Bibliotekrevolusjon?
Av Signy Irene Karlsen
– Det er revolusjonerende at vi tenker såpass stort og fullstendig. At både fag- og folkebiblioteksektoren omfattes og at vi prøver å se bibliotek i en helhet. Vi kaller innholdet en bibliotekreform nettopp fordi det er en såpass sterk satsing, sier avdelingsdirektør i ABM-utvikling Leikny Haga Indergaard.
Kulturminister Trond Giske fikk 25. september overlevert "Bibliotekreform 2014" med undertittel "Norgesbiblioteket – nettverk for kunnskap og kultur" som svar på et oppdrag gitt ABM-utvikling av Kultur- og kirkedepartementet og daværende Utdannings- og forskningsdepartementet 16. juni 2004. I forbindelse med overleveringen kom statsråden også med en aldri så liten budsjettlekkasje til Aftenpostens journalist. På høstens statsbudsjett bevilger Regjeringen 10 millioner kroner ekstra til digitaliseringen av den norske kulturarven. 3 av disse millionene øremerkes det pågående digitaliseringsarbeidet ved Nasjonalbiblioteket, 3 millioner går til Arkivverket, mens "Norsk Ordbok" tilgodeses med 1 million kroner slik at verket kan fullføres til grunnlovsjubileet i 2014. De siste 3 millionene går til ABM-utviklings digitaliseringsarbeid. – I rapporten legges det opp til at de første bevilgningene fra staten kommer i 2008. Nå kommer altså vi med penger allerede ett år tidligere, sa Giske.
Flere bibliotekfolk omtaler Giskes budsjettgave som "et positivt signal", men ti millioner er bare småpenger i forhold til summene ABM-utviklings utredere ber om. Derfra foreslås det 120 millioner ekstra i året til digitalisering av eksisterende innhold. Totalt anbefaler strategiplanen nye statlige midler til norsk biblioteksektor på rundt 350 millioner kroner per år i perioden 2008-2014. Til sammenligning har sektoren i dag et driftsbudsjett på 2,2 milliarder i året. Gjennom beskrivelse av tre strategiske hovedsatsinger underbygges ønsket om mer midler til sektoren: Digitale fellestjenester, en organisatorisk reform og satsing på kompetanse og forskning.
Konsolidering
Utredningen skal nå ut på høring, men reaksjonene så langt tyder på at den er blitt overveiende godt mottatt både i fag- og folkebiblioteksektoren. Mest kontroversiell ute i bibliotekmiljøet er nok som forventet den organisatoriske reformen, og det er da også primært dette aspektet som har blitt grepet tak i av pressen foreløpig. Eksempelvis har fylkesbiblioteksjef Ruth Ørnholt og biblioteksjef Torill Berge begge gitt uttrykk for at de frykter at kommunenes prioriteringer i forbindelse med konsolideringene kan føre til nedleggelser av bibliotekavdelinger.
I Norge er det mange små bibliotek med begrensede ressurser og korte åpningstider. 244 kommuner har mindre enn én fagutdannet bibliotekar i hel stilling. Bare 67 kommuner har folkebibliotek med mer enn fem årsverk. Bibliotekene skal ifølge utredningen slås sammen til større enheter på tvers av kommunale grenser for å kunne tilby bedre tjenester og for å få tilgang til mer kompetanse.
– De små folkebibliotekene fungerer godt som utlånsstasjoner for bøker, men balanserer helt marginalt på hva de har av andre tilbud. Det er ikke mulig for en enslig bibliotekar på et enmannsbibliotek å inneha alle de rollene som kreves av et moderne bibliotek i dag, sier ABM-utviklings Leikny Haga Indergaard.
Minimum 6-8 årsverk i hver enhet må til for å kunne tilby de tjenestene som forventes av framtidens bibliotek, går det fram av utredningen. Dette betyr at bibliotek med færre enn fem årsverk må konsolideres med bibliotek i andre kommuner. Det er imidlertid ikke snakk om nedleggelser.
– Vi vil ikke ha færre bibliotek, men vi vil ha større bibliotek. Vi skal ikke legge ned de små for å samles i de store. De små skal være en del av de store. Noe man oppnår med det er å få større fagmiljø på bibliotekene, noe som igjen tiltrekker seg kompetanse. Over halvparten av folkebibliotekene har i dag ikke faglært personale, og over halvparten har også mindre enn en hel stilling på biblioteket. Da kan vi ikke si at vi er fremtidsrettet. Nyutdannede drar ikke ut i distrikts-Norge for å sitte alene uten et fagmiljø på et enmannsbibliotek, sier Indergaard.
