Biblioteket som møteplass – viktig for brukerne, men hva med ikke-brukerne?

professorn 11
Publisert Sist oppdatert

Tallene bekrefter at for brukerne fungerer biblioteket som en viktig og variert møteplass for både høyintensive og lavintensive møter. Men det er utfordringer. At vurderingen av bibliotekets betydning som møteplass synker så vidt kraftig når vi går fra brukere til ikke brukere, kan tyde på at ikke-bruksverdien – verdien av selve det å ha et bibliotek i lokalsamfunnet – ikke er så høy.

 

Tallene bekrefter at for brukerne fungerer biblioteket som en viktig og variert møteplass for både høyintensive og lavintensive møter. Men det er utfordringer. At vurderingen av bibliotekets betydning som møteplass synker så vidt kraftig når vi går fra brukere til ikke brukere, kan tyde på at ikke-bruksverdien – verdien av selve det å ha et bibliotek i lokalsamfunnet – ikke er så høy.

Den første søndagen i november var min kone og jeg på utstillingen Hode ved hode i Munchmuseet. På veien dit la vi veien om Deichmanske biblioteks filial på Tøyen. Der var det et yrende liv. Småbarnsfamilier, unge mennesker og brukere som representerte de fleste kulturelle og etniske grupper i bydelen, var representert. Den eneste gruppen vi savnet, var den vi selv tilhører – de på 60 år og mer. Derfra gikk vi til Munchmuseet. Livet der var ikke noe mindre yrende enn på biblioteket. I kafeen var hvert eneste bord og bortimot hver eneste stol opptatt. Det var kø for å kjøpe billetter og lang kø for å komme gjennom sikkerhetskontrollen til utstillingen. Men sammensetningen av de besøkende var litt annerledes. Det flerkulturelle innslaget var langt på vei fraværende. Og som 67-åring følte jeg meg nok mindre ensom på Munchmuseet enn jeg gjorde på biblioteket. Men både biblioteket og museet blir åpenbart tatt i bruk av bydelens og byens innbyggere. Jeg tror ikke det kan være tvil om at bibliotekfilialen og museet denne søndagen var de to viktigste møteplassene i bydelen. Det er sikkert tilfellet de fleste andre lørdager og søndager også.

Men hva sier tallene om den betydningen bibliotekene har som møteplasser? I surveyen som nylig er gjennomført i forskningsprosjektet Almpub, ble respondentene bedt om å vurdere viktigheten av ulike møteplasser i lokalsamfunnet med en skala fra 0 til 10, der 0 betyr svært lite viktig og 10 betyr svært viktig. Møteplassen de ble bedt om å ta standpunkt til, var:

– Parker, torg og andre samlingsplasser.

– Idrettsplasser og andre treningsfasiliteter

– Folkebiblioteket

– Samfunnshus/kulturhus

– Teater/kino

– Puber og kafeer

– Muséer

– Butikker, kjøpesenter

– Kirker og andre religiøse forsamlingshus

– Skolen

I hele materialet fra alle de seks landene i prosjektet er det kjøpesenteret som ses på som den viktigste møteplassen med en gjennomsnittsskåre på 7,1, fulgt av den lokale puben eller kafeen (6.6), skolen (6.4) og idrettsplassen (6.3). Folkebiblioteket, samfunnshus/kulturhus og den lokale kinoen kommer litt etter og har alle nesten identisk skåre på 5,6/5,7. Museene har en skåre på 4,8.

