Studentkritikk av bibliotekutdanninga

"Opp Amaryllis! Vakna min lilla!
Vädret är stilla, luften sval!"
(Carl Michael Bellman)

BIBLIOTEKUTDANNING -Vi studenter ser ikke skogen for bare trær. Sammenhengen mellom de ulike delene av bibliotekarstudiet blir ikke synliggjort. Studiet mangler overblikk og visjoner!

Av Chris Erichsen

Det er Kari Frodesen, andreårsstudent ved bibliotekutdanninga i Oslo som sier dette. Nylig kom hun, på sin egen blogg ”Opp Amaryllis” med en utfordring til høgskolen i Oslo, hvor hun bl.a. skriver:

”Dersom det finnes visjoner og overordnede ideer om bibliotek og bibliotekarer ved instituttet, ønsker jeg meg at disse blir synliggjort for studentene og implementert i undervisningen. Dersom slike ikke finnes, ønsker jeg meg en debatt ved skolen for å gi oss felles retning for arbeidet.”

-Hva mener du med dette?

-Jeg mener at et så viktig studium som bibliotekutdanninga – hvor jeg for øvrig trives veldig godt – burde ha en tydeligere overordnet motiverende visjon enn slik det nå framstår. Jeg synes det er altfor håndverksmessig, praktisk orientert. Det var da jeg overvar en forelesning med Jofrid Karner Smidt som malte et levende bilde av hva denne verden består i, at jeg fikk øynene opp og forsto hvor lite vi egentlig får vite om hva det innebærer å være bibliotekar.

-Men da har du jo fått det du etterlyser?

-Det er selvsagt ikke nok at en enkeltperson plutselig står fram med sine visjoner. Dette må gjøres til en integrert del av faget. Det gjøres bl.a. en masse bra forskningsarbeid som vi ikke får noe innblikk i. Den akademiske overbygningen er usynlig. Jeg savner et sterkt, klart og utadvendt studium. Bibliotekarutdanninga burde vært et fyrtårn i bibliotekdebattene og en trendsetter. Da ville den også ha tiltrukket seg flere studenter. I dag er antallet søkere, så vidt jeg forstår, synkende. Mange har bibliotekfaget som andre eller tredje valg. Det er det altfor viktig til å være.

-Er ikke dette bare en avspeiling av den holdningen resten av samfunnet har til bibliotekene?

-Ja og så? Hva har JBI tenkt å gjøre med det? spør Kari Frodesen som selv ikke har gått langs en rett linje inn i bibliotekutdanninga. Hun har bakgrunn bl.a. som leder i data og telebransjene.

-Når man snakker om bibliotekarer, så er det bestandig kompetansen som blir trukket fram. Da må jeg spørre: Hva skal vi med allverdens kompetanse hvis den ikke er aktuell, synlig og etterspørres av samfunnet? Bibliotekutdanninga består av en rekke små og store delfag, men det er som om disse fagene lever i hver sin lille boble. Jeg savner en bedre sammenheng mellom enkeltfagene – i tillegg til klare og tydelige veivalg, slik for eksempel den danske bibliotekhøgskolen har gjort, ved å peke på kunnskapsorganisasjon som selve kjernen i bibliotekfaget. Det kan godt være at vi må ha flere kjerner, men her i Oslo er de altfor diffuse og snakker om at faget er en kombinasjon av mange enkeltelementer og fagområder som kan settes sammen til en helhet.

-Føler du deg representativ for stemningen blant studentene?

-Det engasjementet jeg har møtt i det siste tyder på det. En undersøkelse blant førsteårsstudentene i fjor viste at mange opplever utdanningen som fragmentert. Diskusjoner på gangen denne høsten bekrefter dette inntrykket.

-Men er det ikke litt mye forlangt at helheten skal skinne mot dere med en gang. Er ikke det noe som blir til etter hvert?

– For lærerne er det åpenbart at alt dette henger sammen. For oss er det ikke det. Vi strever med pedagogikk og litteraturanalyse for seg, klassifisering og katalogisering for seg, statistikk og programmering for seg og ser ikke skogen for bare trær. Jeg sier: Vis meg hva jeg kan bli når jeg blir stor! sier Kari Frodesen, vel vitende om at hun allerede har vært ”stor” lenge.

Se også Vi kan bli bedre