Fra bibliotek til ruin klage på et enkeltvedtak
Til: ABM-utvikling, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum
Fra bibliotek til ruin – klage på et enkeltvedtak
Jeg viser til en samtale jeg hadde med en av deres saksbehandlere i forrige uke, en ung, energisk og litt for effektiv dame med en vanskelig syngende vestlandsdialekt. Så vidt jeg forsto, ville hun at jeg skulle sende inn min klage skriftlig.
Jeg kom tilbake til Nesberg for noen uker siden. Hadde vært på IFLA-konferanse i Berlin. Mens jeg var borte, hadde de rasert biblioteket mitt. Den fordømte Kultursjefen, Rådmannen og den såkalte ”nye” biblioteksjefen i kommunen. Solgt lokalene til en lyssky bilforhandler som så frem til å utnytte de store vindusflatene. Flyttet alle bøkene mine til Foss folkebibliotek. Det var et trist syn. Det eneste som sto igjen var kortkatalogen. Jeg trakk ut en skuff i den systematiske delen. Begynte bakerst og lot fingeren gli over raden med kort så alle datt fremover. Domino-effekt. En velkjent rrrrrr-lyd. Støv som virvlet. Mitt støv. Mine kort. Vaskehjelpen gikk rundt og skjøv på moppen. Det blir lettere å holde orden her nå, Magda, sa hun, uten alle disse tunge hyllene med bøker. Jeg plukket opp en binders. Og et purrekort som sikkert hadde kilt seg fast bak skapet i skranken. Det lå et brev til meg i posthyllen, med beskjed om at jeg skulle møte opp i nabokommunens bibliotek, min nye arbeidsplass, fra og med mandag.
De hadde hengt opp en plakat på inngangsdøren. Velkommen til Foss og Nesberg bibliotek sto det. Vi gjenåpner etter ombygging 1. oktober. Med sånne vulgære bokstaver man lærer på kjøpmannsskolen. Billig bibliotekløsning – nå kun 9.90. Jeg hørte energiske skritt nærme seg og en dame kom til syne. Det sang i ørene mine. Det var den talentløse hjemmehjelpen jeg hadde fått fjernet fra biblioteket mitt for snart et år siden. Med skingrende stemme utbrøt hun: Velkommen til oss, Magda. Det hadde du vel ikke trodd, fortsatte hun, og satte opp en triumferende mine. Foss kommune har søkt ABM-utvikling om dispensasjon, jeg får i hvert fall bli her i to år.
Jeg fikk det ikke til å stemme. Det syntes ikke lenge siden hun sto der i lyset fra den brennende juleutstillingen og så sin omplasserte bibliotekkarriere gå opp i røyk, bokstavlig talt. Hele sist høst hadde hun prøvd å tvinge seg på meg og biblioteket mitt. Med sine selvlagete trolldeigskilt, batikkduker og kurs i tyrkisk magedans. Dessuten hadde hun behandlet lånerne mine som om de skulle vært medlemmer av hennes nærmeste familie. Etter krybbebrannen hadde hun forlatt biblioteket mitt, med halen mellom bena.
Og nå sto hun der. Biblioteksjef for Foss og Nesbergs interkommunale bibliotekløsning. Jeg kan simpelthen ikke akseptere dette og sender derfor inn en klage. Biblioteket mitt er borte. Livsverket mitt smuldret til intet. Og jeg er satt til å gjøre forefallende arbeid av et kvinnemenneske uten fagutdanning. Dette kan da umulig være intensjonen i dagens biblioteklov og jeg ber om at saken tas opp på nytt.
Hilsen
Magda Hansen
Kopi av dette brevet har jeg sendt til:
Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland, Akershus fylkesbibliotetek Riksantikvaren, Honda Norge AS, Bibliotekarforbundet, Nesberg kommune v/Ordføreren og Bok og bibliotek
