På bibliotekkonferanse i Kirkenes: «Drasvi, gammel go ven på moja»
Nordmannen: Drasvi, gammel go ven på moja. Tvoja fisk kopom? (Goddag min gamle, gode venn. Kjøper du fisk?)
Russeren: Da. (Ja)
Nordmannen: Kak pris? (Hvilken pris?)
Russeren: En voga mokka, så to voga treska. (Det er en våg mel mot to våger torsk.)
Nordmannen: Eta mala. (Det er for lite)
Russeren: Slik slag, en å en halv voga treska, så en voga mokka. (Slikt slag. En og en halv våg torsk mot en våg mel.)
Nordmannen: Eta grot dyr. (Det er ennå for dyrt.)
Russeren: No davaj på kajut sitte ned så dokka lite tjai drinkom. Ikke skade. (Kom nå ned i kahytten og drikk litt te. Det kan ikke skade.)
Ovenstående replikkveksling er et eksempel på språklig kommunikasjon mellom russere og nordmenn i grenseområdene i nord. Pomorhandelen foregikk om sommeren over store deler av kyst- og fjordområdene i Nord-Norge mellom lokalbefolkningen og russere fra Kvitsjøtraktene. Disse ble kalt pomorer, et russisk ord som kan oversettes med «kystboere» eller «folk som bor ved havet». Ut av denne kulturen har kommet mange historier som førstelektor i russisk, Marit Bjerkeng, har laget boka «Et bukk for far» av, et utvalg av fortellinger av Boris Sjergin med parallell norsk og russisk tekst. Den norske teksten er oversatt av Bjerkeng selv, mens boken er redigert og blitt til gjennom et nært samarbeid med Boris Jegorov, direktør ved Litteraturmuseet i Arkhangelsk.
Marit Bjerkeng mener selv at hun har kastet seg ut på dypt vann med denne oversettelsen.
– Russerne sier nemlig at Sjergin er uoversettelig, fordi han har et så folkelig, muntlig og levende språk. Jeg måtte imidlertid ta sjansen og de fortellinger som jeg har valgt å presentere i boka er de mest litterære og fortellende historiene. Fortellingene hans er folkeskildringer og gamle overleveringer og handler mye om hvordan folk levde, ja rett og slett hvordan folk skulle leve og dø, forteller Bjerkeng.
BILDER FRA POMORTIDA
Boken som består av et utvalg fortellinger fra Pomortidens Arkhangelsk, har også en rekke flotte fotografier fra bl.a. pomorbyene Vardø, Hammerfest, Tromsø, Arkhangelsk samt noen bilder fra Murmansk-kysten, Svalbard og Kiberg. Noen av fotografiene av Sjergin og hans familie/slektninger publiseres i boka for første gang.
– Noe av det mest sjarmerende med forfatterskapet til Boris Sjergin er at man som finnmarking i fortellingene hans får mange konkrete eksempler på hvor tette relasjoner det var mellom nordmenn og russere i Pomortida. Personlig synes jeg det er veldig fascinerende at folk i denne regionen er blitt en del av russisk litteratur. Jeg håper derfor gjennom mitt arbeid at flere nordmenn og skandinaver, nå kan bli kjent med verkene til denne særpregete og flotte forfatteren., avslutter Marit Bjerkeng.
Boken er trykt opp i 1000 eksemplarer og gitt ut på forlaget «Pravda Severa», Nordvest-russisk bokforlag, Arkhangelsk, 2002 – 368 sider. Boka kan nå kjøpes i bokhandelen i Alta.
Kilder: Pomormuseet i Vardø – www.pomor.no og Høgskolen i Finnmark – www.hifm.no. Prosjektet ble presentert på bibliotekkonferansen i Kirkenes nylig.
|
Begrep om høflighet Landsbyen Lodjma* var viden kjent for de elegante skipsmodellene som ble laget der. Markel Usjakov bodde i lengre tid i denne landsbyen. …Så var det en gang en av tsarens embetsmenn reiste gjennom landsbyen og passerte en rekke lodjmabønder som satt på noen tømmerstokker. – Hei, skjeggen! – ropte embetsmannen. – Skjegg har vi alle sammen, – hånte bøndene. – Hvem av dere er det som er mester her? – embetsmannen var blitt morsk. – Alle som en, hver i sin kunst, – svarte bøndene. – Jeg ville gjerne kjøpe et slikt leketøysskip som dere lager her! – Så dårlig begrep om høflighet som du har, så får du ikke kjøpt noe, – lød det rolige svaret. Det var Markel Usjakov som sa det, men ingen kunne se noen forskjell på ham og en hvilken som helst av pomorbøndene.
*Lodjma – er en landsby ved munningen av Nord-Dvina. Fra Boris Sjergin: «Et bukk for far», oversatt av Marit Bjerkeng. |
