Open Access – et åpent spørsmål!?

Publisert Sist oppdatert

OPEN ACCESS-bevegelsen har som mål å gi fri tilgang til den vitenskapelige litteraturen gjennom åpne arkiv, samt ved hjelp av alternative finansieringsmodeller for publisering.

Lørdag 13. august beveget den seg inn i Rikshospitalets lokaler som den 17. av IFLAs satelittkonferanser, med tittelen "Open Access – the option for the future!?" I likhet med mange tidligere konferanser oppsummerte man historikken, diskuterte problematikken, fokuserte på finansiering, og forsøkte å få temperaturen opp ved å sette bibliotekmiljøet og hyperkommersielle utgiveres interesser (les Elsevier) opp i mot hverandre.

Men det man primært oppnådde var å kaste lys over hvor skoen faktisk trykker. For etter flere år med konferanseprat og epostlistefyll, og etter framveksten av OA-initiativ som eksempelvis BioMed Central, er dette nå såpass hot at kommersielle utgivere har begynt å lete etter måter å inkorporere ordet "open" i sine produkter på. Eksempelvis "Springer Open Choice" eller "Oxford Open". Som Oxford University Press’ utsendte sa: – Vi er villige til å prøve nye modeller, men de må jo vise seg å være bærekraftige! Problemet er nemlig å få forskere til å godta publisering i mindre prestisjefylte tidsskrifter, samt bruk av prosjektmidler til forfatterbetaling. Når det gjelder institusjonelle arkiver er de tekniske løsningene for så vidt på plass, problemet for de ansvarlige er tilsvarende å fylle dem med innhold.

Men å få forskernes perspektiv på hvorfor de ikke i større grad støtter opp om nye OA-tidsskrifter, alternative finansieringsmodeller og deponering av artikler i institusjonelt arkiv viste seg vanskelig. En av innlederne anslo nemlig oppmøtet fra forskermiljøene blant de rundt 100 i salen til ca én. Man venter med andre ord fremdeles på det store OA-gjennombruddet. På konferansen var det generell enighet om at dette ikke skjer over natta, og at et 10-15 års perspektiv nok er et mer realistisk estimat enn det entusiastene har forkynt tidligere.

SIK

Mer om Open Access i Open Access Webliography: http://www.escholarlypub.com/cwb/oaw.htm

Flere dokumenter!
I prosjektet "Mera dokument i det institutionella arkivet", som gikk fra september 2004 til januar 2005 var målet å øke oppmerksomheten rundt selvarkivering og Open Acces hos forskerne ved Lunds universitet. Her sendte man e-poster direkte til forskere som man på forhånd hadde funnet ut hadde forfattet artikler i tidsskrifter som godtar selvarkivering, og spurte om den spesifikke artikkelen kunne inkorporeres i Lunds institusjonelle arkiv. E-posten inneholdt også informasjon om prosjektet, og viste til sannsynligheten for at artikler blir brukt mer dersom de er fritt tilgjengelige. Det eneste forskerne trengte å gjøre var å svare, så ville bibliotekpersonalet gjøre det praktiske arbeidet i forbindelse med arkiveringen. På tross av denne tilsynelatende lavterskeltilnærmingen kom det kun inn svar på 109 av 377 henvendelser. Av de 28 som responderte på en oppfølgingse-post om hvorvidt de var villige til å selvarkivere eller foretrakk en sentralisert tjeneste, var det kun én som svarte at den individuelle forskeren burde gjøre det.

www.sciecom.org/sciecominfo/artiklar/eriksson_05_01.shtml

Alle vil være med
OA er ikke bare hot blant utgivere, også agentene er på banen. I utgangspunktet skulle man tenke seg at disse har en del å tape ved overgang til nye modeller, men i likhet med Oxford uttaler EBSCO at de er villige til å eksperimentere, og gjøre overgangen enklest mulig for sine bibliotekkunder. Målet må imidlertid være å komme fram til modeller som er økonomisk bærekraftige på lang sikt, både for konsumenter og produsenter. Både EBSCO og konkurrenten Swets har bl.a. gjort det mulig å inkorporere Open Access tidsskrifter i sine gjenfinningssystem for bibliotekenes e-ressurser.

 

Powered by Labrador CMS