Barnebiblioteket som eksperimentarium

Det er en sjelden hendelse: Å stige inn i en barneavdeling i et folkebibliotek og plutselig kjenne at det kribler begeistret i hele opplevelsesapparatet.

Av Eva Haga Rogneflåten og Åse Kristine Tveit

Hvorfor? Fordi noe er annerledes! Annerledeserfaringene ble gjort i Hjørring og Frederikshavn, to folkebibliotek som samarbeider om å gjøre barnebiblioteket til eksperimentarium.
 
Framtida: det grenseløse biblioteket
Ved den internasjonale konferansen i Århus i mai i år: Children’s Interactive Library – strategies and prototypes for the future, ble det gitt mange og gode grunner for endringer i folkebibliotekenes tilbud til barn. Bibliotekstyrelsens direktør Jens Thorhauge pekte i sitt innledningsforedrag på de store endringer i barns hverdagsliv, symbolisert ved barnerommet for 40 år siden og i dag, to bilder som viser en revolusjon i medie- og kommunikasjonssituasjonen. Mange av idéene og arbeidsmetodene i barnebiblioteket er likevel rotfestet i det gamle bildet.

Thorhauge pekte ut farbare veier for framtidas barnebibliotek, basert på nyere forskning og på eksperimenteringer og fornyelse som er i gang. Målet er å skape det grenseløse biblioteket, integrert i dagliglivet, på nett, på skolen, hjemme, i fritidsklubben og i det fysiske biblioteket. Sentralt i dette grenseløse biblioteket er den synlige bibliotekaren som popper opp der det trengs, digitalt eller fysisk, med veiledning, aktivisering og støtte. Skal biblioteket integreres i dagliglivet er det nødvendig å utvikle partnerskap med barnas nære omgivelser – særlig foreldre, skole og barnehage. Partnerskap med andre profesjoner vil også være viktig. Biblioteket som digitalt fenomen tar slett ikke bort relevansen av biblioteket som fysisk rom. Derimot vil digitaliseringen føre til endringer i hva man satser på i det fysiske rom. Bibliotekrommet skal bli en arena for inspirasjon, oppdagelse og skapende virksomhet.

Veien til framtidas barnebibliotek går fra samlingsbasert virksomhet til brukerbasert virksomhet. Hvordan slike veivalg kan komme til syne i et konkret barnebibliotekrom, er Hjørring og Frederikshavns folkebibliotek eksempler på.

Å skape rom for opplevelser
Bibliotekarer er sjelden arkitekter. Fagkunnskap om romutforming og hvilke konsekvenser og muligheter som ligger i dette, må hentes fra annet profesjonshold.
Utvikling av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi for barn ligger også i de fleste tilfeller utenfor bibliotekarens kunnskapsområde. Barnebibliotekarene vet derimot mye om medier og barn, om hvordan barn oppfører seg, kommuniserer og hvordan de bruker medier og bibliotekrommet. Sammen med arkitekter og IKT-ingeniører har bibliotekarene i Hjørring og Frederikshavn utviklet bibliotekløsninger for barn som smaker av samtid og framtid.

Prosjektleder for Børnebiblioteket som eksperimentarium er bibliotekar Tone Lunden, opprinnelig norsk. Hennes ideer om barnebibliotek omfatter blant annet å gjøre biblioteket mer kroppslig, og bruke kroppen og sansene i tilnærmingen til litteraturen. Utformingen av rommet må skape gode betingelser for dialog, slik at den subjektive kontakten mennesker imellom kan blomstre. Det kan gjøres gjennom å skape rom som inviterer til samtale, og rom som selv forteller. Eksempel på dette, er utformingen av skrankeområdet i Hjørrings barneavdeling. Her er det spennende ting å oppdage, blant annet en hule man kan krabbe inn i, og muligheter til å trene på speilskrift. Et mekanisk ”flipperspill” krever både tid og presisjon for å få ei kule til å utløse en mekanisme som igjen frigjør en skuff der det ligger ei bok. Aktivitetene omkring bibliotekarens plass fører til samtaler og trivsel. Samtidig skapes gode betingelser for formidling.

Kreativ teknologi
Inspirasjonen til Børnebiblioteket som eksperimentarium er hentet fra en del av museene som vektlegger interaktivitet. Litteraturformidlingen i disse to bibliotekene tar i bruk teknologi, griper fatt i barns fantasi og utfordrer barn til å mestre teknologien. Eksempler på dette er mulighetene barn i Hjørring har til å gi muntlige omtaler av bøker, som så andre barn kan lytte til, ved å trykke på en knapp under den aktuelle boka. Også animasjonsmaskinen som er plassert i Frederikshavns bibliotek gir barn muligheter til å utvikle seg kreativt. Her kan barn ved hjelp av en enkel og solid maskin lage sine egne animasjonsfilmsnutter, som så blir lagret og kan ses av andre.

For de mindre barna er det utviklet en sjarmerende variant av gyngehesten. Gyngesauen er kledd med myk ull, og har innebygde eventyr. Straks et barn begynner å rugge, begynner sauen å fortelle. Stopper man før eventyret er ferdig, høres en skuffet stemme fra sauen, som spør om man dog ikke vil høre mer? For den yngste gruppen finnes også den digitale bildeboka, innebygd i ei spesialutvikla klatrehylle. Man legger seg på noen puter, stikker hodet inn i hylla, og ser opp i ei bildebok uten tekst, der bildene avløser hverandre, der lyder knyttet til bildene strømmer ut, og skaper en illusjon av å være i en annen verden.

Felles for disse og atskillige andre prototyper som dette prosjektet har fått utviklet, er at de kombinerer teknologien med god formidling og god visuell utforming. Dette er ikke teknologi som bare eksisterer som morsom i seg selv, men som gir innganger til litterære, språklige og visuelle opplevelser. Det er en utvikling som vi gjerne vil se mer til i norske bibliotek.