På bibliotekkonferanse i Kirkenes: Atter og fram, er like langt

Ei merr er som kjent et fruentimmer som har
tenkt alle de tankene hun har tenkt å tenke.

Av Eva Haga Rogneflåten

Jeg har vært på den 9.nordnorske bibliotekkonferansen i Kirkenes. Av programmet kunne man lese seg til at arrangørene ønsket seg en vinkling rettet mot bibliotekenes forhold til media, samt nyere fjes i bransjen. Litt ironisk da at bibliotekpressen måte betale for seg (unntatt Bok og biblioteks redaktør som av den grunn valgte å holde seg borte fra arrangementet) og at de nye ansiktene «bare» var 10 år gamle i gamet. Men dette er kanskje litt symptomatisk for hele sektoren; vi begynner å dra på årene noen og enhver. Under innleggene om å slippe de nye til kom det fram en formel; 12/50/50 – som betyr at om tolv år er 50% av arbeidsstokken over 50 år (undertegnede inklusive). Det betyr igjen at vi faktisk må ta på alvor denne forgubbingen og starte med å ta godt imot de nye som ønsker seg innpass i vår «dameklubb». Det gjør jo inntrykk når en «fersking» som kun har 10 år i bransjen fremdeles har følelsen av at det er litt vanskelig å komme fram med nye ideer og at det ikke er helt comme il faut å presentere sine synspunkt med tyngde fordi man minst må ha 25 år i bransjen for å ”kunne noe”. Selv begynte jeg på Statens Bibliotekhøgskole for snart 20 år siden, og jeg kan fremdeles få følelsen av at man ikke har lang NOK erfaring! Agnethe Gulbraar sa da også at da hun begynte i yrket fikk hun en «katedralfølelse» – her må jeg lære. Og spørsmålet en stiller seg da er når blir jeg intellektuell NOK! Selv om man utad ikke skal være «ekle», så viser det seg at ved uenighet fungerer skjulte maktstrukturer. Da salen kunne komme med synspunkter kom dessverre ikke bl.a. Ritha Helland (som faktisk er ny) godt nok fram heller, da hun ikke fikk mikrofon og det var vanskelig å høre hva hun sa. Men ett er sikkert – dette er en dame vi får høre mer til framover! Oppfordringen blir da å ta godt vare på henne og hennes like.

MERR
Under oppsummeringen ble det etterlyst flere nye stemmer og konklusjonen var at det ikke nødvendigvis dreide seg om alder på stemmen, men mer ny i bransjen og kanskje aller helst «ung til sinns» og ikke «merrer». Ei merr er som kjent et fruentimmer som har tenkt alle de tankene hun har tenkt å tenke. Hun har prøvd alt, tenkt alt – og sitter på alle løsningene. Det at bransjen vår gjennomsyres av litt ovenfra og nedad holdninger til nye kolleger/nye ideer eller andres suksess, kan føre til stopp i engasjementet til de unge/nye/unge til sinns. Jeg vet ikke om det var frykten for andres suksess eller andre faktorer som gjorde foredraget til Kari Mathiesen så lite besøkt. Her har Norge ved Nasjonalbiblioteket i Rana en verdenssensasjon på gang, og så dukker det kun opp 10 tilhørere – synd! Noen sa at overskriften på foredraget var for lite «sexy», det het som kjent ”Transitio-prosjektet”, og da kom den ikke opp mot foredraget til Thomas Gramstad som snakket om «Sømløst bibliotek eller usømmelig bokutlånehai? ». Det er forresten litt trist at et slikt arrangement absolutt skal satse på dobbeltløp hva gjelder foredrag, siden mange av innleggene her tidligere er presentert i ulike fora eller er tilgjengelige på nett. Bibliotekaksjonen hadde en lysbildepresentasjon som flere i bransjen med hell kan etterape. De hadde tatt «reisen til det gode bibliotek» og her kom de gode eksemplene fram med både lyd og bilder. Forbilledlig bokstavelig talt. Her har noen og enhver i bransjen noe å lære; vi er kanskje flinke til å starte prosjekt og gjennomføre dem, men å dele opplevelsene og å skryte av oss selv er vi nok i liten grad proffe på.

BIBLIOTEKAREN FRA HELVETE
Som før nevnt drev dette arrangementet å konkurrerte med seg selv, til tider var det nok noen foredragsholdere som kunne unnvært følelsen av å være overflødige. Når en skal samle trådene om det sømløse bibliotek kommer man til kort når man skal konkurrere med «Bibliotekaren fra Helvete ». Han heter Stig Elvis Furset og er avdelingsleder for barn og unge ved Rygge bibliotek. (En artikkel basert på innlegget hans står et annet sted i bladet. Red.) Her var det knapt med plasser, folk stod tettpakket og det var t.o.m. folk som måtte snu i døra. Det er stor interesse for denne «bråkmakeren » i vår lille andedam. Det er nesten med skrekkblandet fryd vi sitter fjetret og tar inn alle hans påstander om hvor tantete vi er og hvordan ungdommen må tas på alvor på en annen måte enn den «vi» står for. Reaksjonene etterpå lot heller ikke vente på seg. Til lunsj ble det servert uttalelser som – «ja, men han har heller ikke noe belegg for sitt syn og synsing. Jeg vil være en ‘voksen’ og sette grenser – det er jo det som er problemet nå for tida at de voksne egentlig ikke vil ta den rollen». Så her er vi vel ved kjernen igjen: hvem representerer vi, skal vi være tankepoliti og bedrive innholdskontroll under dekke av «kvalitet»? Skal vi virkelig ta ungdommen på alvor (det være seg bibliotekbrukere eller «unge» kolleger) og faktisk tørre å spørre dem om hva de synes? Kan det tenkes at vi gamle i tralten ikke har tenkt alle tankene som det er mulig å tenke, enn si «prøvd alt før»?

Les også: «Å kræsje på vegen til Damaskus» av Stig Elvis Furset (artikkel basert på foredraget hans på konferansen), samt artikkelen om Pomorfortellingene, som også ble presentert på konferansen.

Ellers: Mer om konferansen på www.norskbibliotekforening.no/nnbk/

Eva Haga Rogneflåten er rådgiver i ABM-utvikling