Leder: 10 bud
”Mine fem gjennom alle tider mest hjerteskjærende minneverdige ekskjærester i kronologisk rekkefølge: 1) Alison Ashworth 2) Penny Hardwick 3) Jackie Allen 4) Charlie Nicholson 5) Sarah Kendrew. Det var de som virkelig gjorde vondt. Ser du navnet ditt på denne listen, Laura? Du kunne nok karre deg inn på ti på topp, men det er ikke plass til deg blant de fem beste; de plasseringene er reservert for en type ydmykelser og nederlag du bare ikke er i stand til å produsere.”
Rob Fleming i Nick Hornby’s ”High Fidelity” gjennomgår harde prøvelser. Enda godt han har disse listene å holde seg fast i der han sitter i sin lurvete leilighet, omgitt av sin nøye katalogiserte samling av årgangsvinyl.
Norsk bibliotekforenings iherdige, aldri hvilende webmester, Anders Ericson, la på en lørdag formiddag ut følgende melding på Biblioteknorgelista:
”Dei to tidsskrifta Prospect og Foreign Policy har gått saman om ei
avrøysting blant lesarane om kven som er dei viktigaste intellektuelle i
verda. Den USA-amerikanske lingvisten og samfunnskritikaren Noam Chomsky kom på topp, og pave Benedict blei ein god nummer 17. Elles finst namn som
Umberto Eco, Richard Dawkins og Václav Havel. Om ikkje anna kunne dette vere eit utgangspunkt for ei bokutstilling i haustmørkret, der biblioteket kunne få ein del smal litteratur i høgare omløp? Eller ei utstilling på nettsida, med lenker rett inn i webkatalogen? Sjå heile rankinga med lenke frå NBF-veven: http://www.norskbibliotekforening.no/
(blant Smånyheter – på botnen)”
Bortsett fra det oppmuntrende ved at en radikal kranglefant som Noam Chomsky kom på førsteplass, og med forbehold om at det i denne tvers igjennom hederlige og nøytralt informative notis kan ligge en tilsiktet vemodig ironi a la Nick Hornby som jeg har vært blind for: Hva skal vi med dette sprøytet? Bortsett fra å ha noe å holde oss fast i?
OK, informasjon er informasjon. Bøker er bøker. Bibliotek dreier seg (bl.a.) om informasjon og bøker. Så; hva med en aldri så liten utstilling dere? sier informatør, bibliotekentusiast og RV-politiker Anders Ericson.
Jeg har stor respekt for den jobben Anders gjør med Norsk Bibliotekforenings nettside (den er herved anbefalt, link lenger oppe). Men hva med et, om ikke annet, lite spørsmål. Et bittelite et?
For eksempel: Hva skal vi med disse kanonene? Eller som ml’erne alltid sa i gamle dager: Hvem tjener på det?
I dette nummeret av Bok og bibliotek kan vi fortelle at det danske Kulturministeriet har påtatt seg oppgaven å opplyse det danske folk om hva som er de 12 viktigste verkene innen 7 ulike kategorier av kunst og kultur.
Her i landet har Morgenbladet kåret de 10 beste forfatterne under 35 år og de 12 beste norske kunstverkene siden krigen. Dagbladet har kåret Norges 10 viktigste intellektuelle, og det kommer mer, vær sikker!
Her kommer mine 10 bud for hva dette er et uttrykk for:
1) ”Utvisking” ”av” ”skillet” ”mellom” ”høy” ”og” ”lav” 2) Utdyping av skillet mellom høy og lav 3) Nerdene og X-generasjonen har overtatt det kulturelle hegemoniet og oppgaven som forvaltere og ideologiske sandpåstrøere av borgerskapets kultur 4) Overbygning har overtatt for basis 5) Form har overtatt for innhold 6) Det ligger i den menneskelige natur å være opptatt av hvem som er penest, rikest, flinkest og mest vellykka 7) Idol og Big brothertrenden trenger nye markeder 8) Repressiv toleranse (jmfr. Noam Chomsky og Kjartan Fløgstad) 9) Avisene og tidsskriftene trenger å legitimere seg og selge seg inn i de ”nye” gruppene av intellektuelle innovatører og tilskuere 10) Vi trenger en mening med livet der vi sitter i våre lurvete leiligheter, omgitt av våre nøye katalogiserte samlinger av årgangsvinyl.
Chris Erichsen