Grete Bergh som har vært prosjektleder for arbeidet med bibliotekutredningen understreker at et sentralt poeng med konsolideringene er at kompetansen i bibliotekene skal styrkes.
– Kravet til kompetanse i folkebibliotekene i dag er knyttet til paragraf 5 i bibliotekloven, altså at biblioteksjefen skal ha fagkompetanse. Det stilles ingen krav til resten av de tilsatte. Her har vi beskrevet den samlede kompetansen som et bibliotek bør ha. Så må man ansette folk ut fra det som trengs. Bibliotekene vil kunne gi et bedre tilbud fordi noen av arbeidsoppgavene kan utføres en gang for et større system. Når det gjelder kompetanse, foreslår vi også helt konkret et kompetanseutviklingsprogram, som kan kombineres med en arbeidssituasjon, sier Bergh.
Norgesbiblioteket
Et sentralt begrep som lanseres allerede i utredningens undertittel, er Norgesbiblioteket. Dette er betegnelsen på et nettverk av bibliotek landet over som bygger på felles verdier, forståelse, regler og avtaler. Både folke-, fag- og skolebibliotek er innslag i dette nettverket. Visjonen er å bygge en infrastruktur slik at gevinstene ved biblioteksamarbeidet kan realiseres fullt ut og komme samfunnet til gode. Noen av de nye elementene som foreslås er en nasjonal boktransportordning som skal kombineres med regionale transportordninger, et norsk digitalt bibliotek og lovfesting av biblioteknettverket. Det er imidlertid ikke snakk om en felles lov for fag- og folkebibliotek, men for elementene som involverer samarbeid om eksempelvis fjernlån.
– I Danmark har de en slik lov allerede, sier Bergh. – Den understreker at bibliotekenes innhold er offentlige ressurser. I Norge ligger det så mange føringer på dette i offentlige utredninger at det egentlig ikke burde være kontroversielt. Men en ting er at bibliotek ønsker å samhandle, en annen er at bibliotekpolitikk også er eventuelle eierinstitusjoners område, så den foreslåtte endring av bibliotekloven er et viktig signal til institusjonene om at bibliotekene er offentlige ressurser, og del av biblioteknettverket og kunnskapsallmenningen.
Med en konsolideringsreform som gir større enheter skapes det rom for utvikling av kompetanse og tjenester. De største bibliotekene fungerer allerede i dag som viktige utviklingsaktører for hele bibliotekmiljøet, noe som er av stor betydning for utvikling og etablering av nye bibliotektjenester. Større bibliotek tenkes å kunne gi grunnlag for mer effektive arbeidsmetoder som vil frigjøre mer tid til utvikling av tjenester og lengre åpningstider.
– Dette blir på en måte et samarbeidslag og et spleiselag, sier Bergh. – Det er jo bibliotekene ute som skal utvikle tjenestene, men ved hjelp av nasjonale midler skal det bli mulig for ABM-utvikling å initiere og stimulere tiltak slik at man får felles nasjonale tjenester. I tillegg ser vi jo for oss at tjenester som Biblioteksvar og Ønskebok og flere til skal kunne finansieres utover det å bare gi prosjektmidler i utviklingsfasen.
– Det blir delt ut prosjektmidler, og når man finner ut hva som fungerer skal det også bli penger til drift. ABM-utvikling skal ha en koordinerende rolle, men skal ikke drive tjenestene selv, sier Indergaard. – For dette er innsatsområder som skal gå i samme retning. Det er ikke snakk om å støtte prosjekter litt her og der, men det er en helhetlig strategi for, og en plan for drift og videreutvikling.
De økte prosjektmidlene som ble forespeilet både i ABM-meldingen og Kulturmeldingen er så langt ikke realisert. Utredningen gjør det klart at gjennomføring av bibliotekreformen er helt avhengig av at det blir bevilget nasjonale midler til de tre målområdene; Økning av prosjektmidlene, stimuleringsmidler til gjennomføring av den organisatoriske reformen og til finansiering av et utvalg nasjonale fellestjenester på det digitale området.
– Når det gjelder presentasjon av disse tjenestene ut til publikum skal vi for det første ha en ABM-portal, sier Indergaard. – Men du må ikke nødvendigvis gå gjennom ABM-portalen for å få tilgang til for eksempel Ønskebok. Hvert bibliotek kan også presentere tjenestene slik de ønsker, eksempelvis på sine hjemmesider. Samtidig som vi skal ha det digitale ABM som den nasjonale satsingen på digitale tjenester i Norge, skal man også kunne komme inn via lokale innganger.
