Vennligst informer troppene umiddelbart om at all kommunikasjon er brutt sammen

Oppe på busskuret ved slottsparken ligger det en Nokia 6310. Eller så er det en Nokia 6310i. For- og bakdekselet er frosset fast i isen hver for seg, og litt lenger borte ligger batteriet. Det har vært kaldt og varmt og kaldt. Plastdelene har smeltet litt ned gjennom isen og frosset fast igjen. Når vi lener oss mot skurveggen og puster frostrøyk opp ser vi kanskje et sjeldent SAS-fly gjennom busskurglasset og den ubrukelige skjermen. Vi lurer på hva som får noen til å kaste mobil oppå busskur fra fly. Kanskje den kom fra et vindu i tredje etasje, kastet i blind voldlyst av en som satt på internett og som nettopp hadde bestilt en nyere modell og som bare hadde det gøy med å prøve å treffe et tilfeldig blindt mobiltelefonvoldoffer som tilfeldigvis sto her og ventet på bussen, men som ble reddet fra en stygg mobiltrepanering av busskurtaket.

Hvis vi hadde giddet kunne vi ha sjekket om simkortet var borte. Beviset på overlagt mobiltelefonkastevold. Noen ganger snakker vi om at vi skal kaste telefonen i en elv eller sjøen eller noe når vi er forbanna og slår opp med kjærestene våre. Vi lurer på hvilken lyd han vil høre når telefonen lander i det mørke vannet. Vi kaster ikke telefonene i ergrelse opp på nærmeste busskur. For hva med de søte bildene som vi tok på jentefesten i november og som vi ikke har klart å få over på PC-en ennå fordi bluetooth faktisk ikke virker. Og hva med den meldingen som søstersen sendte fra sykehuset da hun nettopp hadde fått sin første baby, og som har fulgt med helt siden Motorolaen som var på størrelse med John Holmes-dildo, og som manuelt måtte tastes inn igjen i meldingsregisteret på de to neste mobilene fordi det var før simkortet taklet å bli overført.

Noen skriver av alle mobilmeldingene sine og lagrer dem i et Word-dokument. Men ikke vi. Så det skal være viktig dersom man skal gi slipp på alt det der. En viktig anledning. Vi skal kaste mobilene våre på sjøen i veloverveid raseri når vi blir slått opp med. Vi lurer på hvordan lyd det blir i den andre enden når telefonen treffer vannflaten og synker kledelig ned under Aker Brygge. Mens vi spiser reker på bryggekanten og griner delikat på skuldrene til hverandre skal det komme umiskjennelige og hånlige vi gidder ikke snakke mer med noen på en telefon der vi har snakket med DEG-ploppelyder ut av røret på den andre siden. Men det er om sommeren når vi ikke er sånn kalde som dette. Tidlig på sommeren når vi må røyke Marlboro Lights for å se pusten vår og kan få oss nye kjærester mens vi sitter på bryggekanten og ser trist uimotståelige ut. Nå syns vi det er for kaldt for nye venner. I bruksanvisningen står det at mobilen ikke tåler temperatursvingninger. Vi legger den innenfor boblejakka i lomma på skjorta sånn at kroppsvarmen forhindrer kontakt med minusgradene utenfor. Når det ringer vibrerer den mot brystvorta.