Vaktmester´n: «Amerikanerne kan gå!»
…sto det på en mail. Det kunne minne om en gammel Viet-Nam-parole, stadig aktuell, for så vidt, slik de turer fram over alt på kloden. Men med tilføyelsen "Og de må selv sørge for paraplyer det mener jeg!" faller uttalelsen på plass som en del av de temmelig hektiske forberedelsene til den internasjonale bibliotekskonferansen, en konferanse-uke som raskt ble oppkalt etter organisasjonens initialer, eg. International Federation of Librarian Associations, en paraplyorganisasjon med medlemmer fra hele kloden. Man snakker i dag om "før eller etter iffla", en ny slags tidsregning.
Men så gjaldt det ikke amerikanske soldater eller imperialister, denne gangen, men vanlige USA-ere. En deich-dame, en av mange IFLA-frivillige; finsk for øvrig, lurte i sin mellomfolkelige omtanke og grenseløse bekymring på hva man skulle gjøre om det pøsregnet når gjestene skulle ledsages fra sentrum opp til biblioteket. "Amerikanerne skal visstnok ikke kunne gå mer enn tre minutters turer", skrev finnen engstelig til sin overordnede; dansk for øvrig, dette kunne lett fått internasjonale konsekvenser. Men været holdt og alt gikk bra. Sannsynligvis hadde vår allestedsværende biblioteksjef gjort en deal med værgudene på forhånd.
Nå har hverdagen og høstregnet for lengst satt inn. Men spørsmålet om hvordan løse de små praktiske detaljer, hvordan geleide lånere så de kommer dit de skal, tørrskodd så å si, og finner det de søker, er stadig like aktuelt, nå post-iffla. Når det gjelder hjelp til å finne fram til hovedutlånets ulike avdelinger, ble det løst pre-ifla, med flotte, sandblåste glasskilt; blytunge riktignok, det merket vi da gulvene skulle bones.
Føriffla ble hovedtrappa renset for tyggegummi og sig-sneiper med flammekaster. Nå må vårt hjemlige publikum ikke bare veiledes dit de skal. De må også veiledes hva betreffer slikt de ikke skal gjøre. Sneiper og tyggis dukker opp som sopp om høsten, og vaktmesteren kunne godt tenkt seg mange forskjellige skilt på dertil egnede plasser, gjerne på fire-fem språk; sneipkastere og tyggisplantere har alle nasjonaliteter, farger og fasonger. Men hvilke språk skulle man velge? Ville pakistanerne følt seg uthengt om vi hengte opp skilt på urdu? Er det diskriminerende ikke å ta med samisk? Dette får ev. andre enn Drift ta stilling til.
Skal man komme uvesenet til livs trengs her skilt! Men ved nærmere ettertanke slår det en at den Deichmanske atmosfære ville forringes om alle sitteplasser, alle datamaskiner var skiltet med IKKE PUTT TYGGISEN UNDER BORDKANTEN, på div.språk (dansk ikke nødvendig), samt andre, høyst påkrevde forbudsskilt; jeg nevner i fleng: IKKE KAST SNEIPEN HER, IKKE RIV UT SIDER FRA BØKENE, IKKE SOVN, IKKE STIKK AV MED AVISINNLEGGET, IKKE TIL HJEMLÅN, IKKE STILL SÅ DUMME SPØRSMÅL, IKKE INNBILL DEG AT VI KAN LØSE HELE EKSAMENSOPPGAVEN FOR DEG, IKKE ROT SÅ JÆVLIG, MORA DI JOBBER IKKE HER osv.
Nei, man må prøve å si ting på en mer positiv måte. Formuleringsforslag mottas med takk. Selv vil jeg avslutningsvis ta fram et ekspemel som kun gjelder oss menn. Damene kan slutte å lese her. Dere har allerede fått nok å bryne hjernene deres med.
Mange pissoirer har automat-skyll og er innstilt slik at det kommer nok vann (når de virker), slik unngås vond lukt. Som vaktmester og liksom-rørlegger kan jeg belære deg om at all væske følger veien gjennom vannlåsen, en genial innretning som stanser stanken fra dypet. Men hva om vannlåsen er fylt med 70% urin grunnet slapp skylling? Noen skylledingser er fortsatt manuelle og må holdes inne en stund skal ønsket effekt oppnås. Igjen: Skilt er tingen! Da kunne man også få med et tips til dem av oss som innbiller seg at den er lenger enn den er. Noe som kan forårsake ekstra arbeid for vaskepersonalet. Engelske skilt er best. Lettere å uttrykke seg høflig på dét språket, av en eller annen grunn. Kan i tillegg forstås av mange, også mennesker fra USA hvis det skulle dukke opp slike, med eller uten paraply: PULL IT OUT, BE ASSURED YOU HIT THE TARGET, USE YOUR FREE HAND TO START WATER FLUSHING IMMEDIATELY AND KEEP ON UNTIL YOU HAVE FINISHED. THANK YOU.
NILS A.RAKNERUD
