Samhandlingsreformen – er bibliotekene en missing link?
Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.
Du er biblioteksjef og får en telefon fra leder for kommunens helse- og omsorgstjenester. Lederen forteller om Kompetanseløft 2020 og kommunens planer for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis. Han spør: Hvordan kan folkebiblioteket bidra og støtte denne satsingen? Du ber om å få tenke litt over saken, og lover å ta kontakt. Dette terrenget er du ukjent i og du begynner å orientere deg.
Kompetanseløft 2020 står i sammenheng med HelseOmsorg21-strategien, som slår fast at kommunene ikke får dekket sine behov for kunnskap. Kunnskapsløft for kommunene er en av hovedprioriteringene. Videre er Kompetanseløft 2020 et tiltak i stortingsmeldingen “Fremtidens primærhelsetjeneste». I meldingen leser du at regjeringen vil skape en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste, at kommunene skal drive både fagutvikling, forskning og innovasjon, og at brukerne i større grad skal få ta del i beslutninger om egen behandling.
Bakteppet er Samhandlingsreformen som ble innført i 2012 og som overfører flere oppgaver fra sykehus til kommunene. Reformen handler både om forebyggende helsearbeid og om behandling og rehabilitering. Gjennom mediene har du fått med deg at sykere pasienter nå blir overført til kommunen og at dette krever høyere kompetanse hos ansatte i kommunehelsetjenesten.
Kompetanseløft 2020 har seks strategier, og to av dem tenker du har relevans for biblioteket:
Heve kompetansen hos de ansatte med mål om styrket forskning, innovasjon og kunnskapsbasert praksis
Bidra til god praksis, faglig utvikling, større faglig bredde og kunnskapsspredning
Hva er kunnskapsbasert praksis?
På kunnskapsbasertpraksis.no leser du at kunnskapsbasert praksis handler om å ta tak i spørsmål som helsepersonell eller pasienter har og å sette sammen kunnskap fra forskning, fra erfaringer og fra brukermedvirkning. Du leser videre at
“Vi henter kunnskap fra ulike kilder, for eksempel fra kollegaer, eksperter, forskning, retningslinjer, kurs osv. Disse kildene har styrker og svakheter. Vi som arbeider i klinisk praksis, må være bevisst på disse styrkene og svakhetene. KBP kan hjelpe deg med å øke bevisstheten om og reflektere over hvilke kunnskapskilder du baserer dine handlinger på.»
Dette handler jo om informasjonskompetanse, tenker du. Søke etter informasjon og vurdere kilder, det er jo noe vi bibliotekarer er gode til.
Kommunen din har et sykehjem som er undervisningssykehjem. Det betyr at de skal bidra til kvalitetsforbedring, fagutvikling og kunnskapsdeling ved å igangsette eller delta i ulike prosjekter. Visjonen til utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, utviklingssenter.no, er “Utvikling gjennom kunnskap». Utviklingssentrene er opptatt av kunnskapsbasert praksis. Du får assosiasjoner til livslang læring, og lurer på om folkebiblioteket kunne være en arena for erfaringsdeling mellom helsepersonell og pasienter/brukere. Du spør deg selv: Kanskje jeg skal ringe fylkesbiblioteksjefen min og diskutere?
Hvilke informasjonsbehov har ansatte i kommunehelsetjenesten?
Telemarksforskning har undersøkt sykepleieres erfaringer med samhandlingsreformen, og blant annet spurt om kompetanse. De skriver at reformen forutsetter satsing på kompetanse, men at kommunene ikke har kompetansen som trengs for å møte de økte utfordringene. Kompetanseheving skjer mye via kurs og ad-hoc opplæring, og i mindre grad gjennom systematisk utdanning.
Prosjektet “På tvers: regional tilgang til forskningsressurser» i regi av UH-nett Vest har ansatte i helsesektoren uten eget bibliotek som én av flere målgrupper. Målgruppene oppgir at informasjon ikke er lett å finne, Google og Google Scholar brukes for å finne forskning. Krav om å jobbe kunnskapsbasert gjør at stadig flere har et behov for å finne forskning.
En nyttig ressurs er Helsebiblioteket.no som gir helsepersonell gratis tilgang til informasjonsressurser som er nyttige i arbeid med helse, behandling og rehabilitering. Kildene er også kvalitetsvurderte. Helsebiblioteket gir tilgang til kilder som tidligere kun universitet, høgskoler og store sykehus hadde råd til å anskaffe.
Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hedmark gjennomførte en liten undersøkelse blant ansatte i sykehjem i 2012 og fant at mange kjente til Helsebiblioteket, men at bruken var lav. Det samme viste en undersøkelse som ble gjort i 2016 blant sykepleiere ved sykehjem i Bergen. Helsebiblioteket ble nevnt som en viktig kilde, men når sykepleierne ble spurt om hvor ofte de bruker ulike informasjonskilder var egen erfaring, kollegaer, google og fagprosedyrer hyppigst brukt. Undersøkelsen i Hedmark viste at de ansatte ønsket å kunne gå til folkebiblioteket for å få hjelp til å søke i Helsebiblioteket. Ansatte ønsker også å kunne få hjelp til å skaffe fagartikler, låne bøker og filmer. Undersøkelsen fra Bergen antyder at det sykepleierne kjenner seg mest usikker på er å finne informasjon raskt, søke etter ny informasjon og vurdere kvaliteten på den informasjon de finner. Mange mindre kommuner har ingen høgskoler i nærheten og der blir dette behovet enda mer prekært om det forventes at kommuneansatte skal kunne holde seg faglig oppdatert uten at de har ressurser lett tilgjengelig.
Kanskje spør du: Hva kan biblioteket mitt om kunnskapsbasert praksis og Helsebiblioteket? Vi har jo erfaring med studenter i helsefag, er den erfaringen noe å bygge på for å møte ansatte i kommunehelsetjenesten?
Hvilket ansvar har folkebibliotek?
Den nasjonale bibliotekstrategien omhandler blant annet tilgang til kunnskap og peker på at bibliotekene gjennom ny lov har fått et klarere samfunnsoppdrag som arena for læring og kulturopplevelser. Så lenge de kommuneansatte er studenter ved en høgskole, kan de få bibliotektjenester fra høgskolebiblioteket, men hvor går de når de er ferdige med studiene og ikke lenger har tilgang til fulltekstartikler eller trenger hjelp til å søke i helsefaglige databaser? Mange studenter bruker folkebibliotek aktivt i løpet av studiet, men er det like naturlig for ferdig utdannede å henvende seg til sitt nærmeste bibliotek med faglige spørsmål? Og er folkebibliotekene klare for å svare på slike henvendelser? Om en kommuneansatt ønsker å bestille en artikkel fra et vitenskapelig tidsskrift som ikke er fritt tilgjengelig, kan folkebiblioteket hjelpe da? Du blir sittende å tenke på at det pågår store prosjekter i den største kommunale sektoren som handler om kunnskap og informasjonskompetanse og at bibliotek så langt ikke er nevnt.
Flere spørsmål dukker opp: Jeg må finne ut mer om hvilke spørsmål helsepersonell trenger hjelp til å finne svar på? Hvilken kompetanse har vi / bør vi ha? Kan vi samarbeide med høgskolebibliotek? Kan vi samarbeide med sykehusbibliotek?
— Av Elin Opheim, Høgskolen i Hedmark og Margrethe Bakstad Søvik, VID Bergen
Lese mer:
Abelsnes, K. & Roos, M. (2015). På tvers – regional tilgang til forskningsinformasjon: fase 1 kartlegging. Hentet fra http://hdl.handle.net/10049/487
Helse- og omsorgsdepartementet. (2015). Statsbudsjettet: Kompetanseløft 2020 (Prop. 1S, 2015-2016). Oslo: Departementet.
Helsedirektoratet. (2010). Utvikling gjennom kunnskap: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: en nasjonal satsing, overordnet strategi 2011- 2015. Oslo: Direktoratet.
Kulturdepartementet. (2015). Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018: Statens oppgaver og ansvar for utvikling av folkebibliotekene. Oslo: Departementet.
Roos, M., Hansen, G. H., Vik, G. & Nilsen, G. H. (2015). På tvers – regional tilgang til forskningsinformasjon: fase 2 pilot. Hentet fra https://bora.hib.no/item/633
Søvik, M. B. (2016) [Undersøkelse i sykehjem]
Samhandlingsreformen og Kompetanseløft 2020 forsterker arbeidet med kunnskap og kompetanse innen helsesektoren. Kommunene har som mål at helse- og omsorgstjenester skal være kunnskapsbaserte, og ansatte i kommunehelsetjenesten trenger tilgang til informasjonsressurser. Hvem skal ivareta deres behov?
NBFs spesialgruppe for medisin og helsefag tar opp temaet under SMH-dagene i Bergen 20. – 21. september gjennom foredrag og paneldebatt. Vi ønsker å sette søkelys på det informasjonsbehovet ansatte i kommunenes helsetjenester har, hvilke ressurser de har tilgang til og hva de trenger tilgang til, og hvordan biblioteksektoren kan bidra. Da spiller også folkebibliotekene en stor rolle. Kjør diskusjon!
