Leder: Ytringsfrihet for hvem?
Hvert ledd forholdt seg utelukkende til neste ledd. Nederste ledd, de mange tusen agentene som beveget seg blant folket som ?sken i vannet, rapporterte til sine overordnete, som igjen rapporterte til sine overordnete, som igjen osv. For hvert ledd, for hver rapportering så virkeligheten mer og mer rosenrød ut, for jo bedre rapporten så ut jo bedre jobb hadde hvert ledd gjort.
Beruset av framgangen arrangerte Staten jubileumsfeiring under slagordet: «Suksess forplikter». Ungdommen gikk i tog og hyllet sine ledere.
Få dager etter rømte hundretusener landet og Muren ble revet.
Sånn kan det gå når en stat er grunnlagt på et system uten ?eksibilitet og demokratisk legitimitet. Slik ble systemet sin egen verste ?ende.
«Tjenestevei» er det noe som heter i norsk offentlig sektor. Det betyr at det ikke ?nnes noen kanal mellom nederste og øverste ledd, som i gamle DDRs Statssikkerhetspoliti (Stasi).
«Lojalitet» er det også noe som heter. I offentlig sektor betyr det at man holder kjeft dersom man er uenig. Det samme gjorde – uten sammenlikning forøvrig – den grå, uunnseelige byråkraten Adolf Eichmann som karakteriserte sin tilværelse i det nazistiske kommandosystem som «et bekvemt liv, der ens egen, kreative tankevirksomhet var redusert til et minimum».
Stortinget vedtok nylig en revidering av Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet. Vedtaket er basert på utredningen til den såkalte ytringsfrihetskommisjonen som leverte sin innstilling i 1999. Hensikten var å skjerpe den lovpålagte retten for enhver til å ytre seg fritt. Dette gjelder ikke minst offentlig ansatte som i alle år har arbeidet under prinsippene om tjenestevei og lojalitet. Det er ikke lenge siden fylkesbiblioteksjef i Buskerud Torbjørn Navelsaker sto fram og fortalte om ansatte i nedleggingstruete bibliotek som i lojalitetens navn var blitt truet til taushet.
Det er heller ikke lenge siden både Morgenbladet og Bok og bibliotek kunne fortelle om ansatte ved Nasjonalbiblioteket som ikke torde stå fram med kritikken sin, for de var blitt avkrevd «lojalitet». Ironisk nok var nåværende direktør ved Nasjonalbiblioteket, Vigdis Moe Skarstein, nestleder i ytringsfrihetskommisjonen! Kanskje det er på tide å kaste et akterutseilt diktatorisk styringssystem på historiens skraphaug?
Desverre er det langt fra sikkert at den nye paragraf 100 er mer enn gammelmodig skrift på nytt papir. «Denne grunnlovsendringen innebærer ingen revolusjon for ansattes mulighet til å ytre seg», sier advokat Anders Hauger i Kommunenes sentralforbund til Kommunal Rapport.
Hva skal en lokal bibliotekar eller sykepleier gjøre dersom de får vite at kommunen planlegger ytterligere nedskjæringer og nedleggelser? Bite tenna sammen og brette opp ermene som de så ofte har gjort før? La seg mobbe til taushet og «lojalitet»? Men det ?nnes en annen slags lojalitet: Den som handler om forpliktelse, ikke overfor makten, men overfor bibliotekbrukeren og den hjelpetrengende, selv om kommunen aldri så mye er tvunget av neste ledd, staten, til å spare seg til fant. Aldri har det formelt vært mer legitimt å gå ut med det du har på hjertet. I Justisdepartementets veiledning til lovforslaget om ytringsfrihet heter det:
«Det er verdifullt dersom ansatte, både i privat og offentlig sektor, i større grad deltar i den offentlige debatt. Regjeringen er også positivt innstilt til lovbestemmelser som gjør at ansatte tør å bruke retten til å varsle allmennheten om sterkt kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, såkalt ‘whistle blowing’. Det bør vurderes å lovfeste et forbud mot taushetsplikt for offentlig ansatte om informasjon som allmennheten har krav på i henhold til offentlighetsprinsippet.»
Hvor går grensen? Det får vi bare vite hvis vi tar storting og regjering på ordet.
Chris Erichsen
