Løgner, fordømte løgner og statistikk

Lesestatistikker rettferdiggjør lesestimulerende tiltak – men tegner de et riktig bilde av tingenes tilstand?

Av Eirik Newth

Ingen resultater av leseundersøkelser regnes som mer uimotsigelige enn disse: gutter leser mindre enn jenter, og begge grupper blir bokdroppere i tenårene. De samme slutningene er lette å trekke om man leser Statistisk Sentralbyrås «Norsk mediebarometer» for 2003: 17 % av menn leser bøker daglig, mot 30 % av kvinnene. Mens 31 prosent av barn fra 8-12 leser bøker daglig gjør bare 17 prosent av tenåringene fra 16-19 det samme. I snitt bruker nordmenn 12 minutter på bøker hver dag.

Sammenlignes dette med de 2 timene og 21 minuttene vi bruker på TV (det mest populære mediet), eller de 30 minuttene som slukes av nettet (det raskest voksende mediet), er det lett å bli motløs. Boka ser ut til å være hjelpeløst marginalisert, og man må spørre seg om det i det hele tatt har noen hensikt å befatte seg med et så upopulært medium. Det er et lite problem med SSB-undersøkelsen, dog: «Bøker som brukes i forbindelse med arbeid, skole og annen utdanning, regnes ikke med i denne statistikken. »

Dermed fanger den ikke opp den kraftige økningen i dagliglesingen som må ha fulgt i kjølvannet av de siste tiårenes utdanningsrevolusjon, og den underrapporterer uten tvil lesing av lærebok- og faglitteratur. Den danske barnelitteraturforskeren Torben Weinreich har påpekt at lesingen faktisk er relativt konstant gjennom ungdomsårene. Det som endrer seg er tid og sted: fritidslesing erstattes i større grad av lesing i skoletiden. Det er den ufullstendige lesestatistikken som skaper bildet av bokdropperne.

Mediebarometeret gir i det hele tatt en skral oversikt over den samlede lesingen. De 42 % av folket som er på nettet daglig bruker det hovedsaklig til å lese og skrive epost, søke etter faktainformasjon av ulike slag og lese nettaviser. Nettet er i ferd med å bli vårt viktigste tekstmedium, og eksplosjonen i nettbruk burde dermed fortolkes som en voldsom økning i faglitterær lesing.

I rettferdighetens navn må det sies SSB ikke er alene. Nylig ble studien «Reading at Risk» utgitt av National Endowments of the Arts (NEA) i USA. Her fastslås det at dagliglesingen faller sterkt, ikke minst blant unge: fra 1982 til 2002 sank andelen unge som sa de leste skjønnlitteratur fra 60 til 43 prosent. NEAs konkluderte dramatisk med at: «literary reading as a leisure activity will virtually disappear in half a century.» Men enkelte amerikanske bibliotekarer var snare til å påpeke at studien er for snevert de?nert til å fange opp andre lesetrender. Det undersøkelsen først og fremst dokumenterer er at romanens hegemoni kan være på hell i USA.

Med andre ord: bildet av lesing som en utryddelsestruet aktivitet (ikke minst blant unge) ?nnes først og fremst i lesestatistikken. Og i kulturpolitikken, naturligvis. Den viktigste forskjellen på USA og Norge er jo at statistikken her får budsjettmessige konsekvenser. Den usynliggjorte lesingen er fraværende fra kulturbudsjettet. Dette, mer enn noe annet, blir for meg årsaken til at den mest brukte tekstformen ikke omfattes av en innkjøpsordning for voksne, har en svært begrenset ordning for barn, står i ferd med å miste sine siste garantiinntekter og i stort faller utenfor alle lesestimulerende tiltak. Ute av syne, ute av sinn.