Utredningen anbefaler også nasjonale lisenser av digitale innholdstjenester til Norges befolkning.
– Dette er tenkt som en todelt tjeneste, sier Indergaard. – Noen tjenester kan kjøpes inn til bruk for hele befolkningen, som leksikon, og andre mer faglige tjenester kan tilbys spesialister.
Et program for litteraturformidling er også et av tiltakene som foreslås.
– Vi er selvsagt opptatt av en styrking av formidlingen i bibliotekene, sier Bergh. – Der kommer satsingen på kompetanse inn, at vi skal bli flinkere til å formidle bibliotekenes innhold. Med fokus på barn og unge, men også resten av befolkningen. Ifølge en undersøkelse som ble gjort av Statistisk sentralbyrå, er det svært mange som ikke vet hvilke tjenester de har tilgang til gjennom sitt lokale bibliotek.
Andre tiltak som legges fram i strategiplanen er styrking av innkjøpsordningene, et program for bibliotekbygg, styrking av bibliotektjenestene i fengslene og trådløst høyhastighetsnett i alle bibliotek.
– Vi satser egentlig på det som vi tror kan utvikle bibliotekene og hjelpe kulturminister Trond Giske og Regjeringen når de i Soria Moria-erklæringen sier at de skal satse på folkebibliotek, sier Indergaard. – Og folkebibliotek er et kommunalt ansvarsområde. Da må vi finne tiltak der det faktisk går an å få til en nasjonal satsing som styrker bibliotekene ute i geografien. Dette vil, særlig når det gjelder det digitale, også styrke fag- og forskningsbibliotekene. Spesielt de små som har begrensede ressurser.
– Kjernen i reformen er hvordan vi skal få et nytt og brukerrettet bibliotek. Og et nytt bibliotekbegrep. For biblioteket skal være til stede både på nettet, i forskning og undervisning og i lokalsamfunnet. Det er altså ikke bare folkebibliotek det dreier seg om, men hele bredden. For å få det til må vi satse på sterkere enheter. I 2014 skal biblioteklandskapet være varig endret i forhold til i dag. Dersom man ikke gjør en satsing nå vil utviklingen stagnere, avslutter Indergaard.
Strategier i Bibliotekreform 2014 for realisering av Norgesbiblioteket
Målområde 1: Innhold og tjenester
- Tilby digitalt innhold og nettbaserte tjenester via et digitalt abm-program, et norsk digitalt bibliotek og digital infrastruktur
- Digitalisere viktige innholdsressurser
- Utvikle nye digitale tjenester
- Videreutvikle biblioteket som læringsarena og læringsressurs
- Videreutvikle kultur- og litteraturformidlingen i bibliotekene
- Styrke bibliotekene som bidragsytere til inkludering, integrering og kulturelt mangfold
- Styrke bibliotektjenestene i fengslene
Målområde 2: Struktur og organisering
- Styrke og utvikle de organisatoriske enhetene i Norgesbiblioteket
- Videreutvikle det fysiske biblioteket
- Utvikle et brukerorientert og samarbeidende Norgesbibliotek
- Utvikle redskaper og metoder til evaluering og kvalitetsheving av virksomheten i bibliotekene
Målområde 3: Kompetanse og forskning
- Fornye den samlede kompetansen i biblioteksektoren
- Støtte faglig utvikling og kunnskapsdeling på tvers av og innenfor de ulike bibliotekfaglige områdene, og som abm-samarbeid
Mer til fengselsbibliotek
Også Justisminister Knut Storberget kunne komme med en hyggelig bibliotekrelatert budsjettlekkasje et par dager før Statsbudsjettet ble lagt fram. Regjeringen vil øke bevilgningene til fengselsbibliotek med 2,5 millioner kroner. Ifølge bibliotekutredningen skal alle fengsler med mer enn 25 innsatte ha eget bibliotek eller fullgode bibliotektjenester dekket på annen måte, og det skal være iverksatt utprøving av alternative bibliotektjenester i de minste fengslene uten bibliotek innen 2009. Utredningen ber om tilleggsmidler på 8 millioner kroner i året for å gjennomføre disse tiltakene.
