– Mindre avstand mellom eliten og ”folk flest” i Norge

Publisert Sist oppdatert

-I Norge har vi hatt en ganske sterk sentrum-venstre-orientert distriktspopulistisk strømning i kulturpolitikken. Det kan ha bidratt til å forhindre en høyrepopulistisk bølge hos oss.

Av Odd Letnes

Det mener professor i kulturpolitisk forskning, Per Mangset ved Høgskolen i Telemark

– Dessuten tror jeg at avstanden mellom kulturelite og "folk flest" er større i Danmark enn i Norge. Dermed har det populistiske raseriet mot en "arrogant kulturelite" sterkere grobunn hos dem enn hos oss, mener han.

Mangset advarer imidlertid mot å trekke for lettvinte konklusjoner.

– Selv om det har skjedd følbare justeringer i den retning politikken tilsier, er det mer usikkert om det har skjedd substansielle endringer i strukturer for finansiering og organisering av kulturpolitikken og kulturlivet i Danmark. Slikt er ofte tungt å endre.

Mangset etterlyser studier som klart dokumenterer at for eksempel den offentlige støtten til kulturformål er redusert, at forholdet mellom offentlig og privat finansiering av de store kulturinstitusjonene er vesentlig endret og så videre.

– Men opprettelsen av det nye danske Kunstråd i 2003, til erstatning for en rekke mindre fagråd, må da kunne kalles en kulturpolitisk reform? Dette har av enkelte blitt sett på som et uttrykk for en økt byråkratisering av dansk kulturliv, hvor mer makt har blitt samlet i embedsverket. Hvordan ser du på det?

– Kanskje har de rett. Men sett utenfra kan det også virke som om Danmark er blitt mer "normalisert" sammenlignet med en rekke andre land med ett sentralt ”armlengdesorgan”. I Danmark har de statlige rådgivningsorganene på kulturområdet tradisjonelt vært oppsplittet etter kunstområde. Nå har også Danmark fått et mer samlet "kulturråd" på linje med Sverige, Norge, England og mange andre land, sier Mangset og legger til at det ikke er noen grunn til å tvile på at hele det kulturpolitiske klimaet i Danmark har endret seg mye.

– Populistiske angrep på den etablerte kultureliten er blitt mer legitime enn før.

Norsk fugleperspektiv
Noen beslektede utviklingstrekk kommer til syne også i norsk kulturpolitikk, mener Mangset. Det er blitt økt press i retning av privat finansiering av kulturlivet, selv om de tunge hovedstrukturene består. Han peker på liberaliseringen av bokbransjen som en parallell.

– Derimot ser vi ingen tilsvarende angrep på ”smaksdommernes” makt i norsk kulturpolitisk debatt. Det skyldes dels at Fremskrittspartiet ikke er kommet i posisjon på nasjonalt nivå. De høyrepopulistiske strømningene fanges jo i Danmark dels opp av Venstre, dels av de Konservative. Tilsvarende strømninger har liten grobunn i det norske Høyre, Venstre og Senterpartiet.

– Siden Fremskrittspartiet hittil er "holdt utenfor" i Norge, har høyrepopulismen også fått mindre gjennomslag i kulturpolitikken. I Norge har vi dessuten hatt en ganske sterk sentrum-venstre-orientert distriktspopulistisk strømning i kulturpolitikken. Det kan ha bidratt til å forhindre en høyrepopulistisk bølge hos oss. Dessuten tror jeg at avstanden mellom kulturelite og "folk flest" er større i Danmark enn i Norge. Dermed har det populistiske raseriet mot en "arrogant kulturelite" sterkere grobunn hos dem enn hos oss.

– Hvilke forventinger har du til den nye norske regjeringens kulturpolitikk?

– Jeg regner vel med at hovedlinjene videreføres. De rød-grønne har først og fremst annonsert mer penger, ikke egentlig noen ny kulturpolitisk kurs. Vi har jo også hatt en kulturminister til nå, Valgjerd Svarstad Haugland, som har vært trygt plassert i det kulturpolitiske sentrum. Kursen videre avhenger nok mye av hvem som blir kulturminister. Kulturpolitikk er en såpass marginal sektor at ministerens person kan ha ganske mye å si. Hvis Haga blir kulturminister, er det naturlig å regne med økt prioritering av desentralisering, frivillig arbeid og utenrikskulturpolitikk. Hvis Giske blir kulturminister, er det blant annet – ut ifra hans tidligere utsagn – grunn til å regne med at Norsk kulturråd får mindre "frirom".

Kulturforskning
– Enkelte hevder at norsk forskning om kultur og kulturpolitikk har blir styrket de siste årene, mens den i Danmark går på tomgang? Deler du det synet?

– Bare delvis. Danmark har jo noen helt sentrale kulturpolitikkforskere, slik som Peter Duelund, Dorte Skot-Hansen og Trine Bille. Men det er ikke tvil om at vi, og finnene, har et sterkere og bredere kulturpolitisk forskningsmiljø enn de har i Danmark og Sverige. Forskningsrådet og Kulturrådet har begge spilt en mer aktiv rolle for å stimulere kulturpolitikkforskning i Norge enn i noen av de andre nordiske landene. De norske forskerne selv har også vært flinkere til å bygge nettverk og institusjonaliserte møteplasser.

– Universitetsmiljøene er imidlertid mer på banen i Finland enn i de øvrige nordiske land. Hovedsvakheter i Norge er at universitetene har vært lite aktive og at kulturdepartementet mangler en offensiv strategi, mener Mangset.

Powered by Labrador CMS