Svekkes det solidariske biblioteksamarbeidet?
Ny lov om universiteter og høyskoler
Ryssdal-utvalget la 23 september fram sin innstilling om fremtidig organisering av universiteter og høyskoler. Det står spesiell strid om forslaget fra utvalgets .ertall om at institusjonene skal omdannes til egne rettssubjekt i form av selveiende institusjoner. Utvalgets mindretall foreslår at de statlige universitetene og høyskolene skal organiseres som uavhengige forvaltningsorgan. Det foreslås at undervisningsinstitusjonene skal ha eksternt styre.ertall og at styremedlemmer rekrutteres etter forslag fra styret. Lovforslaget innebærer på mange måter et enda tydeligere farvel til den gamle universitetstradisjonen styrt av forskerne og underviserne selv.
Loven trekker Kvalitetsreformen videre i den betydning at institusjonene blir mer uavhengige av felles statlig styring. Flere har uttrykt bekymring for at dette, i kombinasjon med økt konkurranse vil få konsekvenser for helheten og mangfoldet i norsk utdanning. Over 4300 universitets- og høgskoleansatte har skrevet under på et opprop mot økt markedsorientering som ble overrakt Utdannings og forskningsminister Kristin Clemet dagen etter at utvalget kom med sin innstilling. Clemet vil ha en grundig høring om innstillingen, og vil ikke konkludere på noen av hovedpunktene før innspill fra høringsprosessen har blitt tatt hensyn til. I denne forbindelse er det allerede satt i gang en debatt i et eget diskusjonsforum på www.utdanning.no hvor også departementets politiske ledelse vil være aktive fram til høringsfristen 30. januar 2004.
For biblioteksektoren blir spørsmålet om økt konkurranse og selvstendighet vil kunne svekke det solidariske biblioteksamarbeidet, Hvis hver institusjon blir seg selv nok – hva da med fjernlånssamarbeid, samarbeid om nasjonale elektroniske prosjekter – og ikke minst hva skjer med bibliotektilbudet til studenter som ikke bor på studiestedet? Dette er blant de spørsmålene som ABM-utvikling vil vurdere i sin høringsuttalelse til lovforslaget, opplyser avdelingsdirektør Lars Egeland. Loven omtaler ellers bibliotekene i liten grad. I den nåværende universitets- og høgskoleloven gis universitetene og de vitenskapelige høgskolene et særlig ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbibliotek og museer med vitenskapelige samlinger. Privathøyskoleloven har ingen slike bestemmelser og Ryssdalutvalget foreslår at det heller ikke skal være noen slik bestemmelse i den nye loven. I stedet kan enkelte institusjoner gis et særlig nasjonalt ansvar for forskningsbibliotek og museer ut fra en vurdering fra politiske myndigheter. Noen frykter at dette betyr at det solidariske samarbeidet mellom bibliotek skal forsvinne fra loven og overlates til årlige budsjettvedtak. I NOKUTs kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning er det et krav at alle institusjonene har et fagbibliotek, men disse kriteriene sier ikke noe om et eventuelt samarbeid mellom bibliotekene.
SIK
