er langt større. Sannsynligvis representerer det den største satsingen på bibliotekforskning så langt i Norge. Bevilgningen fra Forskningsrådet er på 15 millioner kroner over tre år. Legger vi til egeninnsatsen fra de institusjonene som deltar, får prosjektet et omfang på over 30 millioner. I løpet av disse tre årene vil det bli lagt ned mellom 24 og 25 årsverk på forskning om bibliotek og de øvrige ABM-institusjonene som møteplasser for offentlighet. I tillegg til forskere fra ABI og Norsk institutt for by og regionforskning ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil forskere fra Høgskolen i Sogn og Fjordane, fra dokumentasjonsvitenskap ved universitetet i Tromsø, fra ABM-institusjonen ved universitetet i Uppsala, fra universitetet i Tampere og fra Det informasjonsvitenskapelige akademi i Danmark bidra. Det vil også forskere fra Sveits, Tyskland og Ungarn. Også Nasjonalbiblioteket er med som partner i prosjektet. I det internasjonale nettverket som er bygd opp omkring prosjektet, deltar også forskere fra USA. Det vil forhåpentligvis lede til komparativ forskning som kan utdype forståelsen vår av hvordan bibliotekene og de andre ABM-institusjonene kan spille en rolle som arena for offentlighet.
Prosjektet tar utgangspunkt i de utfordringene det digitale og globaliserte samfunnet står overfor med hensyn til å skape en bærekraftig offentlighet. Grunnlovens paragraf 100 pålegger statens å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale – det som gjerne omtales som infrastrukturkravet. Men både ABM-institusjonene og mediene – det vil si hele infrastrukturen for offentlighet – påvirkes grunnleggende av digitakiseringen. Med dette som utgangspunkt har vi formulert to overordnede forskningsspørsmål:
Hvordan endrer digitaliseringen bibliotekenes, arkivenes og museenes rolle som infrastruktur for en åpen og opplyst offentlig samtale?
Hvordan kan bibliotekene, arkivene og museene forbedre digitale ressurser gjennom brukerdeltakelse? På hvilke måter kan brukerdeltakelse bidra til å fremme en åpen og opplyst samtale?

Infrastrukturkravet i grunnloven bygger på et demokratisyn som gjerne omtales som deliberativt demokrati. Demokrati betyr ikke bare at vi har avstemningsprosedyrer der alle kan delta og som på best mulig vis sikrer at flertallets syn vinner fram. Demokrati betyr også at vi har en åpen og opplyst samtale – deliberasjon som det heter på fint – som er åpen for alle, der alle i utgangspunktet deltar på like fot og der man gjennom rasjonell meningsutveksling søker å nå fram til en felles forståelse av hva som er den samfunnsmessig beste måten å håndtere det problemet som står til debatt på. Slik er idealet.
Men mange offentlighetsforskere har pekt på at det ikke fungerer slik. Alle har ikke lik tilgang til den dominerende offentligheten. Arbeiderklassen fikk ikke uten videre tilgang, heller ikke kvinnene, de seksuelle minoriteter, nasjonale minoriteter som samer og romanifolket for å nevne noen. Alternative offentligheter vokste fram. Etter hvert kjempet mange av disse gruppene seg inn i den dominerende offentligheten. Utfordringene knyttet til fragmentering og et mangfold av offentligheter har tiltatt i det digitale og globaliserte samfunnet. Da blir spørsmålet: Hvordan skal vi få de ulike offentlighetene til å snakke sammen? Det er nødvendig for at vi skal ha et samfunn og et demokrati med sammenhengskraft. Her har bibliotekene en dobbelt oppgave som arena for offentlig samtale: Bibliotekene kan bidra til å etablere arenaer for grupper som ikke uten videre har tilgang til den dominerende offentligheten, for eksempel innvandrere. Samtidig kan biblioteket være en møteplass der ulike offentligheter blir synlige for hverandre og kan kommunisere. Her kan begrepene fra PLACE-prosjektet om lavintensive versus høyintensive møteplasser være et nyttig utgangspunkt. De enkelte offentlighetene er høyintensive møteplasser – arenaene der de blir synlige for hverandre og kommuniserer med hverandre, er lavintensive. Hvordan fungerer biblioteket som arena for ulike offentligheter og hvordan fungerer det som en bro mellom dem? Hvordan bør balansen være når bibliotekets rolle skal utformes?