Kampen om paragraf 5 ikke over
Jeg er positiv til den vinklingen kompetanseperspektivet har fått i bibliotekutredningen. Det legges opp til store strukturelle endringer, som krever en plan for kompetansetilfang for bibliotekarer. Dette tar utredningen på alvor. I Bibliotekarforbundet vil vi være veldig opptatt av loven og krav til bibliotekfaglig kompetanse i folkebibliotekene framover. Det kan være naturlig å se på en ny form for kompetansekrav i forbindelse med de forespeilede strukturendringene i sektoren. Men det er ingenting i utredningen som tilsier at formelle krav ikke trengs lenger, og det vil være naturlig å formalisere dette gjennom en eventuell ny lov. Den finske modellen har eksempelvis et slikt kompetansekrav innebygget. Inntil dette er på plass vil vi fremdeles stå på barrikadene for å bevare paragraf 5.
Monica Deildok , leder i Bibliotekarforbundet (BF)
Savner det europeiske perspektivet
Fra mitt ståsted er det noe oppsiktsvekkende hvor lite utredningen gjennomsyres av det europeiske digitale prosjekt. Det blir nevnt noen steder nærmest i forbifarten at Norge "må følge tett" arbeidet i EU – jfr. prosjektet European Digital Library (EDL) – som er en videreføring av TEL (The European Library). Heldigvis er Nasjonalbiblioteket faktisk med i prosjektet.
Digitaliseringspolicies, metadatastandarder, digital bevaring, digital lisenshåndtering og utviklingen av søke- og andre digitale brukertjenester kan ikke vurderes i en ensidig nasjonal kontekst – men må sees i et klart europeisk perspektiv. Norske bibliotekers innholdsressurser er og blir en viktig brikke i et (digitalt) kunnskapssamfunn – et kunnskapssamfunn som ikke er nasjonalt men europeisk eller endatil globalt. Brukerne er ikke bare nasjonale – på samme måte som utdanning og forskning neppe kan betraktes som nasjonalt avgrensede domener lenger.
De kraftfulle europeiske initiativer til å gjøre vår felles-europeiske kultur- og kunnskapsarv mer digitalt tilgjengelig og brukt, burde etter mitt syn i enda større grad vært rammer og strategiske imperativer for en slik utredning om norske bibliotekers framtid.
Gjermund Lanestedt
National Contact Point for eContentplus, Norway
Positiv eller ikke?
Mer treffende vil jeg si at jeg er avventende til de store beløp som forventes bevilget. Får håpe i det minste at NB får noen penger til digitalisering. Giskes budsjettlekkasje på 3 mill var ikke rare greiene i forhold til forventet beløp på 120 mill årlig. Vi får kalle det et positivt signal.
Men jeg finner 1,5 spalte med særdeles interessante tanker om det "konsoliderte" bibliotek på s. 217 i del II. Sånn passelig beskrevet slik at man ikke henger seg opp i detaljer. Jeg mener at denne ideen bør være det som miljøet og ABM-U burde fronte.
Man forutsetter styrking med driftsmidler, men høgskolesektoren har erfaring med at det går uten. Tvert imot var det nok forventet en viss inntjening/effektivisering. Høgskolereformen var en slik konsolidering av høgskolebibliotekene hvor nærmere 100 enheter ble til 26. Ved HiO alene forsvant over 20 bibliotek inn i ett eneste. Realiseringen av dette har skjedd både rent fysisk ved samlokalisering og organisatorisk ved felles ledelse av fysisk atskilte bibliotek samt tydeligere og høyere organisatorisk plassering i moderinstitusjonene. En av gevinstene: større faglig miljø og institusjonell synlighet.
Varianter av dette bør også fungere for folkebibliotekene, kanskje i kombinasjon med en forsterkning av mobile tjenester?
Hans Martin Fagerli
Høgskolen i Oslo
Må satse bredt
Utredningen Bibliotekreform 2014 gir etter en rask gjennomblaing et tungt, faktaspekket og imponerende inntrykk. Også når jeg dykker ned på detaljnivå innen mine spesialområder open access, institusjonelle åpne arkiv og medisinsk bibliotekvirksomhet gir rapporten et grundig inntrykk.
Jeg er prosjektleder for NORA (se: www.openaccess.no). NORA-prosjektet er et av de satsningsområder som nevnes i utredningen. NORA-prosjektet ønsker selvfølgelig å understreke viktigheten av at den vitenskapelige informasjon som produseres i dag gjøres fritt tilgjengelig for alle i åpne institusjonelle arkiv.