Ser vi på forskjellene mellom landene som inngår i undersøkelsen, er biblioteket viktigere som møteplass i de tre nordiske landene enn i de øvrige. I de nordiske landene varierer gjennom­snittsskåren for bibliotek fra 5,6 (Danmark) til 6,2 (Sverige), mens for eksempel Tyskland og Sveits har ganske like skårer på 4,7/4.8 for bibliotekets betydning som møteplass, altså litt mindre enn middels viktig. Sverige ligger på topp. Der vurderes ikke biblioteket som så mye mindre viktig enn torg og parker (6.4), idrettsplasser (6,5) og den lokale puben (6,7). De norske respondentene gir biblioteket en gjennomsnittskåre på 5,9. Som vi så i forrige nummer av Bok og Bibliotek: Det sterke fokuset vi på fagfeltet og i bibliotekpolitikken har hatt på møteplassfunksjonen, ser ikke uten videre ut til å ha slått ut i folks vurdering av denne funksjonens betydning. Dette endrer seg imidlertid når vi ser på hvordan de som er bibliotekbrukere, vurderer betydningen av biblioteket som møteplass. at viktigheten av alle møteplassene øker når vi bare tar for oss bibliotekbrukerne. Ser vi bare på de tre nordiske landa, har det lokale folkebiblioteket en skåre på 3,7 i Danmark, 4,7 i Sverige og 4,3 i Norge blant ikke-brukerne – dvs. det ses som under middels viktig.

Men om vi bare ser på dem som har brukt biblioteket minst en gang eller oftere siste år, øker vurderingen av bibliotekets betydning som møteplass til 6,3 i Danmark, 6,9 i Sverige og 6,8 i Norge. Det er ganske kraftige utslag. I Sverige ses folkebiblioteket som den sjette viktigste møteplassen av de ti som respondentene skulle ta standpunkt til når vi ser på hele utvalget. Blant ikke-brukerne kommer biblioteket på åttende plass, mens brukerne rangerer biblioteket som den fjerde viktigste møteplassen, bare marginalt etter den lokale skolen og den lokale puben men foran torg og parker og idrettsanlegg. I Norge slår ikke bruk/ikke-bruk så mye ut i rangeringen av bibliotekets rolle som møteplass. Biblioteket rangeres som den åttende viktigste møteplassen både i materialet som helhet og blant ikke-brukerne. Ser vi bare på brukerne, går biblioteket opp til syvende plass – altså ikke et veldig sterkt utslag. Men gjennomsnittsskåren øker som vi så betydelig, og avstanden i gjennomsnittsskåre opp til torg og parker, idrettsplasser og treningsfasiliteter og kino er marginal. I praksis vurderes disse som omtrent like viktige blant brukerne av bibliotek.

Vi spurte også respondentene våre om hvordan de mener digitaliseringen har påvirket bibliotekenes og museenes betydning som møteplasser. Er de blitt mindre viktige enn før, er betydningen omtrent som den har vært eller er de blitt viktigere? For bibliotekenes vedkommende er det i hele materialet 48 prosent som mener at de er blitt mindre viktige, mens 42 prosent mener bibliotekene har omtrent samme betydning som tidligere. Et mindretall på 10 prosent mener at bibliotekene er blitt viktigere. Museene kommer adskillig bedre ut her. Bare 24 prosent mener at de er blitt mindre viktige, mens 65 prosent mener de har samme betydning som før og 11 prosent mener de er blitt viktigere. Det er noen forskjeller mellom landa i undersøkelsen. Norge er det landet der bibliotekene kommer best ut. 41 prosent i det norske utvalget mener bibliotekene er blitt mindre viktige mens 15 prosent mener de er blitt viktigere som møteplasser som følge av digitaliseringen.

Sammenligner vi de nordiske landa, er tallene for Danmarks vedkommende omtrent helt identiske med dem vi finner for hele utvalget i alle de seks deltakerlanda. Sverige framstår som mer polarisert: 50 prosent i det svenske utvalget mener bibliotekene er blitt mindre viktige mot 41 i Norge. Samtidig mener en nesten like høy andel som i det norske materialet – 14 prosent – at bibliotekene er blitt en viktigere møteplass som følge av digitaliseringen.

