På tross av mange nedlagte filialer: – Bibliotekene svekkes ikke

– Det er ingen krise i dansk kulturpolitikk. Brian Mikkelsen er en god minister for folkebibliotekene. Han taler ofte og positivt om dem. Han legger vekt på at bibliotekene får økonomiske midler til å løse sine oppgaver, og han bidrar i en viss grad med penger fra Kulturministeriet, selv om det er kommunene som har ansvaret for bibliotekene.

Av Odd Letnes

Det sier leder for Danmarks Biblioteksforening, Finn Vester. Han er langt fra så skeptisk som Peter Duelund til dagens kulturpolitiske situasjon og mener at for eksempel bibliotekene står overfor en rekke positive muligheter.

– Den sittende danske regjering ønsker mer private penger inn i kulturlivet. På hvilken måte oppleves dette i biblioteksektoren?

– Bibliotekene opplever bare i liten grad å få private penger. Det skjer imidlertid av og til, blant annet i forbindelse med forskjellige brede arrangementer. Kanskje det viktigste ved denne holdningen i regjeringen er at det ikke lenger er tabu for folkebibliotekene å tenke i retning av kontakt med næringslivet.

Mange nedleggelser
Bladet Søndag Aften kunne nylig melde at det har blitt lagt ned et betydelig antall bibliotekfilialer de siste årene. Hva betyr det – en generell svekkelse av bibliotekenes omdømme og plass i samfunnet? Kan dette knyttes til den sittende regjering?

– Flesteparten av de bibliotekfilialene som legges ned, er meget små med noen få timers ukentlig åpningstid. Det betyr ikke en generell svekkelse av bibliotekenes omdømme og posisjon i samfunnet. Enkelte steder kan det nok bety at lokalsamfunnet mister en kulturell møteplass, men beslutninger om nedleggelse er en rent kommunal sak, og har ikke noe med regjeringen å gjøre.

– Bibliotekene, både i Norge og i Danmark, sliter med å være synlige i samfunnet. På hvilken måte kan bibliotekene best synliggjøre seg i en tid hvor det kulturelle opplevelsestilbudet er større enn noen gang?

– Det er vanskelig for bibliotekene å bli godt synlige i samfunnet. Jeg tror det skyldes at bibliotekene oppfattes som noe selvfølgelig, noe som alltid er der. Og bibliotekene er langt på vei de mest populære og best likte av alle offentlige instanser. Det vil si, det er nesten aldri konflikter om bibliotekspørsmål, derfor er heller ikke mediene interessert i å skrive om dem.

Bøker eller elektronikk?
Vester har ved flere anledninger, blant annet i avisen Politiken, vært i diskusjon med Dansk Gyldendals litterære direktør om hva bibliotekene skal satse på. Bøker – eller elektroniske medier og andre kulturelle uttrykksformer. Bøker, mener direktøren.

– Hvem av dere tenker mest kulturpolitisk riktig?

– Jeg mener selvfølgelig at det er jeg som tenker riktig. Det er et gammeldags synspunkt at bibliotekene bare skal låne ut bøker og annet trykt materiale. Det er viktig at bibliotekene gir adgang til kunnskap og kulturelle opplevelser i vid forstand. Men selvfølgelig er bokutlånet stadig en hovedoppgave. Det fremgår også av at 65 prosent av bibliotekenes materialbudsjett går til bøker.

Etter at den såkalte strukturreformen er gjennomført, vil Danmark sitte igjen med en rekke store kommuner. De offentlige bevilgningene vil være i form av rammetilskudd som den kommunale forvaltningen vil kunne bruke til hva den vil – asfalt, sykehus, skole – eller biblioteker. Men Vester frykter ikke at bibliotekene vil bli tapere i en slik utvikling.

– Etter strukturreformen er bibliotekenes økonomiske situasjon ikke prinsipielt endret. Både før og etter reformen får kommunene statlige rammetilskudd som de selv bestemmer hvordan skal brukes. Men reformen kan skape problemer. Reformen vil koste mange penger, og kulturen er et område hvor det ikke er mange lovbestemte krav om hva man skal, eller ikke skal, bruke penger på. Derfor vil det bli mulig å spare ved å svekke bibliotekene.

– Men reformen kan også bli en ny sjanse for bibliotekene. Det arbeides mange steder med tanker om å kombinere offentlig informasjonstjenester og bibliotek i de overflødige rådhusene. Det arbeides også med å etablere kombinerte folke- og skolebiblioteker, slik at det fortsatt kan være bibliotektilbud i de lokalsamfunnene som ikke lenger er sentrum i en kommune.

– Hva ser du på som de største truslene mot et godt dansk bibliotekvesen i årene som kommer?

– Jeg ser ingen stor og overhengende fare for bibliotekene. Men det vil skje forandringer. Danmarks Biblioteksforening arbeider med å styrke bibliotekenes plassering i et globalisert kunnskapssamfunn. På samme måte som i mange andre land er vi i Danmark klar over at vi i fremtiden skal leve av en velutdannet befolkning, og at det er nødvendig å samordne de mange kunnskaps- og informasjonskilder så befolkningen få lettere adgang til dem. Der ser jeg et nytt og stort utviklingspotensial for bibliotekene.