Utredningen har mange forslag som spenner bredt. Generelt er det nå viktig at man ikke bare fokuserer på et område, uten at man satser på å levere resultater innen flest mulig områder.
Arne Jakobsson
Bibliotek for medisin og helsefag
Brukermakt 2.0
For bibliotekene innebærer Bibliotek 2.0 en industriell revolusjon i miniatyr – altså en dyp sosial endring drevet fram av teknologiske krefter. Bibliotekutredningen legger stor vekt på betydningen av ny teknologi, og har et eget lite avsnitt om Bibliotek 2.0.
Det som står der, på s. 116-117 i hovedrapporten, er meget radikalt, hvis det tas på alvor:
Bibliotekenes tjenester bør tilpasses … slik at brukerne på egenhånd kan søke, bruke og utnytte de digitale ressursene. Bibliotekene må … utvikle tilbud tilpasset de nye sosiale arenaene som dukker opp.
Bibliotekene må i framtiden profilere seg ved å gå i dialog med, og integreres i andre webapplikasjoner og tjenester, også i læringsplattformene i utdanningssektoren.
Dette perspektivet er i ferd med å vinne fram internasjonalt. Det er ikke et samlingsperspektiv, men et praksisperspektiv. Det er den faktiske etterspørselen – brukernes virksomhet “der ute” – som står i sentrum. Biblioteket oppsøker brukeren i hennes praktiske hverdag.
Via nettet vil bibliotekene – og også arkiv, museer, læresteder, institusjonsarkiver, kartverk osv. – levere standardiserte komponenter til brukernære tjenester og portaler. Vi blir digitale underleverandører.
Slik jeg oppfatter utredningen, uttrykker den dels et samlingsperspektiv og dels et formidlingsperspektiv. Kulturarven skal forvaltes, vernes og digitaliseres. Men kultur og kunnskap skal også bringes ut til folket.
Av og til står bibliotekene i sentrum – og av og til hele ABM-sektoren. Men brukernes livsverden – slik de selv opplever den – er ofte fraværende. Utredningen er skrevet av leverandører – og solid forankret i leverandørenes perspektiv.
Jeg tror imidlertid dette vil forandre seg ganske raskt. Web 2.0 innebærer et skifte av definisjonsmakt. Både bibliotek, arkiv og museer vil oppleve en kamp om brukernes gunst og oppmerksomhet.
Forbrukermakt heter det i markedsøkonomien. Brukermakt kan det hete i bibliotekenes miljøer. Et annet ord for det samme er etterspørselsstyring.
Det er ikke nødvendig å utrede maktskiftet. Den nye holdningen tvinger seg fram gjennom mange små skritt. Bibliotekene befinner seg i samme gyngende båt som helsevesenet, skolene og lærestedene – selv om de nye betingelsene bare så vidt blir antydet i utredningen.
Tord Høivik
Høgskolen i Oslo
NDB må prioriteres
Jeg synes Bibliotekreform 2014 har mye positivt og mener at dersom den blir gjennomført vil det løfte bibliotekene opp på et akseptabelt nivå. Den kommer med gledelig mange gode forslag.
Jeg er opptatt av at bibliotekene både skal være læringssentre med vekt på kunnskap OG kultur- og litteraturarenaer. Videre er jeg opptatt av at bibliotekene skal være sentrale og oppdaterte steder på nettet samtidig som de fysiske bibliotekene utvikles til viktige sted både for kultur, opplevelse, møtested og kunnskaps/læringssted. De fysiske bibliotekene er videre viktige for å motvirke de digitale skiller som vi opplever i samfunnet, og som helt sikkert vil fortsette. Bibliotekene får en rolle i å gi alle tilgang til oppdatert IKT-utstyr og til veiledning i både å bruke det og i å søke og finne relevant informasjon
Norsk digitalt bibliotek må realiseres. Dette har nå vært et prosjekt altfor lenge og må prioriteres framfor andre digitale prosjekter. Mye er gjort innen prosjektet, men et løft for å få midler nok til å få det i drift og ut til alle, er nå nødvendig. Norsk Bibliotekforening har drevet lobbyvirksomhet for NDB, både i stortingskomiteer og i departementer.
Lokalene/bibliotekbyggene må revitaliseres, både nybygg og ombygging/modernisering er nødvendig.
Jeg er også opptatt av at bibliotekene som politisk prosjekt og at de skal styres politisk, og det må vi se nøye på i det som kalles konsolidering.
Anne Hustad
Leder, Norsk bibliotekforening
