Ingen uthuling

BIBLIOTEKLOVEN – Hvem sin skyld er det at kommunene ringer biblioteket hver gang de har en sliten lærer å omplassere? Bibliotekarforbundet burde jobbe for å få folk til å forstå hva et bibliotek er, hvilke tjenester som tilbys og viktigheten av å ha kvalifisert personale, fremfor å bruke energi på å kjempe mot en forskriftsendring som faktisk kan bidra til å gjøre bibliotektjenestene ute i distriktene bedre!

På denne måten gir rådgiver Vilde Ronge i ABM-utvikling, Monica Deildok, leder i Bibliotekarforbundet, svar på tiltale.

Det var i et intervju i forrige nummer av Bok og bibliotek at Monica Deildok beskyldte ABM-utvikling for å uthule biblioteklovens paragraf 5 om fagutdanning for biblioteksjefer. Ronge arbeider med saker som involverer midlertidige dispensasjoner for biblioteksjefer på bakgrunn av at alle kommuner pålegges å ha fagutdannet biblioteksjef. Forskriften til loven sier at en person uten bibliotekarutdannelse kun kan ansettes midlertidig i to år før stillingen må lyses ut igjen. ABM-utvikling vil endre denne slik at ufaglærte kan ansettes fast med en gang, mot å forplikte seg til faglig opplæring.

– Dette er ikke som Deildok, påstår fordi ABM-utvikling ønsker å "uthule" paragraf 5, sier Ronge. – Bakgrunnen er at vi vil gi kommunene anledning til å kunne skape stabile arbeidsforhold, og dermed økte muligheter for langtidstenkning og kompetanseoppbygging. Dette vil i sin tur gi bedre bibliotektjenester. Hvor motiverende er det å bli ansatt midlertidig? Hvem er det som spanderer kurs og utdanning på en person som bare skal arbeide i to år? Og hvilken arbeidstaker legger sjela si i å utvikle biblioteket når hun vet at hun kanskje bare får arbeide der en begrenset periode?

Små stillingsbrøker
I følge Monica Deildok er det uforståelig at ABM-utvikling bruker argumentasjon om at det er vanskelig å skaffe fagutdannede biblioteksjefer. Hun mener at økt arbeidsledighet gjør det lettere enn det noen gang har vært, og at forskriftsendringen derfor er unødvendig. – Vi ser nå at små kommuner får en masse fagutdanna søkere fordi det er press på arbeidsmarkedet, sier hun videre.

– Dette stemmer bare ikke, sier Ronge. – Søknadene om dispensasjon dreier seg i hovedsak om små stillingsbrøker. Ingen bibliotekar uansett hvor nyutdannet han er flytter til Loppa kommune for å ta en 25% stilling, det lønner seg rett og slett ikke økonomisk. Det vi vil er å satse på de som faktisk ønsker jobbene. Disse bør allerede fra ansettelsestidspunktet kunne vite at biblioteket er et sted de skal bli en stund, med det dette innebærer av motivasjon både for jobben og for opplæring.

– Det er imidlertid verd å minne om at paragraf 5 uansett står fast. Hvis det finnes kvalifiserte søkere til jobben vil søknaden om dispensasjon fra kommunen ikke bli innvilget. En utbrent lærer kan dermed aldri gå foran en utdannet bibliotekar. Dette følger vi i ABM-utvikling selvfølgelig opp. Bibliotekarforbundet burde derfor jobbe for å få flere hele stillinger ute i distriktene, slik at det i det hele tatt blir mulig for bibliotekarer å flytte dit for å ta dem. Det er et tankekors at bare Tønsberg og Nøtterøy har interkommunalt samarbeid om biblioteksjefstilling.

Det er også interessant å merke seg at mens endring av forskriften internt i bibliotekmiljøet ses på som om ABM-utvikling vil uthule loven, omtaler lokalpressen ABM-utvikling som et beinhardt regime som setter kommunalt selvstyre på spill, avslutter Ronge.

SIK