Offentlighetsteoretikere skiller mellom sterke og svake offentligheter. Sterke offentligheter har tatt kontakt med og kort vei til de foraene der beslutninger fattes, mens svake offentligheter ikke er koblet til beslutningsfora. En demokratisk utfordring er knyttet til å formidle fra svake offentligheter inn til offentligheter som har denne koblingen til beslutningsfora. Dersom en slik formidling ikke finner sted og de som tilhører de svake offentlighetene blir stående og hyle mot månen uten at beslutningsfattere hører, kan det få svært negative konsekvenser for de demokratiske prosessene. Kan biblioteket spille en rolle i forhold til denne utfordringen? Kan det som en offentlig institusjon med nær tilknytning til det kommunale beslutningsnivået være en arena for offentlighet som kan bidra til denne helt nødvendige formidlingen? Det er et spørsmål vi håper å kunne belyse i prosjektet.
Nettbasert deliberasjon i form av crowdsourcing er i ferd med å vokse fram som et forskningsfelt. Kan deliberative prosesser for å nå fram til konsensus om hva som er den beste samfunnsmessige løsningen, gjennomføres i masseskala? I Finland har man gjennomført et eksperiment med slik crowdsourcing i forbindelse med en ny lov om motorisert ferdsel i utmark. Forskerne Tanja Aitamurto og Helene Landemore har studert utfallet av dette eksperimentet. De konkluderer med at deliberasjon der standpunkter endres og utvikler seg som et resultat av argumentasjon, kan finne sted på slike plattformer, skjønt «…the exchange of arguments observed ranges from deliberation of a minimal kind, as in cross-cutting exposure leading to «internal deliberation», all the way to deliberation that reportedly enlightened, convinced and brought closer certain viewpoints». (Aitamurto & Landemore, 2015). Forskerne konkluderer med at denne formen for deliberasjon foreløpig kan betraktes som et supplement til mer strukturerte og fysisk forankrede former. Biblioteket som samtidig er et fysisk møtested i kommunen og en kanal til det virtuelle, kan være et særdeles velegnet sted for slik forsøksvirksomhet. Det håper vi å kunne gjennomføre i prosjektet.

Virksomheten i ALMPUB-prosjektet vil bli organisert i ulike arbeidspakker, der vi vil se på konkrete spørsmål som: Hva sier politikkdokumenter om bibliotekenes og de øvrige ABM-institusjonene rolle som møteplass og arena for offentlighet? Kan vi gjennom studier av slike dokumenter identifisere en utvikling over tid? Dernest planlegger vi en omfattende survey for å undersøke hvilke holdning ulike interessenter – profesjonsutøvere, publikum, politikere – har til hvilken rolle bibliotekene skal spille som arenaer for offentlighet. Den planleggr vi å gjennomføre på nordisk basis. I den tredje arbeidspakken vil vi studere ulike prosjekt og forsøk som gjennomføres i feltet. Hvordan virker de? Her vil forhåpentligvis de utfordringene jeg har pekt på foran, kunne studeres. En fjerde arbeidspakke vil studere brukernes og institusjonenes holdning til og motivasjon for brukermedvirkning eller crowdsourcing.
Praktisk nytte er et viktig mål for Kulmedia-programmet. I ALMPUB vil vi legge stor vekt på formidling til praksisfeltet og vi planlegger en konferanse hvert år i prosjektperioden der praksisfeltet blir invitert til å diskutere resultater og funn.

Aitamurto, T. & Landemore, H. (2015). Democratic Participation in Crowdsourced Legislative Processes: The Case of the Law on Off-Road Traffic in Finland. Journal of Social Media for Organizations, 2(1), 1 -. 19.

— Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo og Akershus, AVD. ABI