ABM-mennesket Wersig

Gikk til frontalangrep på informasjonssamfunnet

For mange kull sivilbibliotekarstudenter ved HiO hørte det til at man i første halvår skulle lese gjennom et utdrag av doktoravhandlingen ”Information, Kommunikation und Dokumentation als Grundbegriffe der Informations- und Dokumentationswissenschaft" av Gernot Wersig. På presist og korrekt akademisk tysk. Formålet var kanskje å skremme vekk de studentene som ikke var verdige akademikere. Men Wersigs doktoravhandling fra 1971 holdt faglig aktualitet. Han la grunnlaget for å endre oppfatningen av begrepet informasjon. Wersig avviste definisjoner som sier at informasjon er en egenskap ved alle ting, eller at informasjon er elementer av menneskelig viten. Han konkluderte enkelt nok med at informasjon er det som endrer brukeren.  

Frontalangrep
Det er en slik oppfatning av informasjon som er bakgrunnen for at han i 2000 går til retorisk frontalangrep på informasjonssamfunnet. Begrepet informasjonssamfunn henspiller for mye på informasjonsteknologien, sier Wersig. Historien om informasjonssamfunnet starter nemlig mye tidligere enn historien om informasjonsteknologien, mener Wersig. Det startet med kampen om demokratiet ved begynnelsen av det 19. århundret. Det var en kamp som konsentrerte seg om presse- og meningsfriheten, altså om informasjon som en nødvendighet for borgerrettigheter. Fram til slutten av 1970-tallet var arenaen for informasjonssamfunnet makt og politikk. Deretter har den andre siden – økonomien  – overtatt som den dominerende kraften. Vi har fått såkalt økt informasjonstilgang, men den er i stor grad preget av allerede kjent informasjon, store andeler ukorrekt og uaktuell informasjon, store deler med informasjon for å påvirke (reklame), informasjon med reint underholdende innhold. Formålet med informasjonen er at noen skal tjene penger. Ingen spør om informasjonen har noen verdi for brukeren. La oss derfor slutte å snakke om informasjon og heller snakke om begrepene viten og kunnskap – det er noe som folk intuitivt skjønner verdien av, mente Wersig.

Det verdifulle
Hvordan gjenfinner man det verdifulle i strømmen av informasjon? Wersig mente at det er et annet problem enn det som har dominert information-retrieval-forskningsfeltet de siste 30 årene. I stedet for å konsentrere seg om gjenfinning av isolerte forekomster, vil vitenen avhenge av navigering og orientering i en sammenheng, noe som er svært mye vanskeligere.
Løsningen ligger i en konvergering av abm-institusjonene. Det vil være en organisering på brukernes premisser – de spør ikke etter hvilken institusjon som forsyner den med viten – de spør etter kunnskapen. Å lagre kunnskapen har vært et område som har vært organisert etter vitenkilder, slik at museene har vært ansvarlig for objektene, arkivene for unikatene, bibliotekene for publikasjonene. Det postindustrielle samfunnet vil definere disse institusjonene på nytt og skape nye kombinasjoner. Det vil fortsatt finnes publikasjoner, objekter og unikater – men Wersig reiste spørsmålet om hvorvidt benyttingstekniske eller metodiske grunner krever at man bør opprettholde noe skille mellom ABM-institusjonene. Institusjonsformene kan bare rettferdiggjøres hvis de også kan lage et klart skille mellom informasjonssamfunnslige objektformer, mener Wersig. En kunne tenke seg en inndeling hvor bibliotekene tok hånd om cd-platene, arkivene e-postene, mobiltelefonene til bibliotekene og newsletters for dokumentasjonssentrene. Men veven – Internett – gjør dette vanskelig. ABM-institusjonene har i alt for stor grad blitt hengende igjen i den tidlige modernistiske fasen, dvs det 19-århundre, når det gjelder å dokumentere samfunnsutviklingen, dermed har man bidratt til at samtidsdokumentasjonen er blitt kastet i armene på online-entusiastene. Wersig postulerte: Bibliotekarer, arkivarer, dokumentalister vil forsvinne, vitenen vil bestå!

Lars Egeland