Ser vi bare på brukerne, reduseres andelen i hele materialet som mener biblioteket er blitt mindre viktig fra 48 til 40, mens andelen som mener biblioteket er blitt viktigere, øker fra 10 til 13. I de to landa der vi finner den høyeste andelen som mener at biblioteket er blitt mindre viktig – Ungarn og Sveits – har ikke bruk/ikke-bruk så stor effekt. Andelen som mener at biblioteket er blitt viktigere, er for eksempel 6 prosent i det ungarske materialet både blant brukere og ikke brukere. I Tyskland, Sverige, Norge og Danmark er forskjellen mellom brukere og ikke-brukere sterkere. Igjen er det i det norske utvalget at bibliotekene kommer best ut.

Blant de norske brukerne er det 33 prosent som mener biblioteket er blitt mindre viktig mens 20 prosent mener biblioteket har blitt viktigere som møteplass.

Det kan altså se ut som om møteplasstenkningen har festet seg blant de norske bibliotekbrukerne.

Ser vi på hvordan brukerne faktisk tar biblioteket i bruk som møteplass, får vi bekreftet funnene fra PLACE-prosjektet: Folkebiblioteket fungerer som en variert møteplass. Folk går på arrangement, støter på naboer og venner, kommer i snakk med ukjente osv. Da vi i den første PLACE-surveyen i 2007 fant at nesten hver tredje bruker hadde kommet i snakk med ukjente, tvilte både vi og mange andre på tallene. Kanskje skyldtes det at vi ikke hadde gitt noen tidsavgrensning, men bare spurt om de kunne huske å ha kommet i snakk med ukjente? I den neste undersøkelsen i 2011 la vi derfor inn en tidsavgrensning. Den høye andelen som oppga å ha kommet i snakk med ukjente holdt seg, og svært mange av disse igjen oppga å ha kommet i snakk med mennesker annerledes enn dem selv med hensyn til for eksempel kulturell og etnisk tilhørighet. Årets survey bekrefter funnene fra 2007 og 2011.

Det er interessant hvor likt biblioteket fungerer som møteplass i de ulike landa. I Norge er det for eksempel 39 prosent av respondentene som oppgir å ha kommet i snakk med ukjente mens 24 prosent har kommet i snakk med mennesker med en annen bakgrunn. I det svenske materialet er tallene henholdsvis 40 og 27, i det danske 35 og 30 og i det tyske 35 og 19. Det samme gjelder de andre typene av møter og bruk av biblioteket som en institusjon for offentlighet. Blant de norske bibliotekbrukerne er det for eksempel 28 prosent som har vært på møter og arrangement i biblioteket – opp fra 14 prosent i 2007. 25 prosent av svenskene har vært på møter i biblioteket, 30 prosent av danskene og 33 prosent av de tyske brukerne. 32 prosent (Norge), 34 prosent (Sverige), 23 prosent (Danmark) og 26 prosent (Tyskland) oppgir at biblioteket har fungert som en kanal til andre aktiviteter og møteplasser i lokalsamfunnet. Andelen som oppgir å ha gått på biblioteket med kolleger, venner eller familie i forbindelse med et felles prosjekt eller en felles interesse ligger rundt 25 prosent i alle landa.

I tillegg til den høye andelen som har vært på møter i biblioteket, er en viktig indikator på biblioteket som offentlighetsinstitusjon de høye andelene som oppgir at de har brukt biblioteket til å sette seg inn i samfunnsspørsmål de er interessert i. Det gjelder hver femte bruker i Norge og Danmark, hver fjerde i Tyskland og hver tredje i Sverige. Slik kunne vi fortsette.

Tallene bekrefter at for brukerne fungerer biblioteket som en viktig og variert møteplass for både høyintensive og lavintensive møter. Men det er utfordringer. At vurderingen av bibliotekets betydning som møteplass synker så vidt kraftig når vi går fra brukere til ikke brukere, kan tyde på at ikke-bruksverdien – verdien av selve det å ha et bibliotek i lokalsamfunnet – ikke er så høy.

– Av professor Ragnar Audunson, Høgskolen i Oslo og Akershus, avd. ABI

 

Powered by Labrador CMS