Lydvibrasjoner

Det er lørdag kveld så det knaker i trestammene. Det var dagen etter min diktopplesning. Det er fest. Det er to av gårsdagens publikummere som kommer bort til meg. Det er den veldreide blinde piken og hennes mannlige ledsager. Først ber hun ledsageren sin om å dra til helvete. Hvilket han gjør. Deretter forteller hun at ledsageren går henne på nervene, at det å holde ham i armen er som å holde i et frossent trappegelender av stål, et frossent trappegelender i stål som fører ut i ingenting, at det å geleides av ham er som å geleides ned i en oversvømt kjeller hvor det iskalde vannet når henne opp til knærne, at han snarere er en villeder enn en veileder, at han snarere er en førerhund, ja ei førertispe i menneskeskikkelse, at han irriterer henne som duren i et kjøleskap om natten… Deretter forteller hun at hun har et dikt liggende på soverommet sitt som hun vil lese for meg. På soverommet. Hun forteller meg romnummeret sitt og ber meg slå følge inn i bygget der hun overnatter. Jeg ekskorterer henne til rommet. Jeg er the Male Escort. Hun låser døren bak seg i det vi kommer inn. Hun sier: Stemmen din tar meg bakfra. Hun sier: Stemmen din tungesleiker meg inn i øregangene mine. Hun sier: Stemmen din gjør øregangene mine om til en vagina, inntil jeg sitter der med vaginaøreganger og kjenner hvordan stemmen din sklir inn og ut av ørene mine, ørene mine som har forvandlet seg til to kjønnsåpninger i hodet. Hun er seg var den minste temperaturskiftning i stemmen min på en måte som kler meg naken, på en måte som kler meg hud mot hud-naken, ja på en måte som kler meg stål-naken! Hun sier: Det er noe i ditt StemmeVesen som skuldermasserer seg inn i meg, som hudkremsmører seg utover brystene mine. Hun sier: Det er noe i ditt StemmeVesen som er nærere enn hånden mot hovedhalspulsåren. Hun sier: Det er måten ditt StemmeVesen klemmer sammen tankene på som hisser meg opp. Hun merker mitt begjær. Jeg begjærer henne som et knivrisp nedover ryggen. Kroppen hennes glidelåsåpner seg fra isse til tå der hun står. Jeg legger min munn mot pannen hennes og sier; mmm. Jeg gjør stemmen min om til en munnvibrator som lydvibrerer seg inn i pannen hennes. Jeg legger munnen min mellom brystene hennes og sier: mmm og lydvibrerer meg inn i hjerteslagene hennes. Jeg legger munnen min mot navlen hennes og sier: mmm og lydvibrerer meg inn i magen hennes. Hun sier: Stopp! Jeg vil at du skal ta meg bakfra med stemmen din. Hun snur seg rundt, jeg legger munnen min mellom rompeballene hennes og sier: mmm og lydvibrerer meg inn i sprekken hennes inntil hun svarer: mmm. Hun snur seg. Vi puster hverandre så tung i ørene at åndedrettsvarmen koker mot ørekjøttet. Hun sier: Nå begynner ledsageren min å bli mistenksom, det er best vi går tilbake til festen. Vel tilbake på festen drar ledsageren hennes meg tilside og sier: Jeg vet hva du har gjort med henne på soverommet din jævel! Hvis du ikke stikker herfra øyeblikkelig så anmelder jeg deg til politiet for å ha forgrepet deg på ei blindjente din jævel! Det er noe ved ledsagerens fangevokterattityd som stikker meg i siden. Idet jeg forlater festen hører jeg ledsageren hennes skrike til henne: Hvor mange vinflasker må jeg kaste i veggen før du virkelig kjenner at jeg vil ha deg og bare deg? Hvor mange tallerkener må jeg smadre i gølvet før du virkelig kjenner at jeg vil ha deg og bare deg? Hvor mange av dine spyttklyser må jeg tørke vekk fra ansiktet mitt, som om de var champagne, før du virkelig kjenner at jeg vil ha deg og bare deg? Hvor mange fristerinner må jeg avvise igjen og igjen før du virkelig kjenner at jeg vil ha deg og bare deg? Hvor mange pulsårer må jeg kutte over før du virkelig kjener at jeg vil ha deg og bare deg? Hvor mange drittsekker som han jævelen Bertrand Besigye må jeg jage vekk før du virkelig kjenner at jeg vil ha deg og bare deg?

Bertrand Besigye
Rønningen Folkehøyskole
Nordisk skriveleir for synshemmet ungdom
2. juli 2005