Barn eller bibliotek?

BIBLIOTEKDEBATT – Vil du at barnet ditt skal ha bibliotek eller vil du at det skal dø i skogen?

Byrådsmeldingen "Deichmanske bibliotek i det 21. århundre" ble debattert på Smuget i Oslo 23. august, og RVs Liv Gulbrandsen var den av de oppmøtte politikerne som i størst grad hadde puls på stemningen i salen. For her var det ikke mange som var interessert i å høre om hvor pengene skulle tas fra, eller hvorvidt en eventuell økt boligskatt kom til å være tilstrekkelig til å dekke inn utgiftene. Nok er nok, og til tider kunne man kjenne smaken av god gammeldags aktiviststemning blant de godt over 100 fremmøtte. Men selv om en del engasjerte tilhørere kom til orde med sine bekymringer, ble kvelden preget av politikernes innlegg som i økende grad tok farge av at et stortingsvalg var nært forestående.

Leder av Kultur- og utdanningskomiteen, SVs Kari Pahle, kunne fortelle at meldingen engasjerer både bibliotekorganisasjoner og menigmann. Bystyrets arbeidsgruppe har hittil mottatt nærmere 60 høringsuttalelser. I tillegg til å love grundig behandling av saken, sa Pahle til salens lettelse at forslaget til vedtak fra byrådet om å ”ta meldingen til orientering” nok ikke kom til å bli fulgt opp av bystyret.

Øvelsen ”oppsummering av partiets holdninger til bibliotekmeldingen med slagside mot venstre til ære for publikum” falt derimot ikke særlig heldig ut for verken Britt Andreassen (H), Tone Larsen (FrP) eller Aud Kvalbein (KrF). I forbindelse med innkjøp av film ble ordene ”gamle”, "historiske" og "kulturarven" kastet fram gjentatte ganger til salens økende frustrasjon. Og etter utsagn som "Automatisering gjør at bibliotekarer slipper å stå bak skranken og stemple bøker", ”Vi vil gå inn og styre bok/mediebudsjettet hvis nødvendig” og "Det er positivt at meldingen er kort slik at folk gidder å lese den" ble responsen en del runder oppgitt hoderisting, himling med øynene, stønning og tilløp til vantro latter.

Ingen selvkritikk
Kveldens hovedperson, kulturbyråd Anette Wiig Bryn, som først og fremst har utmerket seg som politiker med sin notoriske utilgjengelighet, avslo i utgangspunktet å delta under arrangementet fordi hun syntes meldingen allerede var ”utdebattert”. Etter press fra arrangørene dukket hun likevel opp, sentralt plassert i hovedpanelet. Innledningsvis sa hun at hun ønsket å benytte anledningen til å tilbakevise en del påstander, men hun virket ikke særlig interessert i, og ble heller ikke oppfordret til å ta ordet i løpet av kvelden. Noe ordstyrer i stor grad må ta skylden for. Her ble nemlig en fin mulighet til å få diskutert en del utestående spørsmål med en litt mer inkvisitorisk tilnærming skuslet bort. Og da Bryn nærmere klokka 22 endelig fikk holde sitt avsluttende innlegg, var det forståelig nok umulig å svare på, og langt mindre følge opp, alle spørsmålene hun pliktskyldigst hadde notert ned i løpet av den 3-timers lange seansen. Korte tilbakemeldinger av typen "det syns jeg ikke" og "jeg skjønner at vi er uenige" var ikke akkurat et eksplosivt klimaks på kvelden. Det nærmeste hun kom selvkritikk var en delvis innrømmelse av at meldingen nok kunne ha vært sterkere på det flerkulturelle bibliotek.

SIK

Bibliotekmeldingen
Byrådets forslag til bibliotekmelding for Oslo har fått sterk kritikk fra både bibliotekarer og bibliotekbrukere. I tillegg til at meldingen jevnt over oppfattes som "tynn", har behandlingen av filialene, mangelen på omtale av de flerspråklige bibliotektjenestene og detaljstyring av medievalget, som fjerning av utenlandske aviser og "kommersielt tilgjengelige" filmer, vakt oppsikt.
URL: http://www.bibforb.no/bibforb/filer/Sak_48_05.pdf